Trætteberg på en fredag

"Åpen kildekode stiller alle likt"

"Samfunnsoppdraget handler om økt verdiskapning i offentlig og privat virksomhet, ikke om at NTNU skal tjene på kommersialisering", skriver Hallvard Trætteberg, som argumenterer for åpen kildekode - også i eksemplet Kahoot.
Daværende, henholdsvis rektor og statsråd Torbjørn Digernes og Trond Giske konkurrerer i quizspillet Kahoot. Gjestekommentator Trætteberg mener NTNU bør åpne spillets kildekode.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Daværende, henholdsvis rektor og statsråd Torbjørn Digernes og Trond Giske konkurrerer i quizspillet Kahoot. Gjestekommentator Trætteberg mener NTNU bør åpne spillets kildekode. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Innovasjon er den fjerde pillaren for NTNU, ved siden av forskning, undervisning og formidling. Innovasjon blir av snl.no beskrevet som "... menneskeskapt endring av verdiskapende aktiviteter". For oss handler det om at vår (forskningsbaserte) kunnskap skal bli tatt i bruk og skape reell (og verdiøkende) endring i offentlig og privat virksomhet.

Formidling og innovasjon har likhetstrekk, siden begge handler om å nå ut og gi tilbake til de som betaler oss. Trenden innen formidling er publisering i åpne kanaler på bekostning av kommersielle, fordi det øker tilgjengeligheten og svarer bedre på vårt samfunnsoppdrag. Jeg vil hevde at det samme er tilfelle for innovasjonsoppdraget, at det er bedre å frigi resultater enn å etablere selskap med eksklusiv rett til dem gjennom organer som TTO. Dette gjelder spesielt i de tilfellene hvor resultatene er digitale ressurser som er vanskelig å gjenskape basert på publikasjonene alene, men lette å dele og spre, slik tilfellet er med programvare.

Eksempel: Kahoot

La oss ta et konkret eksempel fra mitt institutt, IDI, nemlig quiz-systemet Kahoot, som har fått voldsom spredning, popularitet og omtale, og vel må sies å være et vellykket eksempel på innovasjon og spredning av resultater. Konseptet er å skalere opp spørrekonkurranser fra små til store grupper, f.eks. et fullt F1-auditorium.

Selv om idéen er enkel, så har den vært tidkrevende og vanskelig å skalere opp og gjøre enkel nok i bruk. Dette betyr at forskningsprototypen som er utviklet, har stor verdi sammenlignet med publikasjoner som beskriver systemet, siden en der i liten grad går i detalj om alle de praktiske problemene som er løst i.

På bakgrunn av dette er det interessant å spørre seg, hva om prototypen hadde vært frigitt som såkalt åpen kildekode, slik at hvem som helst kunne jobbe videre på det? I hvilken grad ville det påvirket innovasjon og spredning?

NTNU for lite bevisst

Åpen kildekode-modellen er basert på to ting: 1) at kildekoden som trengs for bygge (opp igjen) systemet, fritt kan lastes ned og jobbes videre med og 2) at det knyttes en lisens til bruk, videreutvikling og distribusjon.

I et forskningsmiljø burde 1) egentlig være en selvfølge, fordi et vesentlig krav til god forskning er å gjøre det mulig for andre å rekonstruere "apparaturen" og validere (eller ikke) resultater. Uten tilgang til programvaren som ligger til grunn for resultater er det både tidkrevende og metodisk vanskelig å gjøre det riktig.

Hvordan kan man vite at man har laget "det samme", uten den originale kildekoden? I tillegg så heter det jo at man skal stå på hverandres skuldre og ikke tær. Mitt inntrykk er at man på NTNU er for lite bevisst dette, f.eks. har ikke mitt institutt noen politikk eller anbefaling på området. Om det skyldes et trykk om økt kommersialisering og innovasjon vet jeg ikke, men mange tror at det er en hindring for det, uten god grunn.

