Problemer med produsering av vitnemål

Skattekommisjonens forslag får ros fra Ragnar Torvik. Han ledet utvalget som i 2022 kom med forslag til omfattende endringer av skattesystemet.

– Mitt inntrykk er at det virker veldig, veldig bra, sier Torvik til NTB.

Ifølge Torvik viser kommisjonens rapport at mye av det som er faglig fornuftig, også er politisk mulig.

– Jeg synes det er gode kompromisser som er inngått i kommisjonen.

Torvik er positiv både til redusert og forenklet formuesskatt, redusert inntektsskatt og forenklinger av momssystemet.

– Momssystemet i dag er et virvar av unntak, fritak og mange satser, sier Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

I det såkalte Torvik-utvalgets utredning fra 2022 var det også forslag om en ny arveavgift og økt skatt på bolig. I dag har han forståelse for at det er vanskelig å oppnå politisk oppslutning om dette.

Samtidig mener han at skattekommisjonen i det minste beveger seg i retning av en forenkling av skattesystemet for bolig og eiendom.

I skattekommisjonens rapport er forslagene fra Torvik-utvalget nevnt en lang rekke ganger. Da kommisjonen ble nedsatt, sto det i mandatet at den kunne ta utgangspunkt i analysene som utvalget kom med i 2022.

Nå resultatene fra vårens nasjonale eksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningene klare.

Det skriver Nokut i en pressemelding

Totalt avla 1024 studenter eksamen, ved 12 universiteter og høyskoler.

En stor andel av studentene som avla eksamen i vår oppfylte ikke karakterkravene til grunnskolelærerutdanningen (enten 35 skolepoeng og 3 i norsk og 4 i fellesfaget matematikk, eller 40 skolepoeng og 3 i fellesfagene norsk og matematikk).

Resultatene viser et tydelig mønster.

Studenter under karakterkravet gjør det betydelig svakere på nasjonal eksamen enn studenter rett over karakterkravet.

Blant studentene under krav, strøk 74 prosent på grunnskolelærerutdanningen (GLU) 1–7 og 76 prosent på GLU 5–10.

Til sammenligning strøk 30 prosent på GLU 1–7 og 26 prosent for GLU 5–10 blant studentene som var over karakterkravet.

– Matematikk er viktig i alle deler av samfunnet og er et av skolens kjernefag, derfor må lærerne ha god kompetanse i faget. Dessverre har vi over tid sett at en del grunnskolelærerstudenter sliter med matematikkforståelsen som testes i denne eksamenen, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.

NTNU som har karakterkrav i matte for å komme inn på grunnskolelærerutdanningen har det høyeste karakterssnittet i mattematikk på grunnskolelærerutdanningen 1-7.

Forsvarets fag- og funksjonsutdanninger kan gi formell dokumentasjon og studiepoeng, slik fagskoleutdanninger gjør. Det er nødvendig for at regjeringen skal oppnå forsvarsløftet.

– Vi vet at en vanlig årsak til at ansatte i Forsvaret slutter er at de ønsker å ta en sivil utdanning. Derfor har det vært viktig for regjeringen å få på plass dette tiltaket hvor vi styrker Forsvarets evne til å drive kompetansebygging, rekruttere flere, og ikke minst beholde kvalifisert og dyktig personell, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Det er helt avgjørende for å lykkes med gjennomføringen av forsvarsløftet, mener Sandvik.

Forsvarets fag- og funksjonsutdanninger kan derfor akkrediteres etter nasjonale kvalitetsstandarder for høyere yrkesfaglig utdanning.

– Regjeringen øker nå anerkjennelsen av Forsvarets utdanninger. Det gjør at militær kompetanse i større grad blir synlig og anvendbar utenfor Forsvaret, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Det kan gi den enkelte ansatte større karrieremuligheter. I tillegg vil det bli enklere overgang mellom militær og sivil sektor og økt anerkjennelse av spesialistkompetanse.

