- Jeg forstår usikkerheten

En eventuell fusjon med HIST eller andre høyskoler skal ikke endre fordelingen i tid som faggruppene på NTNU har mellom utdanning og forskning, skriver Gunnar Bovim i dette leserinnlegget.

NTNU-rektor Gunnar Bovim mener det er viktig å finne ut av muligheter og trusler ved å beholde dagens struktur, og ved eventuelle fusjoner.
Publisert Sist oppdatert

Jeg vil aller først takke Tim Torvatn for at han engasjerer seg i debatten om fordeler og ulemper ved en eventuell fusjon. Torvatn etterlyser en garanti for at fusjonsprosessen ikke medfører endrede betingelser for NTNU-ansatte. Han løfter frem viktige spørsmål og tanker som helt sikkert deles av flere ansatte på NTNU. Det er viktig å finne ut av muligheter og trusler ved å forbli som vi er, og ved eventuelle fusjoner.

LES OGSÅ TIM TORVATNS KRONIKK: - Sammenslåing er et høyrisikoprosjekt

I dag er det stor fleksibilitet i fordeling av tid til forskning og utdanning for den enkelte vitenskapelig ansatte. Medarbeidersamtaler og løpende dialog mellom vitenskapelig ansatte og nærmeste ledere er viktige verktøy i dette arbeidet. Snarere enn å ha fokus på hvordan fordelingen ser ut på individnivå er det viktigere å påse at faggrupper får omtrent lik fordeling av utdanning og forskning, og at professorene i størst mulig grad får gjøre det de er best til. Dette er å utnytte våre menneskelige ressurser på en best mulig måte, til beste for studentene våre og samfunnsoppdraget.

En eventuell fusjon med HIST eller andre skal ikke endre dette.

Det er også viktig å huske på at å drive med forskning er ikke et ansattgode, men en av NTNUs kjerneoppgaver, hvor vi hele tiden etterstreber forbedring i kvalitet og volum. Som hovedregel skal alle ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger både undervise og forske. Dette er et viktig fundament i prinsippet om forskningsbasert undervisning. Blandingsforholdet mellom disse to aktivitetene er heller ikke i dag hugget i stein: 50/50, felles for alle, og til enhver tid. Det finnes medarbeidere som foretrekker å undervise en periode, det finnes utmerkede forskere som har et stort pedagogisk utviklingsbehov, og det finnes medarbeidere som leverer mer enn gjennomsnittet på begge områder. Hos mange institutt vil både forskning og undervisning tjene på at man benytter seg av denne fleksibiliteten i større grad enn det som er praksis i dag. Det gjelder uansett om NTNU forblir som vi er, eller fusjonerer med noen andre.

Økonomiske forutsetninger er en svært viktig dimensjon når NTNU sitt styre skal vurdere ulike alternative fusjonsmodeller. Dette vil bli tatt opp i styresaken i november. Jeg kan forstå usikkerheten som Torvatn er inne på. Budsjettrenden de seneste årene har vært i retning av utjevning mellom høyskoler og universitet. Det vil imidlertid ikke være aktuelt å svekke NTNU- miljøenes forsknings- og utdanningsevne ved en fusjon. Tvert imot, en eventuell fusjon skal gjøres på basis av faglige fordeler, ikke ulemper.