- Pedagogikk må ha sin egen plass

Pedagogisk institutt, Institutt for voksnes læring og rådgivning og UniPed er vedtatt sammenslått til ett institutt. Bare Pedagogisk institutt har per i dag over 700 studenter på bachelor, årsstudium og masterstudium i pedagogikk.

Til sammen vil disse tre enhetene bidra med forskning og utdanning i bred samfunnsvitenskapelig forstand som blant annet tar opp overgangen fra utdanning til arbeidsliv, studentrekruttering (etnisitet, sosial klasse, kjønn) i tillegg til ulike tilnærminger til læring, utdanning og danning; også på universitetsnivå.

Nå skal den store fusjonen diskuteres og skal finne sin organisatoriske form. I den sammenheng er utdanningsvitenskap også bragt på banen som en del av diskusjonen. I den forbindelse vil vi peke på to forhold som fremstår som uavklart sett fra faget pedagogikk sitt ståsted.

For det første blir det snevert å sette likhetstegn mellom utdanningsvitenskap og lærerutdanning. Pedagogiske prosesser foregår ikke bare i barnehage og skole; men på arbeidsplasser, i et livslangt perspektiv og kunnskap om barns læring og utvikling på andre arenaer enn de institusjonaliserte er også viktig. Samtidig som barnehage og skole selvfølgelig er viktige arenaer. Men det som skjer i barnehage og skole er ikke bare et interesseområde for de som er innenfor de rammeplanstyrte lærerutdanningene. Vi trenger frie disiplinfag som kan bidra med utenfrablikk og med kritisk forskning som kan være korrektiver til den mer anvendte forskningen.

For det andre så ser vi det som omtales som det utdanningsvitenskaplige fagområdet som ett av flere pedagogiske forskningsområder. I intervju med Universitetsavisa 9. juni 2015 sier NTNUs rektor at ”(…) Vi skal ta vår samfunnskritiske rolle på stort alvor. Det er da vi framstår som frittenkende institusjoner på en god måte. Det skjer, gjennom mye av vår faglige virksomhet. Sterke disiplinfag som står på egne bein, og har stolte tradisjoner, er en bærebjelke for NTNUs faglige virke. Det gjelder ikke minst at ulike disipliner går sammen om å løse komplekse samfunnsproblem.”

Det er vesentlig at de frie, disiplinære fagområdene og den frie forskningen på feltet videreutvikles og gis prioritet som selvstendige studier. Uansett organisering, i et fortsatt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse eller et nytt utdanningsvitenskapelig fakultet, så må disiplinfaget pedagogikk ha sin egen plass. Og uansett organisering må vi fortsatt samarbeide på tvers av fakultet og institutt, og ikke lukke oss inne. Vi må tåle utenfrablikket rettet mot oss selv, og vi må tørre å se utover mot de andre.