24 ansatte i norske bedrifter får finansiert doktorgrad i egen virksomhet gjennom Forskningsrådet.

Det skriver Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Til sammen deles det ut 55 millioner kroner gjennom Nærings-ph.d.-ordningen, som skal bidra til mer forskning i bedriftene og tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia.

Blant prosjektene som får støtte, er en doktorgrad ved Kongsberg Defence & Aerospace AS om nanoteknologi brukt i blant annet romfartsindustrien, et prosjekt hos NOFI Tromsø om merder som bedre kan tilpasses bølger og havstrømmer, og et prosjekt hos INAQ AS i Trondheim om bedre offentlig regulering for havbruk.

– Norge styrker konkurransekraften når næringslivet forsker mer. Denne ordningen kan bidra til mer forskning i næringslivet og legge til rette for at det utvikles bedre varer, tjenester og prosesser, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i pressemeldingen.

I et Nærings-ph.d.-prosjekt går en bedrift sammen med et universitet eller en høyskole om et doktorgradsprosjekt. Doktorgraden gjennomføres av en ansatt i bedriften. Hvert prosjekt får inntil 2,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

Fem av prosjektene som får støtte i denne runden er tilknyttet NTNU.

Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordrer til strengere internasjonal regulering av kunstig intelligens (KI). Han advarer mot virkningen KI kan ha på demokratiet.

– Vi ønsker alle å utnytte mulighetene, produktivitetsgevinstene, endringene og forbedringene innen helse og digitalisering som KI kan bringe, uttalte Macron ved avslutningen av G7-toppmøtet i Évian onsdag.

– Men ingen kan lenger ignorere virkningen KI har på våre demokratier og samfunn, la han til og argumenterte for at regulering på internasjonalt nivå er nødvendig.

Ifølge Macron er regulering av avanserte KI-systemer nødvendig for å hindre at de faller i hendene på autoritære regimer eller enkeltpersoner som kan true den digitale sikkerheten eller samfunnet.

Uten å nevne hvem sa Macron at flere demokratiske stormakter vil begynne å bygge en samarbeidsplattform for å etablere felles KI-standarder, blant annet for datasikkerhet.

Også OpenAI-sjef Sam Altman ba verdens regjeringer om å etablere globale standarder for KI under sitt besøk på G7-toppmøtet onsdag.

– Ikke overlat deres ansvar til KI-selskaper som mitt, sa Altman.

OpenAI-sjefen ba demokratiske regjeringer om å ta de mest avgjørende valgene om teknologien selv, i stedet for at bedriftene gjør det.

26 doktorgradsprosjekter i offentlig sektor får til sammen 58 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Det kommer fram i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Gjennom ordningen Offentlig sektor-ph.d. skal ansatte forske på utfordringer på sin egen arbeidsplass, med mål om å utvikle nye og mer innovative løsninger i offentlig sektor.

Prosjektene som får støtte handler blant annet om framtidens forvaltning av sjøområder, læring og produktivitet i byggebransjen, samhandling mellom Nav og helsetjenesten for sykmeldte med psykiske lidelser, og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

– Denne forskningen vil gi oss kunnskap som kan løse konkrete utfordringer i offentlig sektor. Det trenger vi for å utvikle bedre og mer effektive tjenester for innbyggerne våre, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i pressemeldingen.

Offentlig sektor-ph.d. er en treårig ordning der kandidaten tar doktorgrad samtidig som vedkommende er i jobb. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom arbeidsgiver og et universitet eller en høyskole. Hvert prosjekt får inntil 2,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.

NTL ble 16. juni utsatt for et ransomware-angrep mot sentrale IT-systemer. Angriperne har hatt tilgang til systemer som inneholder personopplysninger, og NTL legger derfor til grunn at medlemsinformasjon kan være på avveie, det opplyser de i en epost til sine medlemmer.

