8. MARS - Økt fokus på kvinners helse

Gratulerer med dagen! Håper mange ønsker å markere dagen, eller i det minste ta en liten refleksjon over kvinners status på denne dagen i året 2011!

LOs familie- og likestillingspolitiske utvalg i Sør-Trøndelag ønsker under dagens markering at det fremover må fokuseres mer på kvinners helse.

I forskning på sykdommer og legemidler undersøkes ofte menn, selv om det er godt kjent at kjønn kan ha mye å si for hvordan lidelser og medikamenter virker.

I medisinhyllene på apoteket er det langt fra likestilling. Ikke i kunnskapsbasen over hva vi vet om sykdommer heller. Eller i legens vurderinger på legekontoret, for den saks skyld.

I mye av forskningen på lidelser og medisiner er det nemlig flest menn som blir undersøkt, selv i dyreforsøk. Dette er et betydelig problem, mener flere forskere, som nå uttrykker sin bekymring over situasjonen. Det er nemlig betydelige forskjeller i måten menn og kvinner erfarer sykdommer.

Menn får gjerne langt mer alvorlige sykdommer enn kvinner, og de dør tidligere. Kvinner har derimot flere kroniske og skjulte lidelser, og mange får skjult livskvalitet.

Vi mangler fortsatt kunnskap om typiske kvinnesykdommer, og tradisjonelt har det vært lav forskningsinnsats på flere områder innen kvinnehelse.

Ubevisste krenkelser er et viktig stikkord for hva som går galt i medisinsk praksis. Mange medisinere gjør og sier ting som skaper avmakt hos pasienten de skulle hjelpe, uten at legen selv aner det. En del pasienter kjemper for troverdighet. Hva gjør det med selvfølelsen når du kommer til en lege med noe vanskelig og det blir reist tvil ved det du sier?

«Empowerment» er et ord som dukker opp i flere utgitte artikler. Hva ligger i dette begrepet?

Det handler om å styrke folks egne krefter, gi anerkjennelse og vise solidaritet, og på denne måten bidra til å motvirke det som kan gi avmakt.

Kvinners helse må imidlertid sees i et kjønnsperspektiv. Det er ofte kvinnen som får ansvaret når mannen blir syk. Det er ofte kona som engster seg, og som passer på at mannen kommer seg til legen. Kvinnens ansvar kan synes i mange sammenhenger å være det som sliter henne ut. Ved intervju i denne sammenheng er det slett ikke sjelden at når menn blir intervjuet så ber de om at kona intervjues. Menn hevder ofte at det er kona som engster seg mest og ihvertfall mer enn de selv gjør. Samtidig innrømmer de ofte at de ikke hadde klart seg uten kona ved inntruffet sykdom. Mannens sykdom har klart en innvirkning på de pårørendes helse.En kan si at ektefelle er en buffer for helsevesenet-ihvertfall er det ofte slik for mennene.

Kroniske muskelsmerter kan ofte være vanskelig å forstå innen biomedisinen, fordi legen ikke finner noe galt ved den kliniske undersøkelsen. Avgrensede smerter har gjerne en høyere status. Behandlingsopplegg ved kroniske muskelsmerter som omfatter både samtaler og bevegelsestrening gav en klar endring hos pasientene. Kvinnene fant, ved en slik kombinasjon for behandling, metoder for å håndtere stress i hverdagen og forandret sine kroppsvaner. Mange kvinner i et slikt behandlingsopplegg oppga at det viktigste for dem var å få anerkjennelse for sine plager –å bli tatt på alvor! Først når de følte seg godtatt og at symptomene ble akseptert, kunne de arbeide videre med sine smerter.

Kvinner er overrepresentert med psykiske lidelser som depresjoner, angst og fobier. Lidelser som rammer store kvinnegrupper, kan få lite oppmerksomhet fordi det er menn som ofte definerer hva som er viktig innen forskningen.

Her nytter det ikke bare med oppfordringer til frivillige tiltak. Redaktørene av forskningsjournaler må styrke fokuset på kjønnsfordelingen og de som deler ut forskningsmidler bør insistere på at begge kjønn er tilstrekkelig representert. Det er dessuten viktig at kunnskapen fra forskningen kommer ut til legene som skal behandle pasientene.

Det ble i 1999 utgitt en offentlig utredning under Bondevikregjeringen (NOU 1999:13) med tittel: Kvinners helse i Norge.

Hva har skjedd siden da? Ihvertfall lite utgitte opplysninger om hva som ble oppfølgeren.

Kvinner og menn:

NOE MÅ GJØRES OG VI KVINNER VIL OG BØR IHVERTFALL KREVE AT DET SETTES MER FOKUS PÅ KVINNERS HELSE!



UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.