Ytring:

Hva er en handelshøyskole?

Mitt håp at Fakultet for økonomi klarer å fremstå som annerledes enn våre konkurrenter, skriver førsteamanuensis Terje Berg i dette innlegget.
Til tross for et stort mangfold, har handelshøyskolene likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, hevder Terje Berg. (Foto: Torbjørn Brovold)

Til tross for et stort mangfold, har handelshøyskolene likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, hevder Terje Berg. Foto: Torbjørn Brovold

I forbindelse med konstitueringen av det nye fakultetet som foreløpig benevnes Fakultet for økonomi, melder spørsmålet seg: hva er egentlig en handelshøyskole?

Stort mangfold

På verdensbasis anslås det at vi har om lag 15 000 av slaget. Mangfoldet er stort: Alt fra London Business School (LBS) og Insead som utelukkende tilbyr executive, master- og doktorgradsutdanning, til Vienna Business School og CBS med svært mange studenter (i størrelsesorden 15 000-20 000) og et stort spenn av studieretninger.

Videre har vi Handelshøyskolen BI (BI) som er nest størst i Europa, og på tross av 13 ulike bachelorretninger er det strengt tatt ikke stort spenn i studietilbudet. Langt på vei er de en bachelorfabrikk som finansierer gode master- og doktorgradsprogrammer; skolen er også såkalt Triple Crown, en av kun 73 i verden. NHH er i likhet med BI ikke tilknyttet et universitet, og i alle fall i min studietid var det flere obligatoriske studiepoeng i samfunnsøkonomi enn bedriftsøkonomi. Skolens engelske navn er da også Norwegian School of Economics, noe som også Handelshøgskolan i Stockholm benytter (dog med prefikset Stockholm).

Løser beslutningsproblemer

Mangfoldet er altså stort, men det er likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, det være seg utforming av økonomistyringssystemer, finansieringsstruktur, markedsstrategi og utøvelse av ledelse.

I tillegg har man heldigvis, dog i varierende grad, innføring i samfunnsøkonomi, statsvitenskap og filosofi. Uavhengig av hva vårt nye fakultet blir hetende, og hvordan det blir organisert, er mitt håp at vi klarer å fremstå som annerledes enn våre konkurrenter, uten at vi gir slipp på det fundamentale: virksomhetenes beslutningsproblemer.

De miljøer som nå skal integreres, har de beste forutsetninger for å bli noe annet enn konkurrentene, men det betinger at man ikke fortsetter som før. Hva er da hensikten med å slå seg sammen?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.

NTNU bevilger 7,5 millioner kroner til rassikring mot Nidelva

NTNU har bevilget 7,5 millioner kroner til å rassikre elva ved Studentersamfundet. Det utløser like mye penger fra kommunen.

Kristin Dæhli stiller til valg som nestleder i Forskerforbundet

Kristin Dæhli er gjerne bremsekloss når det er nødvendig for å passe på medlemmenes arbeidsvelferd og helse. Nå stiller hun til valg som nestleder i Forskerforbundet.