Det kan blant annet gjelde navn, e-postadresse, adresse, telefonnummer, fødselsnummer, kontonummer og eventuell saksinformasjon. Datatilsynet, NSM og Kripos er varslet.

I eposten skriver NTL:

- Medlemmer bes være ekstra oppmerksomme på mistenkelige e-poster, SMS-er og telefoner. Oppgi aldri passord, koder eller BankID, og klikk ikke på lenker i henvendelser du er usikker på. Følg også med på bankkontoen din og kontakt banken ved mistenkelig aktivitet.

Uravstemningssystemet er ikke berørt. NTL vil gi mer informasjon når de vet mer.

Rektor vil styrke kapasiteten til studentombudet ved NTNU med ett årsverk.

Det går fram av styrepapirene til NTNU-styrets møte 16. juni.

Bakgrunnen er årsrapporten fra studentombudet, der det ble anbefalt å øke kapasiteten for å kunne ivareta lovpålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Ifølge styrepapirene skyldes behovet blant annet flere henvendelser. I tillegg ønsker man å utvide mandatet til studentombudet, slik at det også inkluderer ph.d.-studentene.

Økt kapasitet til studentombudet fikk tilslutning i styremøtet, og rektor skriver at han ønsker å prioritere dette.

UA har tidligere omtalt at NTNU har dårligst dekningsgrad blant norske universiteter.

- Jeg frykter det vil gå utover rettssikkerheten til studentene. Det er synd å se at NTNU med over 40 000 studenter kun har ett studentombud, sa leder for studenttinget Lea-Sofie Thomsen Lie den gang.

Oppskytningen av raketten «Spectrum 2» fra Andøya Space mandag kveld ble droppet på grunn av tekniske problemer.

– Isar Aerospace trekker seg fra dagens oppskytningsforsøk. Vi oppdager fortsatt unormal oppførsel i fartøyets væskesystemer, og teamene analyserer de nye dataene for å isolere rotårsaken, skriver det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace på sine nettsider kun kort tid før den planlagte oppskytingen skulle finne sted.

Raketten skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Det er Isar Aerospace som eier raketten.

– Det jeg ser her i dag, sammenlignet med tre år siden, er utrolig. Gratulerer til Isar Aerospace – denne andre oppskytningen markerer en viktig milepæl i kommersialiseringen av rommet i Europa, skrev administrerende direktør Christian Hauglie-Hanssen i Direktoratet for romvirksomhet i en pressemelding før oppskytningen.

Hauglie-Hanssen sier han er spesielt stolt over at oppskytningen er av en norsk student-satellitt. Denne er det studentene i Orbit NTNU som står bak.

Raketten Spectrum 2 skulle egentlig skytes opp fra Andøya i april, men oppskytningen ble utsatt på grunn av en mulig lekkasje.

Oppskytningen har blitt avbrutt og utsatt totalt seks ganger. Første forsøk ble avbrutt da en linebåt kom for nær området, og oppskytningen hadde da allerede blitt utsatt to ganger på grunn av dårlig vær.

Det første forsøket på å få raketten opp i lufta ble gjort i mars i fjor, da fløy den i rundt 30 sekunder før den eksploderte og falt i havet. Oppskytningen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.

– Vi hadde ikke månelanding på første forsøk, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NRK.

Hun mener Europa trenger å ha en større felles posisjon når det gjelder romaktivitet.

Handelshøyskolen BI er med på Financial Times' toppliste over verdens beste finansutdanninger, som eneste norske institusjon og nummer tre i Skandinavia.

70 utdanninger er med på listen som avisen Financial Times publiserte mandag.

Handelshøyskolen BIs masterprogram i finans kommer på 61. plass, opplyser Khrono.

— At masterstudiet vårt i finans år etter år kommer på Financial Times-rangeringen, bekrefter den høye faglige kvaliteten og studietilbudets relevans for arbeidslivet. Jeg er utrolig stolt av de ansattes innsats for å holde studiet på et internasjonalt toppnivå, sier Dagfinn Rime, instituttleder for finans ved BI, i en skriftlig kommentar.