Punkt 2), altså lisensen som regulerer bruk, videreutvikling og distribusjon, er viktig i denne sammenheng. Det finnes essensielt tre typer lisenser, hvorav bare én av typene begrenser kommersialisering fordi den krever at videreutviklet kode også må være åpen. Begge de to andre typene tillater det, så lenge det er tydelig hva som er egenutviklet kode. Det går altså fint an at en forskningsprototype gjøres åpen, uten å begrense muligheten for et selskap til å bygge videre på den og selge det som et produkt eller tjeneste.

NTNU skal ikke tjene på kommers

For Kahoot sin del ble koden tatt over og videreutviklet av et selskap, med TTO som fødselshjelper og medeier. Selskapet lanserte Kahoot som en gratis nettjeneste, og har bygget opp en enorm brukermasse. Innovasjonen har imidlertid stanset, og det er ikke vanskelig å se muligheter hvis koden hadde vært åpen. F.eks. kunne en brukt kommunikasjonsløsningen i andre typer interaktive systemer, støttet flere konkurranseformer, utvidet med andre typer svar enn valg mellom fire alternativ, latt en velge egen musikk osv.

Siden opphavsmannen er min kollega og vi har diskutert mange av disse mulighetene, så vet jeg at de allerede har tenkt på dem. Men ett selskap alene har begrenset mulighet til å forfølge alle idéer og må gjøre valg. Dersom flere aktører hadde de samme muligheten til videreutvikling av forskningsprototypen, så ville kanskje andre idéer blitt plukket opp og man hadde oppnådd mer innovasjon og spredning.

Det er mulig at den eksklusive tilgangen til koden økte TTO og IDI sin gevinst da Kahoot ble kjøpt opp, men samfunnsoppdraget handler jo om økt verdiskapning i offentlig og privat virksomhet, ikke om at NTNU skal tjene på kommersialisering.

Åpen kildekode gir bedre forskning

Et argument jeg hører mot frislipp av kode, er at opphavspersonen og/eller arbeidsgiveren har en større rett enn andre til å kapitalisere på de originale idéene, altså åndsverket, og jeg er ikke uenig i det. Men i et større perspektiv er det kanskje viktigere at de med den største evnen til å skape verdier av forskningsresultater får sjansen.

Det den åpne kildekoden essensielt gjør, er å sikre at alle aktører stiller likt, slik at den med best evne til innovasjon og kommersialisering vinner. De som har jobbet med idéen over lang tid, har dessuten allerede har en fordel og et forsprang, og burde ikke skremmes av konkurranse fra andre.

Summa summarum tror jeg mer bruk av åpen kildekode vil gi bedre og mer produktiv forskning, ved at den kan etterprøves og valideres og en kan stå på hverandres skuldre, samtidig som det øker potensialet for innovasjon og verdiskapning, basert på forskningen. Og hva er vel bedre enn det?

Gjesteskribenten
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Foto: Solveig Mikkelsen

UA har invitert et knippe personer til å resonnere over fritt valgt tema, forutsatt at det har noe med den verdenen NTNUs ansatte og studenter beveger seg i. Mye skiller våre gjesteskribenter. På en eller annen måte har samtlige en relasjon til NTNU.

Vi presenterer én ny tekst hver fredag. Denne ukas spaltist er Hallvard Trætteberg.

  • Han er førsteamanuensis ved Instritutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, i faggruppen for informasjonssystemer og systemutvikling, som bl.a. jobber med utvikling og innføring av datasystemer.
  • Han har sittet i styringsgruppa for Basis IT, sitter i styringsgruppa for IKT i siv.ing.utdanningen og har lenge vært engasjert i prosesser og diskusjoner omkring IT-tjenester, LMS og Digital eksamen.
  • Andre gjesteskribenter: Jørgen Flor, Unni Eikeseth, Aksel Tjora, Monica Rolfsen og Nora Warholm Essahli.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.

NTNU bevilger 7,5 millioner kroner til rassikring mot Nidelva

NTNU har bevilget 7,5 millioner kroner til å rassikre elva ved Studentersamfundet. Det utløser like mye penger fra kommunen.

Kristin Dæhli stiller til valg som nestleder i Forskerforbundet

Kristin Dæhli er gjerne bremsekloss når det er nødvendig for å passe på medlemmenes arbeidsvelferd og helse. Nå stiller hun til valg som nestleder i Forskerforbundet.