Økonomer behøver både humaniora og samfunnsvitenskap!

I leserinnlegget « Hvorfor økonomene behøver samfunnsviterne» publisert i UA onsdag 20. januar fremfører tre instituttledere argumenter for hvorfor deres fag behøves inn i et nytt fakultet for økonomi og teknologiledelse. Der viser de til felles forskningsprosjekter med mitt institutt IØT, et K-emne i kulturforståelse, et bachelorprogram, et etterutdanningsprogram og metodeundervisning. Alt dette er viktige tema, men er disse momentene tilstrekkelige til å begrunne at miljøene utvikler seg best ved å være i ett og samme fakultet? Jeg mener nei, og skal i det følgende begrunne hvorfor.

Ikke særlig overbevisende argument

Forskningsprosjektet som får bredest omtale er en brilliant avhandling om internasjonal bedriftsledelse og kulturforståelse, skrevet av kollega Emil Røyrvik. Jeg har med stor glede lest boken han utga på et amerikansk forlag basert på PhD-avhandlingen i sosialantropologi, og er mektig imponert. Det som gjør eksempelet lite relevant er at Røyrvik ikke arbeider ved NTNU.

Et K-emne i kulturforståelse for sivilingeniører er svært positivt og viktig. Men slike K-emner gis av de fleste fakulteter, ikke minst av HF. Som argument for fakultetstilknytning er det dermed ikke særlig overbevisende.

Geografi nevner to forskningsprosjekter de har sammen med Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Jeg er selv forskningsleder for det ene, og vi har et utmerket samarbeid. Men i prosjektet deltar også en rekke øvrige fagpersoner fra IME, NT og SINTEF, og dette samarbeidet har lite med fakultetsgrenser å gjøre. Altså heller ikke et tungtveiende argument for et felles fakultet.

Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) samarbeider helt korrekt med IØT om et etterutdanningsprogram i organisasjon og ledelse. Her deltar imidlertid også Institutt for pedagogikk og voksnes læring, Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk og Institutt for Bygg, anlegg og transport, de to sistnevnte ved IVT-fakultetet. Samarbeidet fungerer svært godt på tvers av fakultetsgrenser, og det ingen grunn til at det ikke skulle fortsette slik, uavhengig av de samarbeidende institutters tilhørighet.

Hvorfor skal vi begrense oss?

ISS er et institutt med solid kompetanse innenfor samfunnsfaglig metode. Ansatte derfra holder kurs ved Handelshøyskolen, har holdt kurs ved IØT, og kan også gi verdifull metodebistand til fagmiljø innenfor lærerutdanning, helse og en rekke andre fagfelt. Men igjen har dette lite med fakultetsgrenser å gjøre.

Argumentasjonen i innlegget mer enn antyder at vi «økonomer» ikke verdsetter samfunnsfagene. Det er selvfølgelig helt feil. Et økonomi og ledelsesfakultet vil tvert imot ha behov for å samarbeide bredt ved NTNU. Men hvorfor skal vi begrense oss til akkurat de fire disiplinene geografi, antropologi, sosiologi og statsvitenskap? Hva med følgende andre tema og disipliner:

* Organisasjonspsykologi, ledelse og arbeidsmiljø (Institutt for psykologi, SVT)
* Språkfag i et globalisert næringsliv (Institutt for språk og litteratur, HF)
* Teknologi og samfunn (Institutt for tverrfaglige kulturstudier HF)
* Ledelse, organisasjonsutvikling og rådgiving (Institutt for pedagogikk og voksnes læring, SVT)
* Etikk i næringslivet (Institutt for filosofi og religionsvitenskap, HF)
* Økonomisk historie (Institutt for historiske studier, HF)
* Innovasjonsprosesser (Institutt for produktutvikling og materialer, IVT)
* Prosjektledelse (Institutt for bygg, anlegg og transport og Institutt for produksjons- og kvalitetsledelse, IVT).

Vi har, og bør ha, ulike mål

Listen over kunne vært svært mye lengre. Poenget er følgende: Faglig samarbeid skjer i dag og i fremtiden uavhengig av fakultetsgrenser. Et fakultet er først og fremst en organisatorisk enhet med strategisk handlingsrom. Vi innenfor økonomi- og ledelsesfeltet ønsker å bygge opp et fakultet med fagmiljø som har felles mål og fokus; å bidra økt verdiskaping i det norske samfunn, gjennom innovasjon, forbedring og effektivisering i tett samarbeid med næringslivet.

De samfunnsvitenskapelige disiplinene skal og bør ha et mye bredere perspektiv på samfunnsutviklingen. Som breddeuniversitet trenger NTNU et sterkt, samlet og uavhengig samfunnsvitenskapelig fagmiljø som gis handlingsrom for utvikling på egne premisser. Dette vil også bidra til å styrke NTNUs hovedprofil. De bør fritt kunne stille de kritiske og av og til brysomme spørsmålene, og fungere som viktige korrektiv til oss som har fokus på profesjonsutdanning. De samfunnsfaglige disiplinene bør få mulighet til å utvikle seg på sine egne premisser. Vi har, og bør ha, ulike mål og ulikt blikk på samfunnsutviklingen. Begge miljøer blir best ved bli enda bedre på det vi kan, og samarbeide der vi bør. Det legges det best til rette for i modell M2a.