- Vi kan bli førende nasjonalt og internasjonalt i lærerutdanning

Kari Hag skriver i Universitetsavisa (kommentar under artikkelen) at NTNU og HiST har store og sterke lærerutdanninger som hver for seg fungerer godt. Hvert fagmiljø vil tjene på at det fortsetter slik, sier hun. I dag er det mange varianter av lærerutdanninger i Trondheim, både ved NTNU og HiST. Kari Hag nevner et par eksempler. Det er greit å minne hverandre på hvordan totalbildet ser ut, før man drar konklusjoner.

NTNU har følgende lærerutdanninger, og relaterte utdanninger nært knyttet til lærerprofesjonen:

 Lektorutdanning: ( integrert 5-årig masterutdanning med fag-, pedagogikk og fagdidaktisk løp utviklet siste 10 år), gir undervisningskompetanse i ungdomsskole og videregående (studiespesialisering)

Praktisk pedagogisk utdanning (PPU): (60 studiepoeng pedagogisk og fagdidaktisk løp), kombineres med 5-årig fagrelatert master, gir undervisningskompetanse i ungdomsskole og videregående (studiespesialisering)

Yrkesfaglærerutdanning: (integrert bachelorutdanning med fag-, pedagogikk og fagdidaktisk løp), gir undervisningskompetanse i videregående skole (yrkesfag).

Fag- og yrkesdidatikk og lærerprofesjon (2-årig masterprogram), rettet mot kandidater med allmennlærer- eller grunnskolelærerutdanning

Pedagogikk og spesialpedagogikk (2-årig masterprogram), avhengig av bachelor bakgrunn (som kan være grunnskoleutdanning) kan dette en spesialisert lærerutdanning

Doktorgradsutdanning: Ph.d. i Pedagogikk og Ph.d i Profesjonsforskning med innretning mot lærerutdanning og skole

Etter- og videre utdanning (studiepoenggivende «pakker» som gir økt realfag, språk, skoleledelse, rådgivning- og veiledning kompetanse), kalt Kompis.

HiST har følgende:

Grunnskolelærer (1.-7. klassetrinn, barneskole) nå fireårig, to studieretninger, en med realfag

Grunnskolelærer (5.-10 klassetrinn, barne- og ungdomsskole) nå fireårig, to studieretninger, en med realfag

Yrkesfaglærerutdanning, felles program med NTNU

Masterutdanning 2-årig, i matematikk- og norsk didaktikk, og spesialpedagogikk (i samarbeid med NTNU)

Etter- og videre utdanning

Oversikten viser at både NTNU og HiST gir utdanninger til ungdomstrinnet. Programmene har ulike tilnærminger som det kan være gode grunner for, men likevel er det naturlig å spørre om et bedre samarbeid kunne ha utviklet utdanningene ytterligere og hvor det beste fra hver kultur blir utnyttet. Yrkesfagutdanning er allerede et felles program mellom NTNU og HiST som ville vært enklere å håndtere om det var en institusjon som ledet dette. De 2-årige pedagogiske og didaktiske masterprogrammene finnes på begge institusjoner. Her er også tilnærmingen ulik, men hvor samme spørsmål må stilles. Etter- og videreutdanning er viktig framover i en tid hvor vi vil se stor mangel på kvalifiserte lærere. Hensiktsmessig arbeidsdeling og felles løft framover vil være en fordel.

Sett fra en faglærer- eller en studieprogramleders ståsted så kan det se greit ut at dette foregår på to uavhengige institusjoner som samarbeider. Men jeg kan ikke unngå å si at sett fra en institusjonsleders ståsted er det ikke vanskelig å peke på områder hvor vi burde samarbeide tettere og bedre, og hvor dette enklere gjøres innenfor en institusjon. Det er IKKE dermed sagt at alle utdanningene skal bli like. Særpreget og kvalitetene med hver enkelt bør tas vare på, og vi vet vi har mye å lære av hverandre. Ser vi på NTNU innad i dag er det store ulikheter i måten å bygge opp studieprogram på, både faglig, pedagogisk og kulturelt. Utdanningsledelsen på institutt, fakultet og sentralt ved NTNU ser hele tiden etter muligheter å lære av hverandre, bli bedre sammen. Prorektors dialogmøter ved alle fakultetene i desember og januar hadde dette temaet på agendaen.

Jeg vil hevde at vår lektorutdanning er en suksess fordi den har utviklet seg i en tverrfaglig institusjon. Utdanningen kan bli bedre. Kobling til praksisfeltet er nå styrket i ny rammeplanen. Vi er to institusjoner som er på den samme praksisarena. Det er utfordrende.

En av de store utfordringene er utdanning av lærere til yrkesfaglig studieretning på videregående. Her har vi allerede et felles bachelorprogram, men like fullt vil det være behov for å se denne utdanningen i en sammenheng med de andre lærerutdanningene. Norge har en stor utfordring med kompetente lærere i videregående skole, spesielt i yrkesfag.

Mange fagmiljø, særlig innenfor didaktikk er i dag små og sårbare. En sammenslåing vil gi større fagmiljø som er robuste med tanke på både forskning og undervisning. Begge institusjonene har pedagogiske miljøer som kan dra tettere veksler på hverandre.

Både NTNU og HiST har et meget viktig samfunnsoppdrag i å forbedre og utvikle lærerutdanningene i tråd med regjeringens 7-punkts plan. Grunnskolelærerutdanningene skal løftes til masternivå i 2017. Det vil være en unik mulighet for Trondheim å utvikle disse nye lærerutdanningene, med den bredde og erfaring vi samlet sitter med i dag. En institusjon vil gjøre det bedre enn to uavhengige. Vi kan bli førende nasjonalt og internasjonalt i lærerutdanning.