Byråkratiets egenverd

Forslaget til NTNUs nye studieforskrift er et tydelig signal om at administrasjonen mener at studentene ikke forstår sitt eget beste.

Publisert Sist oppdatert

I NTNUs strategi kan man lese at "NTNUs kandidater har relevant og anerkjent høy kompetanse". Man kan spørre seg hvor langt man har kommet i å oppnå dette målet når NTNU ikke en gang tror at studentene er i stand til å planlegge sine egne hverdager eller sine egne liv. Heldigvis tar byråkratiet grep.

Forslaget til NTNUs nye studieforskrift er et tydelig signal om at administrasjonen mener at studentene ikke forstår sitt eget beste. Hvis en student på grunn av egne prioriteringer, eller andre grunner, stryker på samme eksamen tre ganger eller havner 60 studiepoeng bak normert studiepoengproduksjon, risikerer vedkommende å miste retten til å studere ved NTNU. For alltid. Administrasjonen ser altså ikke behovet for at studenten skal få lov til å prioritere sin egen tidsbruk. Studenten fratas slik muligheten til selv å vurdere hva slags kompetanse han eller hun har bruk for i arbeidslivet.

Hvis en student for eksempel bruker tid på å delta i innovasjonsmiljøene på Gløshaugen, og dette går utover progresjonen, skal vedkommende kastes ut. Vi kan jo ikke ha noe av at studentene fyller studietiden sin med ting de interesserer seg for og som setter dem i bedre stand til å møte arbeidslivet. Det er viktigere at de presses gjennom kvernen og at studiepoeng produseres. Frivillighet kan ikke måles, og da kan det ikke tas hensyn til av byråkratiet.

I strategien står det skrevet at: «Vi skal ha et attraktivt utdanningstilbud som beriker studentenes utvikling som mennesker og bidrar i dannelsen av demokratiske og ansvarlige samfunnsborgere». Man blir ikke en slik borger av å gå på forelesning, men det blir man av frivillighet. Ansvar lærer man gjennom å ha vært ansvarlig, for eksempel for en aktivitet under UKA. Demokrati lærer man seg verdien av gjennom å delta i organer der beslutninger tas i fellesskap, noe man for eksempel får anledning til å gjøre ved å ha en lederstilling på Samfundet. Men dannelse faller utenfor området for det målbare, og da taper det i kampen mot byråkratiet.

Selvstendighet, samarbeidsevne og kritisk tenkning er andre egenskaper man tilegner seg gjennom frivillighet, og dette er egenskaper man trenger når man går ut i arbeidslivet, da disse gjør det mulig for kandidatene å tilpasse seg et arbeidsliv som er i stadig endring. Men det får ikke hjelpe. Byråkratiet er et eget formål som er viktigere enn alle andre formål, og produksjonen av abstrakte ting som studiepoeng er viktigere enn dannelsen av gode og produktive borgere som har lært seg å ta ansvar for eget liv.