Mer om Toppforsk og NTNU-ledelsens prioriteringer

Prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby, forklarer i dette innlegget bakgrunnen for NTNU-ledelsens Toppforsk-prioriteringer
Kari Melby er prorektor for forskning ved NTNU.
(Foto: Tore Oksholen)

Kari Melby er prorektor for forskning ved NTNU. Foto: Tore Oksholen

I forrige innlegg forklarte jeg hvorfor NTNU kunne finansiere bare 5 prosjekter i Toppforsk/Fellesløftet, langt færre enn UiO. Det viktigste poenget her er at den økonomiske rammen fra Forskningsrådet er gitt av vår relative suksess i FRIPRO. Vi skal være klar over at finansiering gjennom såkalt Fellesløft, altså spleiselag mellom NFR/KD og institusjonene, er en spesiell mekanisme, underlagt særlige regler. Dette utgjør bare en liten del av FRIPRO, som for øvrig er en arena der NTNU ikke gjør det så skarpt og antakelig har en del å gå på.

NTNU ønsker å støtte de aller beste

Nå skal jeg forklare mer i detalj hvordan vi valgte ut de fem prosjektene vi ville finansiere. Dette er riktignok velkjent for Aksel Tjora, som for lenge siden fikk en skriftlig redegjørelse for framgangsmåten. Men for andre, som kan la seg lede til å tro at Tjora har en god sak, kan oppklaringen muligens ha interesse.

Det første kriteriet vi la til grunn for å velge ut prosjekter var vitenskapelig kvalitet. På det grunnlaget plukket vi ut de tre prosjektene som hadde fått toppkarakter, altså 7. Det er tross alt snakk om Toppforsk, og NTNU ønsker å støtte de aller beste. Så; om Tjora hadde oppnådd toppkarakter på sin søknad, ville hans prosjekt ha fått bevilgning! Og det selv om et prosjektet på HF også fikk 7, slik som var tilfellet denne gang. Det ville i en slik tenkt situasjon ha "sprengt rammen" for humsam-miljøenes skjønnsmessige andel betydelig. Men for meg er vitenskapelig kvalitet viktigste kriterium. Vi lar prosjekter som av eksterne evaluatorer er vurdert å ha topp kvalitet, overtrumfe andre hensyn.

SVT bidrar relativt lite til NTNUs suksess i FRIPRO

Etter at 3 prosjekter med karakter 7 var valgt ut, kunne vi finansiere ytterligere to prosjekter blant de sju som hadde oppnådd karakter 6. Våre øvrige kriterier var knyttet til at vi ville ivareta NTNUs bredde; vi ønsket å sikre oss at det ble finansiert minst ett prosjekt fra hvert av fagområdene innenfor FRIPRO; FRIHUMSAM, FRIMEDBIO, FRINATEK. Og vi ønsket en fordeling mellom fakultetene. Etter øvelsen med å sikre ett prosjekt fra hvert område, sto vi igjen med 2 fakultet som ikke hadde fått noe prosjekt; NT og SVT, som hadde henholdsvis to og ett prosjekt med karakter 6. Tatt i betraktning av at humsam-området bidrar med kun 13 % av FRIPRO- finansiering til NTNU -  og at området allerede hadde fått inn et stort prosjekt som langt oversteg denne andelen – var det vanskelig å finne argumenter for at vi skulle ha prioritert SVT foran NT.

Det er også et faktum at SVT bidrar relativt lite til NTNUs suksess i FRIPRO. Sammenliknet med andre fakulteter ved NTNU og samfunnsvitenskapelige fakulteter ved andre universiteter i Norge sendes det få søknader fra SVT og lite blir finansiert. Det er ikke tilfellet med NT, og for den saks skyld heller ikke HF. Resonnementet bak prioriteringen av NT foran SVT denne gang er Tjora godt kjent med. Jeg har ikke registrert at han har kommet med en overbevisende argumentasjon for at vi skulle ha vurdert annerledes på dette punktet. Jeg må vel bare konstatere at Tjora, som andre som er skuffet over ikke å nådd helt opp i konkurransen om eksterne forskningsmidler, faller for fristelsen til å prøve sin sak gjennom argumenter som handler om politikk, prinsipper eller mangel på habilitet.

Skriv en enda bedre søknad

I NTNUs ledelse syntes vi imidlertid det var leit at SVT ikke fikk inn et prosjekt og bestemte oss derfor for å bidra til delfinansiering av Tjoras prosjekt. Dette gjorde vi fordi vi er genuint opptatt av å stimulere gode prosjekter i stor bredde ved NTNU. Jeg konstaterer nå at denne utstrakte hånden, som ble mottatt med glede i SVT-fakultetets ledelse, bare gjorde vondt verre for Tjora.

Som det nå skulle være klart så praktiserer vi ikke en 13 %-regel, slik Tjora insinuerer. Derimot bruker vi sunn fornuft og utøver skjønn etter beste evne. Professor Tjora hadde åpenbart en god søknad. Det beste rådet jeg kan gi Tjora dersom han vil ha suksess i Toppforsk, er å skrive en enda bedre søknad neste gang som oppnår aller høyeste karakter. Det er også flott om han kan ta med seg sine erfaringer rundt søknadsskriving og stimulere sine kollegaer til å sende flere og gode søknader til FRIPRO.

Det er ikke slik at NTNUs ledelse har prioriterte og ikke-prioriterte disipliner som Tjora går langt i å påstå. NTNU har imidlertid en hovedprofil og fire brede tematiske områder. De tematiske satsingsområdene er ment å være strukturer som skal støtte opp under at NTNUs fagmiljøer kan bidra til å møte samfunnsutfordringer og vinne eksterne konkurranser om midler i Forskningsrådet og i EU. Her er det deltagelse fra alle fakulteter. NTNU satser også tungt på å støtte de aller beste, uansett fagdisiplin. Her legger vi fagfellevurderinger til grunn (NFR, EU, etc.). De fleste av disse spisse virkemidlene er samlet under det vi kaller NTNU Toppforskning. Her ligger rause egenandeler til ulike sentervirkemidler (SFF, SFI, FME), Stjerneprogrammet, Onsager Fellowship, ERC, H2020 og International Chair. Alle fakulteter/VM nyter godt av disse midlene.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.

NTNU-studenter føler seg nedprioritert av St. Olavs

En gruppe medisinstudenter sendte i september en bekymringsmelding om NTNU-studenters ugunst ved ansettelse ved St. Olavs. - Vi ansetter de best kvalifiserte søkerne, svarer St. Olavs.

What's in a name? Blant prosenter og dofessorer

«Hva er det med navn? Vil «dosent» noen gang i vår bransje lukte likestilt med «professor»? Jeg tror jeg vet svaret, og er heller ikke alene om det» skriver Dag Waaler i denne ytringen.