Ti gode råd til rektor

"Overkjøringen av de ansatte i styret og mistanken om manglende faglig styrte endringer kan skade tilliten som er helt nødvendig i institusjonen. Dette kan repareres, men det krever stor vilje fra ledelsen om nettopp å gjøre det. Jeg er i tvil om denne er til stede", skriver sosiologiprofessor Aksel Tjora.
Rektor forklarer og forklarer. Her får han 10 gode råd fra en som vil NTNU det beste. 
        
            (Foto: Kristoffer Furberg)

Rektor forklarer og forklarer. Her får han 10 gode råd fra en som vil NTNU det beste.  Foto: Kristoffer Furberg

Prosessene knyttet til fusjon og samlokalisering løper nå som nesten-usynlige uregjerlige hingster gjennom NTNU, sett fra oss ”menige” ansattes ståsted. Vi kjenner lukta og lufttrykket fra dem, men er litt usikre på hva de gjør og hva de vil. Det er ikke en optimal situasjon. De ansatte har blitt nedstemt i NTNU’s styre, og som en reveenke har rektor akseptert ”ut å gå for gode råd” fra frierne fra Gjøvik, Ålesund og HiST, men avslått gode råd fra egne ansatte. Dette legger et dårlig grunnlag for entusiasme gjennom organisasjonen.

La meg si først som sist at jeg selv er positiv til endringer ved NTNU dersom det kan bidra til styrking av fagmiljøene, og likeledes skeptisk til endringer som ikke styrker forskning og undervisning, men som drives av helt andre krefter enn de faglige (kronikk også publisert i Adressa) Jeg bedriver forskning om organisering og prosesser knyttet til (sosiale og fysiske) fellesskap, og betrakter egen organisasjon fra et faglig ståsted i tillegg til å være forkjemper for gode rammer for faglighet i sektoren. Jeg vil i her komme med noen begrunnede råd til rektor ut fra egne observasjoner den siste tiden.

Forskerne er kosmopolitter

Kjerneaktivitetene forskning og undervisning må gis en tydeligere plass i diskusjonene om NTNU’s framtid. Sosiologen Alvin Gouldner publiserte allerede i 1957 en analyse av hvordan universitetenes vitenskapelig ansatte identifiserte seg med fag og disiplin (det han kalte kosmopolitanisme), heller enn til lokal tilhørighet. Denne faglige orienteringen innebærer blant annet tillit og dugnadsholdning internt i fagene, som for eksempel skaper grunnlaget for ikke-betalt fagfellevurdering som premiss for kvalitet og vitenskapelighet innen forskning og publisering.

I tillegg er den faglige orienteringen basert på tillit fra ledelse, en tillit som særlig handler om at de faglige prioriteringer den vitenskapelig ansatte eller faggruppa gjør, antas implisitt som gode både for fag og institusjon. I et mer merkantilt perspektiv er de ansattes faglige orientering universitetenes største ressurs, fordi det utløser voldsomme mengder av engasjert arbeidskraft og initiativer, uten kostbare kontrollregimer. Stadig sterkere strategisk styring ovenfra, fra ansatte ledere, slik vi ser ved NTNU og som nå anbefales fra ministeren, bryter derfor med fagbasert tillit, horisontalt og vertikalt, som bærebjelke i sektoren.

Overkjøring kan skade tilliten

I dagens situasjon går NTNU inn i endringer, som de ansatte i liten grad opplever å kunne påvirke. Overkjøringen av de ansatte i styret og mistanken om manglende faglig styrte endringer kan skade tilliten som er helt nødvendig i institusjonen. Dette kan repareres, men det krever stor vilje fra ledelsen om nettopp å gjøre det. Jeg er i tvil om denne er til stede. Så her er 10 gode råd til rektor (som han ikke spurte om, men får dem læll, ut fra ren entusiasme og iver for et godt NTNU):

1. Vitenskapelig ansatte ved NTNU er mest opptatt av å ha tid og ressurser til spennende framtidsrettet forskning og god undervisning, med tydelig faglig forankring. Ikke reduser betydningen av disse kjernefaktorene!

2. Tro ikke at du kan motivere vitenskapelig ansatte til å tro på en idé som ikke er faglig forankret. NTNU må videreutvikle faglig orienterte miljøer som kjernen i en endringsprosess.

3. Du kan ikke å tegne deg fram til en levende universitet! Det må skapes gjennom engasjerte fagmiljøer som opplever eierskap både til hva NTNU jobber for sentralt og til de muligheter som kan skapes og bevares i eget fagmiljø.

4. De vitenskapelig ansatte sitter på tonnevis med erfaringer fra andre universiteter, fra forskningsopphold og samarbeid. Lytt til disse erfaringene!

5. Ikke ha overdreven tro på muligheten til å engasjere NTNU’s ansatte ved bruk av orienteringsmøter fra ledelsen. De fleste av oss er interessert i dialog, men er lei av å bli orientert!

6. Allmøte er ikke medvirkning!

7. Unngå festtaleaktige innlegg i media (jf. rektorenes kronikk i Adressa 4. mars) . Fagfolk gjennomskuer tom retorikk og blir bare irritert og oppgitt av slikt fra ledelsen.

8. Ikke overdriv retorikken med eksterne faglige trusler mot NTNU’s fagmiljøer, når den virkelige trusselen er økt byråkrati internt og i forskningsfinansiering, samt ukritisk tro på tellekanter, som pekt på av Erik Boye og Edvard Moser.

9. Kutt mantraet om tverrfaglighet. Gi fag og disipliner gode vilkår først! Tverrfaglighet uten solide fag ”i bunn” blir overfladisk.

10. Slutt å bruke følgende ord: fremragende, eksellens, robust(het), bærekraft(ig). Vær heller helt konkret!

De ansattes faglige orientering er universitetenes største ressurs

null
Relaterte artikler

Time to acknowledge the elephant in the room

"The blind implementation of an ideological reform agenda is, of course, the elephant in the room in this process", four PhDs argues in this Letter to the Editor.

Farvel til det faglige

"Disiplinbasert faglighet er drivkraften bak arbeidet ved et universitet. Men er denne kommet så mye i spill nå, i dagens strategier for forskning og høyere utdanning, at det er på tide å rope et høyt varsko?" Den som spør er sosiologiprofessor Aksel Tjora.

"Involving employees has been central from Day One"

"  Employee involvement and communications have been central goals from the first day of this process", dean at the SVT faculty Marit Reitan argues.

"A flawed process of employee consultation"

"Robust what? A comment on departmental mergers and the weakening of university democracy."

Makt uten ansvar, ansvar uten makt

En styringsmodell er innført som som gir instituttene ansvar for å holde budsjettet, men ikke makt til å bestemme hvordan, skriver Bente Rasmussen i dette innlegget.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.