Ytring:

Hva er en handelshøyskole?

Mitt håp at Fakultet for økonomi klarer å fremstå som annerledes enn våre konkurrenter, skriver førsteamanuensis Terje Berg i dette innlegget.
Til tross for et stort mangfold, har handelshøyskolene likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, hevder Terje Berg. (Foto: Torbjørn Brovold)

Til tross for et stort mangfold, har handelshøyskolene likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, hevder Terje Berg. Foto: Torbjørn Brovold

I forbindelse med konstitueringen av det nye fakultetet som foreløpig benevnes Fakultet for økonomi, melder spørsmålet seg: hva er egentlig en handelshøyskole?

Stort mangfold

På verdensbasis anslås det at vi har om lag 15 000 av slaget. Mangfoldet er stort: Alt fra London Business School (LBS) og Insead som utelukkende tilbyr executive, master- og doktorgradsutdanning, til Vienna Business School og CBS med svært mange studenter (i størrelsesorden 15 000-20 000) og et stort spenn av studieretninger.

Videre har vi Handelshøyskolen BI (BI) som er nest størst i Europa, og på tross av 13 ulike bachelorretninger er det strengt tatt ikke stort spenn i studietilbudet. Langt på vei er de en bachelorfabrikk som finansierer gode master- og doktorgradsprogrammer; skolen er også såkalt Triple Crown, en av kun 73 i verden. NHH er i likhet med BI ikke tilknyttet et universitet, og i alle fall i min studietid var det flere obligatoriske studiepoeng i samfunnsøkonomi enn bedriftsøkonomi. Skolens engelske navn er da også Norwegian School of Economics, noe som også Handelshøgskolan i Stockholm benytter (dog med prefikset Stockholm).

Løser beslutningsproblemer

Mangfoldet er altså stort, men det er likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, det være seg utforming av økonomistyringssystemer, finansieringsstruktur, markedsstrategi og utøvelse av ledelse.

I tillegg har man heldigvis, dog i varierende grad, innføring i samfunnsøkonomi, statsvitenskap og filosofi. Uavhengig av hva vårt nye fakultet blir hetende, og hvordan det blir organisert, er mitt håp at vi klarer å fremstå som annerledes enn våre konkurrenter, uten at vi gir slipp på det fundamentale: virksomhetenes beslutningsproblemer.

De miljøer som nå skal integreres, har de beste forutsetninger for å bli noe annet enn konkurrentene, men det betinger at man ikke fortsetter som før. Hva er da hensikten med å slå seg sammen?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Universitetsavisa ansetter journalist

UA lyser ut en hundre prosents stilling som digital nyhetsreporter.

Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

Ytring:

NTNU styres ikke etter omdømmemålinger

«Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss», skriver rektor Gunnar Bovim i en kommentar til ytringen fra Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth.

Bitter konflikt ved IHS:

Beskylder ledelsen for «illegitim maktbruk»

Professor Kristian Steinnes er sentrum i en bitter konflikt ved Institutt for historiske studier (IHS). Et varsel om flytting av ham får en gruppe kolleger til å reagere skarpt. – Et uventet og hardt slag, sier Kristian Steinnes om flyttevarselet.