KULT bør bistå i fusjonsselvmordet

Fem forskere fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier (KULT) gikk i går forholdsvis hardt ut i mot både rektor og fusjonsprosessen. Dette ble gjort med støtte fra ytterligere tjueåtte ansatte fra samme institutt, og innlegget er ett av flere fusjonskritiske innlegg fra fagpersoner hos KULT.

Norge står ovenfor store omstillingsutfordringer, og KULTerne legger vekt på at vi må dyrke verdier som samarbeid, forståelse og empati for å møte fremtidens utfordringer.

Rektor bør ta på stort alvor at et så stort antall forskere fra et institutt med tverrfaglighet i navnet er så kritiske til et prosjekt som delvis er ment å fremme nettopp tverrfaglighet.

Personlig er vi for fusjonen, men den faglig tyngde som KULTerne stiller med i innlegget er det nok håpløst for oss å forsøke å tilbakevise alene. Vi ønsker i stedet å omgå selve fusjonsdebatten ved å legge inn et argument for at fagpersonene ved KULT og Aksel Tjora etter hvert bør legge om fra å kritisere fusjonsprosessen til å bidra til at vi kommer best mulig ut av den.

Fusjonsbeslutningen er sannsynligvis for sen å snu. Den har blitt vedtatt i styrene ved alle de involverte institusjonene, kunnskapsdepartementet er begeistret for den og mange aktører har investert både ressurser og prestisje i prosessen. Nå handler prosessen om å bidra til best mulig utfall, og her er blant annet tverrfaglighet et mål, noe KULTerne selv er store pådrivere for.

For å underbygge vårt syn vil vi trekke frem en episode fra livet til økonomen Joseph Schumpeter. I 1919 ble han bedt om å sitte i en kommisjon som skulle jobbe for sosialistenes nasjonalisering av den tyske industrien. Han takket ja, til tross for at han trodde på det private næringslivets overlegenhet. Han engasjerte seg altså i et prosjekt han var sterkt i mot. Hvordan begrunnet han så en slik selvmotsigende atferd?

Jo, han mente at hvis en person først skal begå selvmord, så er det en fordel om det er en lege til stede. Da vil det gå mer skånsomt for seg.

På samme måte mente han at hvis han bidro i nasjonaliseringsprosessen, så ville nasjonen komme bedre ut av den enn hvis han hadde stått på sitt.

På KULT finnes det enormt mye kunnskap og erfaring som NTNU har stor bruk for i fusjonsprosessen. Det gjenstår mange vanskelige spørsmål og utfordringer som man må ta hånd om, og her må KULT, Tjora og alle andre med kompetanse på feltet bidra. Fusjonen bør sees på som et viktig forskningsobjekt, der man virkelig kan bidra med anvendt forskning. Da snakker vi ekte medvirkning!

Dette bør gjøres, ikke for å vise lojalitet til en rektor man er kritiske til, eller for å bidra til at det nye NTNU oppnår flest mulig kvantitative mål, men for å bidra til at det vi her har valgt å kalle fusjonsselvmordet foregår mest mulig skånsomt.

Bare når fagmiljøene bruker sin kunnskap til å styrke prosessen kan vi redde nettopp de verdiene KULTerne er redd for å miste.

Knut Jørgen Vie, masterstudent i anvendt etikk

Vilde Coward, masterstudent i samfunn­ og teknologistudier (STS) ved KULT