For hver sivilingeniør har næringslivet behov for tre bacheloringeniører. Disse må være profesjonspreget og direkte anvendelige i arbeidslivet, skriver Dagfinn Røyset i dette innlegget.
Selv om det er mulig å assimilere HiSTs ingeniørutdanninger inn i nåværende NTNUs struktur uten for store problemer, er det overveiende sannsynlig at det tverrfaglige, profesjonspreget og effektiviteten vil gå tapt, skriver Dagfinn Røyset.Albert Collett
DagfinnRøysetProsjektleder med ansvar for næringslivskontakt ved Fakultet for teknologi
Fakultet for teknologi (tidligere HiST - Avdeling for teknologi) har vært og er en av landets største leverandører av 3-årig ingeniørutdanning (640 kandidater i 2015 og ca.3500 studenter). Over tid har vi utviklet oss til å bli landets mest kostnadseffektive ingeniørutdanning med et frafall første året på bare 8 prosent.
Dette har vi over tid utviklet gjennom et bredt tverrfaglig samarbeid mellom de forskjellige ingeniørfagene, og en bred tverrfaglig kontaktflate med det regionale næringslivet.
Viktig for små og mellomstore bedrifter
NTNU er Norges viktigste leverandør av sivilingeniører, og har derigjennom vært avgjørende for etableringen og fremveksten av våre viktigste nasjonale industrier.
Men for våre regionale små og mellomstore bedrifter har Fakultet for teknologi, gjennom sin 3-årige ingeniørutdanning, vært en vel så viktig leverandør av etterspurt kompetanse.
Når Fakultet for teknologi sine fagmiljøer blir fordelt på fire fakulteter er det fare for at videreutvikling og tilpassing av denne profesjonsutdanningen ikke vil finne sted i vår region. Fagmiljøenes videre utvikling vil neppe bli så tverrfaglig, og så tett knyttet mot regionalt næringsliv som vi er i dag. Det er dessuten en reell fare for at profesjonspreget, det vil si at kandidatene er direkte anvendelige for næringslivets behov, over tid blir erstattet av at bachelorgraden blir et skritt på veien til en master.
Etterspurt bachelorgrad
Vår region, inklusive de nordligste landsdelene, har ikke lenger noen regional høgskole som ivaretar den ingeniørutdanning på bachelornivå som næringslivet etterspør så sterkt. Dette ansvaret er nå overtatt av et stort universitet med klare nasjonale og internasjonale ambisjoner.
Selv om det er mulig å assimilere HiSTs ingeniørutdanninger inn i nåværende NTNUs struktur uten for store problemer, er det overveiende sannsynlig at det tverrfaglige, profesjonspreget og effektiviteten vil gå tapt.
Tidligere har NTNU og HiST til sammen tilført vår region verdifull ingeniørkompetanse. Fremover er dette et samlet NTNU sitt samfunnsoppdrag - også på det regionale nivået. I løpet av 2016 må det derfor utvikles en organisering som kan ivareta dette på et tverrfaglig og strategisk nivå.
