Valgte rektorer: Valg av rektor er best

Innleggene er publisert i Uniforum.

Rett før påske la regjeringen frem stortingsmeldingen om strukturreformer i universitets- og høgskolesektoren. Denne viste seg også å inneholde et forslag til en aldri så liten ledelsesreform. Regjeringen mener nemlig at «ekstern styreleder og ansatt rektor best legger til rette for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen og vil gå inn for at dette bør være hovedmodellen», ifølge Meld. St. 18 (2014–2015).

Det er naturligvis bra at regjeringen er opptatt av godt lederskap. Det er vi som institusjonsledere også. Godt lederskap er en forutsetning for at våre ansatte – og dermed institusjonen – skal lykkes med våre felles ambisjoner for fremragende forskning og utdanning av internasjonalt høy kvalitet. Det har flere evalueringer i regi av blant annet Forskningsrådet påvist, på samme måte som at statlig detaljstyring ikke fremmer forskningskvalitet. Til grunn for regjeringens forslag ligger det imidlertid ingen prinsipielle vurderinger. Regjeringens antakelse er åpenbart at valgte ledere har vanskelig for å utøve like godt lederskap som tilsatte ledere. Det er det etter vårt syn ingen evidens for.

Synet på ledelse ved universiteter og høgskoler er forskjellig og i enkelte tilfeller unyansert: “Valgte ledere tør eller evner ikke å prioritere”, eller “tilsatt leder truer den akademiske frihet,” for å nevne et par. Stereotypiene er ikke færre: “Valgte ledere ikler seg tweedjakke med slitekanter”, mens tilsatte er ”hovedsakelig opptatt av tellekanter”. Det er på tide å løfte debatten og spørre seg om hva det er som gir god ledelse.

Ved Universitetet i Bergen har man tilsatte ledere på både fakultets- og instituttnivå. Universitetet i Oslo åpner for å ha ansatte eller valgte ledere på instituttnivå. Vi har følgelig erfaringer med begge modeller. Det er ingen ting som tyder på at valgte og tilsatte ledere skiller seg fra hverandre når det gjelder ledererfaring og -utdanning, lojalitet eller motivasjon for å bli ledere.

Heller ikke i en studie gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (NIFU-rapport 43/2013), er konklusjonen entydig. Her fremheves det for eksempel at styringsmodellene i praksis ikke har noen spesiell betydning for hvilke saker som prioriteres og løftes frem ved norske læresteder. I samme rapport kommer det frem at styrer med ekstern styreleder ikke fungerer svært forskjellig fra styrer der rektor selv er styreleder.

Om man stiller til valg eller søker en stilling, er det vårt inntrykk at det i begge tilfeller er personer som har tatt et aktivt valg og som ønsker og evner å bidra med sin kompetanse til å lede virksomheten. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at valgte ledere har dårligere måloppnåelse enn tilsatte. Som valgte rektorer, der sågar en av oss tidligere har vært tilsatt dekan ved Universitetet i Bergen, er det vanskelig å kjenne seg igjen i regjeringens beskrivelse.

Professor Peter Scott, University of London, har i en årrekke studert endringer i høyere utdanning og forskning. Ikke minst har han interessert seg for hvordan ledelse av universiteter påvirkes av endringene i rammebetingelsene i sektoren, og da særlig økningen i antall studenter og omlegging til konkurranseutsatt finansiering. I en artikkel i tidsskriftet International Journal of Leadership in Public Services i 2011 slår han fast at universitetslederne fortsatt i all hovedsak rekrutteres fra sterke, akademiske miljøer.

Det er det da også gode grunner for; den viktigste er legitimitet. Legitimitet innad i organisasjonen er en forutsetning for å gjennomføre tiltak og følge opp beslutninger og vedtak – ikke minst i en utpreget kunnskapsorganisasjon. Valg er et godt grunnlag for å sikre seg den nødvendige legitimitet innad.

Naturligvis er det formelle forskjeller på valgt og tilsatt ledelse som er nedfelt i Universitets- og høyskoleloven av 2005, §10. Valgt rektor er styrets leder, men har også fullmakt til å avgjøre løpende saker mellom styremøter (§10-1). Universitetsdirektøren er da styrets sekretær og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilråding i saker for styret.

Valgt rektors rolle kan etter vårt syn sammenlignes med en arbeidende styreleder. Tilsatt rektor er daglig leder for institusjonens faglige og administrative aktiviteter, er sekretær for styret og er ansvarlig for at styrevedtak iverksettes (§10-4).

Erfaring tilsier at det ikke er store forskjeller på å være valgt og tilsatt leder til hverdags. Men så står det meste som omhandler ledelse, da heller ikke nedfelt i Universitets- og høyskoleloven. Ledelse i en kunnskapsvirksomhet, slik som universiteter, handler om å stimulere og motivere våre ansatte og å legge til rette slik at de i størst mulig grad kan lykkes med forsknings- og utdanningsoppgavene.

Ledelse dreier seg derfor vel så mye om kultur som struktur; det handler både om strategi, budsjetter og prioritering, men også om dialog, å lytte og å se studentene og den enkelte arbeidstaker. God ledelse handler om langt mer enn rekrutteringsmodell. Og ja, vi mener at valgte ledere er godt rustet til å utøve solid lederskap. På dette punktet ville strukturmeldingen stått seg bedre med en mer prinsipiell drøfting av de ulike ledelsesmodellene.