"Et nyvalg til høsten kunne lett blitt et valg for eller imot fusjon"

"Dersom styret avsettes lenge før den ordinære styreperioden avsluttes, så gir dette et uheldig signal i forhold til universitetsdemokratiet og respekten for valget i 2013," skriver Bjarne Foss i denne begrunnelsen for hvorfor han fremmet forslag om at dagens styre fortsetter.

Bjarne Foss begrunner her hvorfor han fremmet forslaget om å fortsette styrets funksjonsperiode.
Publisert Sist oppdatert

NTNUs styre vedtok i januar en anbefaling om å fusjonere med HiST, HiÅ og HiG. Dette vedtaket ble gjort med 6 mot 5 stemmer hvor alle 5 ansattrepresentanter stemte imot fusjon. Hovedbegrunnelsen var at dette er et strategisk feilgrep og at NTNUs strategi kan realiseres bedre ved å fortsette som en egen institusjon.

Det kan sies mye om prosessen som ledet opp til dette vedtaket. Dette er imidlertid en sak for styrets årlige evaluering, og jeg skal derfor ikke dvele mer ved dette nå. Utgangspunktet for undertegnede er at fusjonen er vedtatt og derfor en premiss for alle framtidige prosesser og vedtak.

I etterkant av fusjonsvedtaket tyder alle signaler på at fusjonen er et faktum fra 1.1.2016, det vil si at NTNU, HiST, HiÅ og HiG blir en institusjon fra denne dato. Denne institusjonen vil ha ett styre. Et viktig spørsmål blir da sammensetningen av dette styret. Dette var utgangspunktet for styresak S-8/15 som ble behandlet sist fredag (8.5.2015).

NTNU og fusjonspartnerne er inne i en krevende prosess som vil øke i kompleksitet framover. Dette ble blant annet dokumentert i risikovurderingen som styret fikk seg forelagt i styremøtet, en risikovurdering som gir grunnlag for bekymring.

Rektors tilrådning i styresak S-8/15 innebar at hele styret skulle anbefale sin egen avgang, det vil si at styret avsluttet sin periode 31.12.2015 i stedet for 31.07.2017. Dette var for undertegnede uakseptabelt og jeg valgte derfor å fremme et eget forslag som med noen justeringer ble enstemmig vedtatt.

Begrunnelsen for forslaget var:

Kontinuitet i styret er særs viktig. Tilrådningen tok ikke høyde for dette, da man i prinsippet kunne sitte med et helt nytt styre fra 1.1. 2016. Dette ville være svært uheldig i forhold til kompleksiteten og bredden i styrets saksportefølje. Styret er avhengig av ‘hukommelse’ som et grunnlag for informerte og gode diskusjoner. Et eksempel er utformingen av den nye institusjonens strategi.

Dersom styret avsettes lenge før den ordinære styreperioden avsluttes, så gir dette et uheldig signal i forhold til universitetsdemokratiet og respekten for valget i 2013 som baserte seg på en 4 års virkeperiode (1.8.2013-31.7.2017). Dette kan skape mistenksomhet og uro blant ansatte i en sak hvor organisasjonen er splittet. Videre vil et nyvalg til høsten lett kunne bli et valg ‘for eller imot fusjon’, noe som vil være uheldig og bidra til å forsterke interne uenigheter.

Sakspapirene sier at ‘Fusjonen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ er de facto en virksomhetsoverdragelse’. Dersom vi benytter næringslivs-analogien, er det uvanlig at styret avsettes ved en virksomhetsovertagelse. Det vanlige er at styret fortsetter, muligens med en supplering av representanter.

Det er viktig at alle campuser er representert i en overgangsperiode. Styrets vedtak er i så måte bedre enn den opprinnelige tilrådningen. Vedtaket inkluderer følgende passus: ‘Vararepresentantene til hver av de nyvalgte skal komme fra en annen høyskole enn representanten. Disse skal være fast møtende vararepresentanter.’ Prisen for dette er et stort styre i overgangsperioden 1.1.2016-31.7.2017. Styrevedtaket forutsetter imidlertid at dagens styremodell benyttes fra og med neste ordinære valgperiode (fra 1.8.2017). Det vil si at NTNU da er tilbake til en ordinær modell med 11 styrerepresentanter som i dag.

Jeg håper og tror at departementet tar styrets enstemmige vedtak til følge og dermed lar være å avsette dagens styre.