Emeritus-politikken:

Myndighet må ligge lokalt

Arnulf Kolstad spør meg i et leserinnlegg om hvordan jeg generelt kan mene at pensjonerte professorer er en ressurs, men ikke han. Universitetsavisa har belyst ulike sider ved denne saken gjennom en artikkelserie på ettersommeren, og jeg finner det riktig å gi noen kommentarer.

Styret i NTNU hadde en drøfting av saken i sitt møte 28. august, og det er derfra Universitetsavisa har hentet min uttalelse om at jeg generelt ser på pensjonerte professorer som en verdifull ressurs i NTNU. Mange har fortsatt betydelig arbeidsglede og –kapasitet, og bidrar til veiledning av yngre kolleger, selvstendig forskningsarbeid, publisering og formidling. Det er bra for fagmiljøene, NTNU, studentene, samfunnet og ofte for pensjonistene selv.

Det er ønskelig at vi utnytter dette potensialet så langt det er mulig. Samtidig er det slik at det må gjøres individuelle ledelsesmessige vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Det er ulike ønsker og behov, og jeg tror alle er enige om at disse vurderingene kan være krevende når ønskene fra den enkelte er større enn man har anledning til å tilby, for eksempel mht kontor, IKT og laboratorietilgang. Det kan også være andre personalmessige forhold som tilsier at det er nødvendig å begrense tilgang til universitetets ressurser.

NTNU har i dag et regelverk for tildeling av emeritusprivilegiene. Dette slår først og fremst fast at vurderingen av den enkeltes søknad skal skje lokalt ved instituttet, der man ser samlet på hva som tjener institusjonen og den enkelte. Innstillingen fra instituttet besluttes så lokalt eller i samråd med fakultetet. I slike tilfeller er det altså to ulike instanser som gjør sine vurderinger.

Det er i dag imidlertid relativt lite beslutningsstøtte lagt til disse vurderingene, og det kan medvirke til at vurderingene praktiseres på ulikt grunnlag. Dette er begrunnelsen for at vi i ledelsen ønsker, som organisasjonsdirektøren allerede har gitt uttrykk for, å ha en gjennomgang av regelverket. Der vil vi presisere de generelle holdningene som jeg har gitt uttrykk for. Det er også rimelig at vi nedfeller at den enkelte skal få begrunnelse for eventuelle avslag, gjerne i medarbeidersamtale. Men enkeltsakene bør fortsatt avgjøres på laveste mulige ledernivå.

Jeg kjenner ikke vurderingene i de enkelte sakene, heller ikke i Arnulf Kolstads sak, som ble vurdert av tidligere ledelse både på institutt- og fakultetsnivå. Det er jo nettopp hensikten at det skal skje lokalt av dem som kjenner fakta best.

Jeg har i dag fått informasjon fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse om at Psykologisk institutt, dersom Arnulf Kolstad sender en ny søknad, vil vurdere saken på nytt. Jeg kommer også nå til å respektere den beslutningen som institutt og fakultet kommer til, nettopp fordi beslutningsmyndigheten i disse sakene er delegert dit.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.