Flor på en fredag

Fusjonering på bakrommet

"Eposten jeg fikk forrige fredag bad om innspill fra studenter og ansatte om hvordan den nye fakultetsstrukturen bør være. Høringsfristen var påfølgende mandag klokken 10."
Medvirkning - ikke bare greit, selv ikke blant vordende psykologer og psykologvitere. 
        
            (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Medvirkning - ikke bare greit, selv ikke blant vordende psykologer og psykologvitere.  Foto: Sølvi W. Normannsen

Under et studentinitiert debattmøte for halvannet år siden lovte min instituttleder fortløpende orientering om den forestående flyttingen. Frem til for en uke siden, da det kom en epost fra de tillitsvalgte, har det imidlertid vært dørgende stille. Dette på tross av at studentene allerede i fjor vår utrykte bekymring over manglende faglig debatt rundt flytteprosessen. Fremtidige fagutøvere er så langt ikke blitt hørt om psykologiens tilhørighet ved NTNU.

Stykkevis og delt?

Instituttleder Flaten mener vi samarbeider mer med medisinere enn med samfunnsviterne og at en lokalisering til helsevitenskapen på Øya er det mest nærliggende. Slik oppleves det ikke fra studentperspektivet. Faktisk er den eneste kontakten jeg har hatt med medisinstudiet, Folkehelseuka, noe vi sørget for selv. Initiativet forsøker å motvirke senere profesjonskamp og fremme gjensidig læring. Dette er riktignok foreholdt profesjonsstudentene. De mer samfunnsvitenskapelig orienterte bachelor- og masterstudentene, majoriteten av studentmassen, har derimot lite behov for pasientkontakt.

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen hevder psykologi er mer som en familie av beslektede fag enn det er én vitenskap. Kanskje bør vi forberede oss på en seksjonering av faget, hvor den kliniske delen reduseres til et rent utøvende helsefag. Per i dag ligger forskningssenter for psykisk helse og rådgivningsutdanningen allerede utenfor psykologisk institutt, begge fagområder som kunne vært nært oss i tematikk. Studiemiljøet preges allerede av oppstykking og lite kontakt på tvers av studieløpene. En reell  organisatorisk oppdeling av psykologien fremstår som et ærligere alternativ enn slik det er i dag. Denne organiseringen unngår problemet med å presse arbeid- og organisasjonspsykologi inn et psykiatribygg.

Et ultimatum: bevar internklinikkene

På et universitet kan ikke behandling av pasienter bli viktigere enn utdanning av nye psykologer. Terapeuter under veiledning er ikke, og bør ikke bli, effektive produksjonsmedarbeidere. Derfor er bevaring av internklinikken i sin nåværende form helt avgjørende og heldigvis er fagmiljøet enig om dette. Likevel vil sterke krefter samle oss på sykehuset. Skrekken er at psykologstudentenes praksis blir flyttet ut i helseforetaket. Økonomisk kan det være en stor fordel om NTNU kan spare penger og St. Olavs tjene mer. Utfordringen er å tenke langsiktig kvalitet og pasientsikkerhet fremfor kortvarig lønnsomhet og produksjonstall.

Scenarioet som avfeies før det har blitt ordentlig diskutert, er et eget psykologisk fakultet. Da slipper vi den kunstige oppdelingen av psykologi som enten normal eller abnormal, klinisk eller forskningsorientert, naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig. Jeg ønsker meg en mer sammensveiset psykologi, en tydeligere psykologi og en psykologi hvor avstanden mellom teori og praksis er kortere. En psykologi hvor faglige diskusjoner trumfer fagforeningsdiskusjoner eller titteldebatt.

Er toget gått fra perrongen?

Eposten jeg fikk forrige fredag bad om innspill fra studenter og ansatte om hvordan den nye fakultetsstrukturen bør være. Høringsfristen var påfølgende mandag klokken 10 og ansvaret for å formidle dette var lagt hos de tillitsvalgte studentene. Dersom ønsket om meningsutveksling hadde vært reellt hadde invitasjonen kommet i god tid fra instituttets administrasjon.

Den forestående flyttingen i et av landets viktigste fagmiljø kunne blitt en katalysator for gode ideer og nytenkning. I stedet har det vært en usynlig prosess bak lukkede dører. Jeg håper Siri Wahl-Olsen har rett når hun forutser ny kamp om hvor psykologistudiene skal ligge. Den kampen bør studentene spille en sentral rolle i.

Gjesteskribenten
Monica Rolfsen, professor og instituttleder ved IØT. 
        
            (Foto: Kristoffer Furberg)

Monica Rolfsen, professor og instituttleder ved IØT.  Foto: Kristoffer Furberg

UA har invitert et knippe personer til å resonnere over fritt valgt tema, forutsatt at det har noe med den verdenen NTNUs ansatte og studenter beveger seg i.

Mye skiller våre gjesteskribenter, men på en eller annen måte har samtlige en relasjon til NTNU.

Vi presenterer én ny tekst hver fredag. Dagens tekst er ved Monica Rolfsen, professor og instituttleder ved Institutt for Industriell Økonomi og Teknologiledelse. Hun er påtroppende dekan for Fakultet for økonomi.

Andre skribenter:

  • Jørgen Flor
  • Unni Eikeseth
  • Aksel Tjora
  • Nora Warholm Essahli
  • Hallvard Trætteberg
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Etikken blir viktigere i søknader om midler fra Forskningsrådet

Hopper du harelabb over forskningsetikken når du skal søke Forskningsrådet om midler? Nå vil det straffes hardere.

Forskere i folkemøte om klima:

- Klima taper mot internasjonalisering

Ytring:

Hvem har rett til å mene noe om Høyskoleparken?

Å fremme et argument ved å prøve å frata meningsmotstanderen troverdighet, er et kjent retorisk knep. Men ikke akkurat tillitsvekkende.

Ytring:

Plagiat – den nye utfordringen for forskere?

Her er en historie om hvordan forskningsjuks kan utføres i praksis. Forskere stjal innholdet i et paper skrevet av Antje Klitkou og hennes kolleger.