Ytring

Mange mot fusjon - mangler tillit

Nær halvparten av 141 Tekna-organiserte professorer og amanuenser ved NTNU mangler tillit til ledelsen, mens 65 prosent fremdeles er helt eller delvis mot fusjonen. Tillitsvalgte gjør rede for resultatene i denne kronikken.

Tekna har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer ved nåværende NTNU, HiG, HiÅ og HiST. Øystein Moen (t.v.) og Øystein Risa gjør rede for resultatene i denne kronikken.
Publisert Sist oppdatert

Totalt har 477 medlemmer i Tekna ved de fire institusjonene gitt sine synspunkter.

Fusjonstoget går i rasende fart og Norges største universitet med over 6500 ansatte skal forenes om felles strategier, mål, ledelse og organisasjonsstruktur. Hva tenker de ansatte 4 måneder etter vedtaket og 7 måneder før offisiell fusjon?

På fusjonssidene har NTNU kjørt en stemningsrapport blant 15 ansatte og 21 studenter om hva de mener om fusjonen. «Dette blir stas» er overskriften i et av innleggene.

Tekna har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer ved nåværende NTNU, HiG, HiÅ og HiST, der ulike tema rundt fusjonsprosessen og utviklingen i UH-sektoren ble berørt gjennom 80 spørsmål. Totalt har 477 ansatte i ulike stillingskategorier ved «nye NTNU» svart og Tekna mener resultatene fra undersøkelsen vil være et viktig bidrag i den videre prosessen. Spørreundersøkelsen viser et sterkt engasjement blant de ansatte som bl.a. kommer til uttrykk gjennom at over 75 personer gir delvis detaljerte utdypende synspunkter.

Tekna sitt mål er ikke å ta stilling til fusjonen, den er vedtatt, men vi ønsker å bidra konstruktivt ved å kartlegge holdninger og sikre en prosess der synspunkter fra ansatte inngår i diskusjonene.

Intern motstand og svak tillit

Ikke overraskende viser resultatene at det fortsatt er sterk motstand for fusjon blant vitenskapelig ansatte ved nåværende NTNU. 43.0% er helt uenig i fusjon, 21.3% er delvis uenig, 10.6% er nøytrale og 19.9% delvis enig mens kun 5.0% av vitenskapelig tilsatte i fast stillinger ved nåværende NTNU er helt enige i fusjonsvedtaket.

Ved HiST er ansatte delt mens flertallet ved høgskolene i Ålesund og Gjøvik er for fusjon. I den videre prosess er det viktig at ledelsen tar hensyn til denne interne motstanden blant vitenskapelig ansatte ved nåværende NTNU og legger stor vekt på å finne løsninger som kan få bred støtte. Undersøkelsen gir klare indikasjoner på at mange ansatte opplever at det en kaller medvirkning i prosessen ikke handler om reell innflytelse og bekymring for at tilsatte ledere på fakultets- og instituttnivå kan bli instruert fra nivåer over. Tekna mener det et positivt at ledelsen åpner for at over 350 ansatte skal involveres i utarbeidelse av ny faglig organisering av NTNU. Vi tror og håper dette kan bidra til at flere blir hørt og at prosessen rundt dette viktige arbeidet blir så åpen som mulig.

Undersøkelsen viser videre at Tekna-medlemmers tillit til egen øverste ledelse varierer betydelig mellom de ulike institusjonene og ansattgruppene. Det er størst grad av intern tillit til egen ledelse ved HiG, minst tillit ved HiST. Tar en utgangspunkt i f.eks. faste vitenskapelig ansatte ved nåværende NTNU gir 47.1% uttrykk for manglende tillit til NTNUs øverste ledelse mens 23.2% er nøytrale og de resterende gir uttrykk for tillit.

Intern motstand mot fusjon i kombinasjon med lav tillit til øverste ledelse gir grunn til bekymring. For fusjonsprosessen fremover er det derfor svært viktig å ha fokus på hvilke grep ledelse og styret kan gjøre for å forbedre tillitsforholdet til de ansatte og styrke legitimiteten til fusjonen. Fremover bør ledere på alle nivå ha ekstra fokus på sitt ansvar ovenfor de ansatte og aktivt lytte samt formidle synspunkter og nøkkelinformasjon tydelig både oppover og nedover lederlinjene. Undersøkelsen viser bl.a. at 68% etterlyser mer åpenhet fra ledelsen. 

Ja til lokalt selvstyre

Tekna-medlemmene på tvers av institusjonene mener at det er viktig å tillate betydelig lokalt selvstyre for campusene Gjøvik og Ålesund og at geografi bør tillegges betydning når organisasjonsstrukturen blir fastsatt. Satellitt-campusene bør imidlertid ikke bli eller ha egne fakultet. Denne romsligheten i forhold til å ta hensyn til aktiviteten på disse to campusene er et godt utgangspunkt for den videre prosess. Flere kommentarer peker imidlertid på at det for HiST kan bli særskilt komplisert og utfordrende å finne gode løsninger for alle fagområder.

Urolig for svekket teknologisk hovedprofil

I en situasjon der en opplever at ledelse og styret ved NTNU er villige til å fatte vedtak som går klart mot majoriteten av ansatte og med svak tillit sett fra ansattes side er det mange svargivere som uttrykker bekymring for den femårige integrerte sivilingeniørutdanning. Både ledelsen og styret bør signalisere meget tydelig at en femåring integrert sivilingeniørutdanning er viktig og vil fortsette å være viktig for det «nye» NTNU. Dersom det oppleves at løsninger rundt struktur, organisering og ansvarsfordeling svekker hovedprofilen og i helt spesiell grad sivilingeniørutdanningen vil det skape stor intern uro. Svarene i undersøkelsen understreker også betydningen av å opprettholde og ivareta profilen og egenarten til de treårige bachelor-programmene innen teknologi som er mer praksisnære enn sivilingeniørutdanningen. Tekna mener det er avgjørende at man viderefører forskjellene mellom disse to utdanningstypene som dekker ulike behov i arbeidsmarkedet.

Reell medvirkning er viktig

Det vil bli en krevende prosess fremover. Ser en på vitenskapelig tilsatte ved nåværende NTNU tror 89.8% på økt bruk av ressurser til administrasjon, 79.4% tror kostnaden ved fusjon i praksis vil gå ut over andre oppgaver, 66.2% tror prosessen vil skape konflikter som er uheldige, 59.7% tror koordinering av studieprogram blir vanskelig, 72.8% mener fusjonen vil påvirke deres arbeidssituasjon direkte. Samtidig er det slik at på en rekke spørsmål om mulige gevinster er det få vitenskapelig tilsatte som ser særskilt viktige eller sannsynlige gevinster av fusjonen. 

Undersøkelsen gir også informasjon om synspunkter på prinsipper for organisering og faktiske strukturløsninger. Samtidig er det inkludert spørsmål rundt utviklingstrekk i sektoren, incentivsystemer, motivasjon og jobbtilfredshet. Det er interessant at medlemmene i Tekna gir klart uttrykk for at den frie og uavhengige forskning er viktig og bør styrkes. Vi har så vidt startet med analyser av sammenhenger, men det kan se ut som om et nøkkelspørsmål for å forstå mange andre svar er knyttet til vurderinger mht. om medvirkning bare skjer på papiret eller er reell. Hvordan medvirkning ivaretas fremtrer derfor som en særskilt viktig faktor for å lykkes i det arbeid som kommer i tiden fremover. Tekna bidrar allerede sterkt i dette arbeidet og vil fortsatt å bidra konstruktivt for at fusjonsprosessen skal bli best mulig.