Teknologimiljøene ved NTNU ønsker en bred fakultetsstruktur!

Av dagens NTNU-miljøer innenfor teknologi er det kun Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) som går inn for en smal modell med få og store fakulteter. Dette gir i sum et helt annet bilde enn den angivelige «teknologene mot røkla”," skriver to dekaner og en instituttstyrer, hvor de går i rette med UAs artikkel om emnet.

I oppslaget” Mye makt i denne sal” i Universitetsavisa 15. desember ble den pågående prosessen om faglig organisering etter fusjonen gjennomgått, en prosess som skal ende opp i en ny fakultetsstruktur ved NTNU. Vi tre representerer fagmiljøer ved tre ulike fakultet som alle hører inn under betegnelsen «teknologimiljøer» i den forstand at vi utdanner sivilingeniører. Ingen av oss kjenner oss igjen i det bildet som tegnes av hva «teknologene» angivelig mener. Vi synes derimot at oppslaget i Universitetsavisa gir et uriktig og unyansert bilde av virkeligheten. Dette er bekymringsfullt av flere grunner, ikke minst er vi redd det kan påvirke denne uhyre viktige prosessen på en uheldig måte ved at feil presenteres som fakta. 

Vår bekymring gjelder spesielt avsnittet der følgende påstand fremføres: «Satt på spissen er det teknologene mot røkla. Teknologimiljøene ved samtlige fire, fusjonerende institusjoner ønsker seg et NTH opp av asken».

Denne påstanden indikerer at alle teknologimiljøene går inn for en såkalt smal modell med få og store fakulteter. Dette er svært langt fra sannheten. «Teknologimiljøene» det henvises til, befinner seg ved fire ulike fakulteter i dagens NTNU. Ved tre av disse fakultetene er situasjonen stikk motsatt av hva som påstås. La oss gå gjennom fakta i saken: Ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) går alle seks institutter inn for en bred modell (M2 eller M2a). Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) er situasjonen identisk: Alle seks institutter anbefaler en bred modell (M2 eller M2a). Dette synet deles av fakultetsledelsen ved begge fakulteter. Ved det siste fakultetet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) er det ett institutt som utdanner sivilingeniører: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Dette instituttet går inn for modell 2a i sitt høringssvar som allerede er avgitt.


Dersom vi summerer dette, betyr det at to av NTNUs tre teknologifakulteter ønsker en bred fakultetsstruktur, i tillegg til at sivilingeniørinstituttet ved det fjerde fakultet er av samme syn: Vi går alle entydig inn for en bred fakultetsstruktur.


Det betyr at av dagens NTNU-miljøer innenfor teknologi er det kun Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) som går inn for en smal modell med få og store fakulteter. Dette gir i sum et helt annet bilde enn den angivelige «teknologene mot røkla”.


Vi er enige i at de smale strukturene som er foreslått representerer en idé om et” NTH opp av asken”. Men våre fagmiljøer har ikke noe ønske om å bidra til at en slik fugl Føniks gjenoppstår. Det er med andre ord ingen dekning for å påstå at «alle teknologimiljøene» ved NTNU stiller seg bak en smal struktur. Ved IME, NT og IØT er vi omforente om at en slik løsning overhodet ikke representerer en fremtidsrettet og hensiktsmessig utvikling for NTNU. Dette vil tydelig fremgå i våre offisielle høringsuttalelser innen fristen 15/1-16. Våre miljøer ved tre ulike fakulteter er av den oppfatning at en fremtidsrettet innretning for NTNU er å finne i en bred fakultetsmodell med rom for medvirkning og kommunikasjon, og der vi allerede har godt etablerte strukturer for samarbeid på tvers. Å ønske seg tilbake til et NTH fra 20 år tilbake er å gå baklengs inn i fremtiden.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA mener:

Dekantilsettinger: Utvalget av kandidater er for skrint

Prosessen med å ansette prorektorer er avsluttet. Snart skjer tilsetting av NTNUs dekaner. Sikrer dagens ordning at man får et godt nok utvalg av kandidater? Tja.

Gjesteskribenten:

Jeg valgte å si nei til cellegift

Mitt såkalte valg var jo ikke noe som ble gitt meg. Det oppsto fordi jeg stilte spørsmål.

- Hvorfor er det viktig å diskutere medvirkning?

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

PST: Kina og Russland spionerer på norsk oljeteknologi

PST mener russiske, kinesiske og andre lands etterretningsorganisasjoner henter informasjon om den Norske oljesektoren.