Kåringen er basert på 18 kriterier, blant annet lønnsnivå blant tidligere studenter, karriereutvikling, internasjonal mobilitet og sysselsettingsgrad etter studiene.

Stockholm School of Economics presterer best i Skandinavia med 23. plass. Svenske Lunds universitet havner på 57. plass.

Veidekke forlenger stengingen av deler av Høgskoleringen ved NTNU Gløshaugen for biltrafikk ut 2026. Det gjelder strekningen mellom Høgskoleringen 5 og 8.

Det skriver NTNU på sine internsider.

Biltrafikk blir ledet via Klæbuveien og Hans Osnes’ veg som vist på kart og skiltplan .

Gående og syklende kan passere som normalt i Høgskoleringen.

36.100 studenter tok fagskoleutdanning i fjor, det høyeste tallet noen gang. Størst er veksten innen tekniske fag og helse- og velferdsfag.

Det viser Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning 2026 som legges fram i dag.

Svært gledelig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Siden 2021 har økningen til fagskoleutdanning vært på 28 prosent.

Tre av fire studerer deltid, og gjennomsnittsalderen er 34 år. Studentene kombinerer ofte studier med jobb på siden.

Tekniske fag er fortsatt fagområdet med flest studenter i høyere yrkesfaglig utdanning. I fjor hadde disse fagområdene 11.600 studenter, en økning på 37 prosent siden 2021. Helse- og velferdsfag hadde 9.500 studenter, opp 55 prosent fra 2021. Tredje mest populært er økonomi- og administrasjonsfag, fulgt av IT-fag på fjerdeplass.

Fagskoleutdanninger kan tilbys som heltids- eller deltidsutdanning. De kan ha et stedsbasert undervisningstilbud, nettbasert eller nettbasert supplert med samlinger. Hele 77 prosent av fagskolestudentene tar nett- eller samlingsbasert utdanning.

–Vi ser vekst i studenttall, flere og mer fleksible utdanningstilbud og en sterk kobling til kompetansebehovene i arbeidslivet, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som står bak rapporten.

Trenden viser færre små og flere store fagskoler. Siden 2017 har antallet fagskoler med 100 studenter eller færre gått ned, mens fagskoler med over 1 000 studenter har økt.

Forskningsgjennombrudd innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap ble i dag hedret med Kavliprisen 2026. Preses Annelin Eriksen i Det Norske Videnskaps-Akademi kunngjorde vinnerne.

Kavliprisen i astrofysikk tildeles Vasily Belokurov, Amina Helmi og Rodrigo Ibata, «for å ha avdekket de fossile bevisene for fortidige fusjoner som bekrefter at galaksen Melkeveien er bygd opp gjennom hierarkisk akkresjon».

Kavliprisen i nanovitenskap for 2026 tildeles Eva Y. Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H. MacDonald, «for grunnleggende arbeid som etablerte feltet Twistronics».

Kavliprisen i nevrovitenskap tildeles Christine Holt, Kelsey Martin, Erin Schuman og Oswald Steward, «for oppdagelsen av lokal proteintranslasjon i nerveceller og for å ha etablert hvor viktig den er for hjernens utvikling og plastisitet.»

Deler én million dollar

Ti forskere fra ni land på tre kontinenter får prisen for forskning som har utvidet forståelsen av det store, det lille og det komplekse. Prismottakerne på hvert fagområde deler en sum på én million USD. Prisseremonien finner sted i Oslo i september.

– Å hedre disse fremragende forskerne er ikke bare en anerkjennelse av hva de har fått til; det er en investering i vår felles fremtid. Vi løfter frem hvor viktig det er med nysgjerrighet, standhaftighet og mot, sier Annelin Eriksen, preses for Det Norske Videnskaps-Akademi, ifølge en pressemelding.

