Ytring:

Hva er en handelshøyskole?

Mitt håp at Fakultet for økonomi klarer å fremstå som annerledes enn våre konkurrenter, skriver førsteamanuensis Terje Berg i dette innlegget.
Til tross for et stort mangfold, har handelshøyskolene likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, hevder Terje Berg. (Foto: Torbjørn Brovold)

Til tross for et stort mangfold, har handelshøyskolene likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, hevder Terje Berg. Foto: Torbjørn Brovold

I forbindelse med konstitueringen av det nye fakultetet som foreløpig benevnes Fakultet for økonomi, melder spørsmålet seg: hva er egentlig en handelshøyskole?

Stort mangfold

På verdensbasis anslås det at vi har om lag 15 000 av slaget. Mangfoldet er stort: Alt fra London Business School (LBS) og Insead som utelukkende tilbyr executive, master- og doktorgradsutdanning, til Vienna Business School og CBS med svært mange studenter (i størrelsesorden 15 000-20 000) og et stort spenn av studieretninger.

Videre har vi Handelshøyskolen BI (BI) som er nest størst i Europa, og på tross av 13 ulike bachelorretninger er det strengt tatt ikke stort spenn i studietilbudet. Langt på vei er de en bachelorfabrikk som finansierer gode master- og doktorgradsprogrammer; skolen er også såkalt Triple Crown, en av kun 73 i verden. NHH er i likhet med BI ikke tilknyttet et universitet, og i alle fall i min studietid var det flere obligatoriske studiepoeng i samfunnsøkonomi enn bedriftsøkonomi. Skolens engelske navn er da også Norwegian School of Economics, noe som også Handelshøgskolan i Stockholm benytter (dog med prefikset Stockholm).

Løser beslutningsproblemer

Mangfoldet er altså stort, men det er likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, det være seg utforming av økonomistyringssystemer, finansieringsstruktur, markedsstrategi og utøvelse av ledelse.

I tillegg har man heldigvis, dog i varierende grad, innføring i samfunnsøkonomi, statsvitenskap og filosofi. Uavhengig av hva vårt nye fakultet blir hetende, og hvordan det blir organisert, er mitt håp at vi klarer å fremstå som annerledes enn våre konkurrenter, uten at vi gir slipp på det fundamentale: virksomhetenes beslutningsproblemer.

De miljøer som nå skal integreres, har de beste forutsetninger for å bli noe annet enn konkurrentene, men det betinger at man ikke fortsetter som før. Hva er da hensikten med å slå seg sammen?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Plan S:

Ny underskriftsaksjon krever konsekvensutredning

Forskere ved Prio har tatt initiativ til en underskriftsaksjon til støtte for en utredning av hvilke konsekvenser Plan S vil få. Aksjonen ble startet fredag ettermiddag.

Ytring:

NTNU i verden

«Grunnutfordringen for NTNU, som for enhver god kunnskapsinstitusjon, er å forstå hva kunnskap er» skriver professor emeritus Arne B Johansen i denne ytringen.

Forskningsrådets direktør:

- Plan S skal ikke på høring

- Selve Plan S er ikke ute på høring. Det er gjennomføringen av planen som vi nå vil gå aktivt ut og be om innspill på, sier John-Arne Røttingen.

Disse vil bli ny direktør ved UiO

Tolv personer har søkt stillingen som UiOs nye universitetsdirektør. Blant dem visedekan på MN-fakultetet Kristin Vinje.