Makt og ansvar - ja takk til begge

Bente Rasmussen reiser i Universitetsavisa 13. februar flere problemstillinger omkring styringsprinsipper ved SVT-fakultetet og endringer som hun mener å observere etter at jeg ble dekan.

Institutter med strategisk handlingsrom er et mål i SVT-strategien

Den første problemstillingen gjelder prinsipper for makt- og rollefordeling mellom fakultets- og instituttnivå. I desember 2014 vedtok fakultetsstyret vår nye strategi ”Kunnskap for et bedre samfunn”. Et hovedmål i denne strategien er å ivareta samfunnsvitenskapenes bredde og generelle samfunnsoppdrag samtidig som vi skal styrke vår rolle i NTNUs hovedprofil. Strategien legger også eksplisitt vekt på at vi må ha institutter som har strategisk handlingsrom. Strategien er vedtatt av et samlet fakultetsstyre etter brede medvirkningsprosesser i fagmiljøene. Jeg tror denne strategien vil være et viktig redskap for å posisjonere SVT-fakultetet framover, ikke minst i et større og fusjonert NTNU.

Institutt- og fakultetsnivået må arbeide sammen for en utvikling i tråd med NTNUs og fakultets strategi. I disse prosessene må instituttene ha makt og handlingsrom. Jeg ønsker meg sterke institutter, ikke institutter som har resultatansvar uten makt, som Rasmussen sier, og jeg mener at vi kontinuerlig arbeider for å få en slik rollefordeling. Ett av tiltakene i den retning er å legge mer ansvar for og gevinster av eksternfinansiert forskning til instituttene slik fakultetsstyret vedtok våren 2014. Også arbeidet med instituttstrukturen er tydelig begrunnet ut fra denne tankegangen.

Instituttene har økt sin andel av bevilgningen

Den andre problemstillingen gjelder, mer konkret, fordelingen av ressurser mellom fakultets- og instituttnivå etter at jeg ble dekan i 2013. Det er ikke riktig som Rasmussen, sier at det har skjedd en omfordeling i fakultetsnivåets favør. I perioden 2013–2015 økt andelen av bevilgningen som går direkte til instituttene. Fakultetet hadde en total vekst i bevilgningsrammen på 6,5 prosent fra 2013 til 2014, og 4,0 prosent fra 2014 til 2015 mens veksten for instituttene var henholdsvis økning på 13,7 prosent og 5,5 prosent. Andelen som går til administrasjon har vært stabil.

Mer strategisk bruk av fellesressurser

I tråd med vår nye strategi har det skjedd en endring i profilen for bruken av de strategiske midlene på fakultetsnivå. Endringen har vært fra spesielle satsinger knyttet til enkeltinstitutter til satsinger som kommer flere fagmiljøer til gode. Dette gjelder blant annet støtte til utvikling av nye forskningsprosjekter, strategisk viktige professor II-stillinger, utenlandsopphold, støtte til prosjekter som nesten når opp i NFR og EU og utvikling av nye undervisningsformer. Jeg oppfatter at fakultetsnivåets rolle her er å stimulere til faglig utvikling som uansett må drives fram nedenfra for å være vellykket.

Fakultetets inntektsfordelingsmodell – hvor går veien videre?

Det er heller ikke riktig at fakultetet har innført resultatenhetsmodellen som organisasjonsmodell etter at jeg ble dekan. Fakultetet har benyttet den samme budsjettfordelingsmodellen, eller resultatenhetsmodellen som det refereres til i innlegget, og praktisert rammestyring mer en ti år. Imidlertid har spørsmål om endringer i denne modellen blitt satt på dagsorden etter initiativ fra instituttlederne, og dette er en diskusjon som jeg ønsker velkommen. Da fakultetsstyret og instituttlederne diskuterte denne problemstillingen i desember 2014, oppsummerte vår fakultetsstyreleder med to hovedbudskap: På den ene siden må vi ha en fordelingsmodell som bygger opp under fakultetets strategiske mål. På den andre siden må det være en sammenheng mellom vår interne fordeling og den fordelingen som Kunnskapsdepartement og NTNU legger til grunn som er basert på resultater både når det gjelder forskning og utdanning.

SVTs mulighet i et større NTNU

De endringene som skjer i universitetssektoren gjennom politisk styring og NTNU-styrets fusjonsvedtak stiller SVT-fakultetet og samfunnsvitenskapene overfor nye utfordringer. Samtidig gir de oss nye muligheter. Jeg håper at vi skal arbeide sammen for å utnytte dem godt.