Forvaltningsutvalget svarer på Kolbein Bells kritikk om NTNUs kontrollsensur

Kontrollsensur for økt utdanningskvalitet, ikke kontroll, skriver FUS-medlemmer i dette leserinnlegget.

Publisert Sist oppdatert
Roger Midtstraum og Nils Rune Boldsberg i FUS er blant dem som har skrevet dette leserinnlegget.

Skrevet av:
Medlemmer i FUS:
Roger Midtstraum, Brynjulf Owren, Øyvind W. Gregersen, Stein Ove Erikstad, Ann-Charlott Pedersen, Nils Rune Bodsberg, Åsmund Hugo, Petter Tufte

Nylig gikk Kolbein Bell kraftig ut mot kontrollsensuren som FUS (Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen) har initiert, der 100 masteroppgaver fra sivilingeniørstudiet vurderes av to nye sensorer uten at veileder er med på karaktergivningen. Den nye vurderingen endrer ikke karakteren som studenten allerede har fått.

Vurdering av masteroppgaver innen MNT-fag (matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag) har vært gjenstand for nasjonal debatt i flere år, og flere universiteter har lagt om – eller vurderer å legge om – sin praksis. Ved NTNU er ordningen den at veileder er med i sensurkomitéen. Dette er en praktisk og kostnadseffektiv metode, men det er blitt stilt spørsmålstegn ved hvorvidt veileder er tilstrekkelig objektiv, og ordningen er under press.

Videre viser statistikken at ved NTNU bedømmes masteroppgaver mindre strengt enn emneeksamener på masternivå. I tillegg er det betydelige variasjoner i masteroppgavekarakterer mellom studieprogrammene/fagmiljøene selv når studentenes emnekarakterer er hensyntatt.

FUS mener altså at det er flere gode grunner til å kartlegge hvordan NTNUs praksis virker inn på karaktersettingen av masteroppgaver. Det fins ikke noe ønske om å kontrollere noen – det er midlede resultater som betyr noe. I så måte ser vi at begrepet «kontrollsensur» kan gi uheldige assosiasjoner.

FUS tenker at kvalitet på vurderingsarbeidet, slik som karaktersetting på masteroppgaver, er en viktig del av utdanningskvaliteten. Denne delen vil vi gjerne bli bedre på, ikke minst av hensyn til studentene. Undersøkelsen er designet for å sammenligne to mye brukte praksiser, blant annet for å se hvordan de fungerer for ulike karakternivåer. Gitt noen rammer, som for eksempel fordeling mellom studieprogram og karakternivåer, er det gjort et tilfeldig utvalg av oppgaver. Det vi ber om å få utført er det vi trenger for å måle forskjellen mellom to praksiser. Håpet er at undersøkelsen kan gi oss verdifull informasjon som vil øke vår forståelse og kunnskap om vurderingspraksis for masteroppgaver.

Bell er opptatt av kostnadene ved gjennomføring av den ekstra sensuren. Det er grunn til å minne om at disse utgjør godt under 10 % av den ordinære sensuren av masteroppgaver i sivilingeniørstudiet, og så vidt vi vet er det første gang i historien en slik undersøkelse gjennomføres.

For å kunne gjøre slike undersøkelser på vår kollektive undervisningspraksis er vi avhengige av velvilje fra de impliserte parter. For den enkelte er det snakk om en forholdsvis beskjeden ekstrainnsats – en gang i blant. Vi håper og tror at våre kolleger ser nytten og verdien av å kunne bidra til økt kunnskap og et bedre grunnlag for utvikling av utdanningskvaliteten ved NTNU.