"Vi fusjonerer ikke for å bli mindre kompetente"

"Kjære Aksel Tjora. Takk for ditt engasjement. Min største bekymring i den prosessen vi nå er inne i, er at ikke alle motforestillinger, refleksjoner og gode argumenter kommer på bordet", skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim, og fortsetter:

- Vi fusjonerer for å bli mer, og for å sørge for at denne kompetansen får gode vilkår for å utvikle seg og for å spres enda mer, skriver Gunnar Bovim i sitt svar til Aksel Tjora.
Publisert Sist oppdatert

Jeg setter derfor oppriktig pris på rådene, både på grunn av din faglige forankring og din «entusiasme og iver for et godt NTNU». Den entusiasmen og iveren deler vi.

Vi skal lage et bedre universitet. I det universitetet skal vi bygge på det beste vi har. Kjernen i det er vår kompetanse og våre ansatte. Vi fusjonerer ikke for å bli mindre kompetent – vi fusjonerer for å bli mer, og for å sørge for at denne kompetansen får gode vilkår for å utvikle seg og for å spres enda mer. Igjen vil jeg si: Ingen vitenskapelig ansatte ved NTNU skal miste forskningstid som resultat av denne fusjonen.

Det er mange begrunnelser for selve fusjonen. De er blant annet knyttet til behovet for bedre og mer helhetlige studietilbud. For eksempel har det slått meg at innenfor mitt fagfelt er det et stort behov for at leger, sykepleiere og annet helsepersonell har større innsikt i hverandre kompetanse når de kommer ut fra studiene. Mens fusjonen med Ålesund og Gjøvik har sin åpenbare begrunnelse i teknologiske miljøer som kan videreutvikles i samarbeid med NTNU. Begge stedene er det også et nært forskningssamarbeid med næringslivet, blant annet gjennom sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Vi har bedt om råd, og vi har lyttet

Jeg er ikke enig med deg i alt du skriver. Det ikke riktig at jeg har «avslått gode råd fra egne ansatte». Tvert imot, jeg har både bedt om råd og lyttet til dem. Det fantes ikke én mening om fusjonen blant NTNUs ansatte. Det har vært mange runder, ikke minst blant NTNUs ledere og tillitsvalgte, som har hatt stor betydning for mine vurderinger og for styrets vedtak. Vi har også forsøkt å åpne flere arenaer for toveis kommunikasjon, både i form av allmøter og på nett, selv om jeg absolutt hadde ønsket at flere hadde brukt dem. Jeg er helt enig med deg om at allmøter ikke skal være eneste arena for medvirkning.

For akkurat som du skriver; det er engasjerte fagmiljøer som opplever eierskap til de mulighetene som kan skapes, som også skaper et levende universitet. Jeg opplever faktisk mye entusiasme, som du mener er fraværende i organisasjonen, rundt omkring i fagmiljøene, selv om den varierer fra sted til sted. Naturlig nok er det særlig de fagmiljøene som ser nye muligheter for samspill og utvikling i forskning og utdanningstilbud, som er ivrigst etter å komme i gang. Mange er allerede i full gang med planlegging sammen med kolleger fra de andre institusjonene; noen har vi nesten måttet be om å sette på bremsene.

Faglig utvikling er kjernen

Å skape et nytt universitet inneholder mange muligheter, men er samtidig komplekst. Kjernen ligger i faglig utvikling. Det er satt ned en gruppe som skal sette ord på hva vi samlet ønsker å oppnå med fusjonen – en faglig plattform – som skal gi sitt innspill før sommeren. En annen er satt ned for å gi innspill til den faglige organiseringen av den nye institusjonen. Ingen av disse gruppene er besluttende, men rådgivende grupper.

Vi vil også lage tematisk avgrensede arbeidsgrupper for å gi innspill til ambisjoner og mål. Det er grupper som skal se på for eksempel ingeniørvitenskap/teknologi, helsevitenskap/sosialt arbeid, kunst/ arkitektur/musikk m.fl. En av disse gruppene skal være om disiplinfagene. Vi skal bygge sterke disiplinmiljøer, fag og disipliner skal ha gode vilkår på NTNU.

Jeg vil fortsatt snakke om eksellens

En annen gruppe skal være om tverrfaglighet. For det er heller ingen tvil om at mye av virksomheten ved NTNU både i dag og fremover i sin natur er tverrfaglig, som f.eks. mange av profesjonsutdanningene. Vi har også tematiske satsingsområder og generiske teknologier som er tverrfaglige. Arbeidet i gruppene begynner nå og gruppene skal legge vekt på åpenhet og å finne muligheter for å komme i dialog med ansatte og studenter.

Så jeg kommer fortsatt til å bruke ordet tverrfaglighet. Jeg kommer heller ikke til å slutte å bruke ordene eksellens eller fremragende. Det er gode, innarbeidede begreper for forskning og utdanning som holder høyt og gjerne internasjonalt nivå. Noe av målet med fusjonen er å få mer av dette.

Uansett, jeg setter pris på debatt, konstruktiv kritikk og velmente råd, og tar gjerne mer av det. I dag har vi sendt en invitasjon til fakultetene om å foreslå grupper for faglig utvikling, med utgangspunkt i de mulighetene fusjonen gir, og vårt samfunnsoppdrag. Velkommen.