Galaktisk kannibalisering

Kavliprisvinnerne innen astrofysikk har brukt restene av galakser som en gang ble slukt av andre galakser, til å bevise at vår egen galakse er det som er igjen etter enorme, kosmiske kollisjoner for milliarder av år siden. Arbeidet har endret paradigmet for galakseformasjon. Før ble prosessen forstått som langsom og stabil, nå fremstår den som en dynamisk og voldelig fortelling om galaktisk kannibalisering.

Gir materialer nye egenskaper

Kavliprisen i nanovitenskap har åpnet en ny, kraftfull plattform for å utforske interaksjonsdrevne kvantematerialer, Twistronics. Å rotere flate lag av nanomaterialet grafen til det som viste seg å være den magiske vinkelen 1,1 grad, har vist seg å gi materialet uvanlige egenskaper, for eksempel som superleder. Ved hjelp av dette enkle prinsippet kan forskerne gi materialer nye egenskaper uten å endre sammensetningen.

- Har endret måten vi forstår plastisitet i hjerneceller på

Kavliprisen i nevrovitenskap gir ny innsikt om hukommelse. Den banebrytende oppdagelsen av «lokal protein-translasjon» har omskrevet forståelsen av hvordan koblinger mellom nerveceller dannes og endres. Hjernecellene danner proteiner der de trengs.

- Funnene har fundamentalt endret måten vi forstår plastisitet i hjerneceller på og vil ha implikasjoner for studiene av både nevrologiske og psykiatriske tilstander, sier Edvard Moser, komitéleder for Kavlipriskomiteen i Nevrovitenskap.

Politisk ledelse i Trøndelag fylkeskommune vil styrke satsingen på forskning nært næringslivet. Samtidig vil de ta et mer samlet grep om regionens konkurransekraft.

Dermed vil de investere 13 millioner kroner, som fordeles på Regionalt forskningsfond (7 millioner), Veikart for trøndersk konkurransekraft (1 million) og Bedriftsintern opplæring (5 millioner).

- Trøndelag har et variert og sterkt næringsliv, men står i en tid preget av omstilling. Behovet for ny kompetanse, teknologi og innovasjon øker raskt, samtidig som et mer urolig verdensbilde og økt klimarisiko stiller høyere krav til beredskap og sikre verdikjeder, sier Ingvill Dalseg (H), leder av Hovedutvalg for næring og industri, i en pressemelding.

Fylkeskommunen retter tydelig kritikk mot at regjeringen besluttet å avvikle de regionale forskningsfondene i 2025.

– Det er vanskelig å forstå at regjeringen velger å fjerne en ordning som fungerer så godt. RFF har vært et av de viktigste verktøyene for å få forskning ut i små og mellomstore bedrifter og kommuner, sier Dalseg.

Større strategisk arbeid

Satsingen på forskning og kompetanse er koblet til et større strategisk arbeid i fylkeskommunen – drevet frem av sterkere internasjonal konkurranse, rask energiomstilling og et økende behov for innovasjon og anvendt forskning.

– Vi må ta et mer samlet og strategisk grep om konkurransekraften i Trøndelag. Det handler om å få mer forskning raskere ut i bruk i næringslivet, sier Dalseg.

Arbeidet skal skje i tett samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlig sektor, og vil blant annet handle om å koble forskning tettere mot bedriftenes behov, styrke samarbeid om pilotering, testing og skalering, og utvikle flere konkrete prosjekter mellom bedrifter og FoU-miljøer.

Fakultetetsstyret anbefaler å endre navn fra Fakultet for naturvitenskap (NV) til Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT). Det engelske navnet blir da Faculty of Natural Sciences and Technology.

Saken skal behandles i NTNU-styret tirsdag 16. juni.

Bakgrunnen for skiftet er ifølge sakspapirene at fakultetets særpreg ligger i kombinasjonen av naturvitenskap og teknologi. Fakultetet mener at en navneendring vil synliggjøre at fakultetet jobber midt i NTNUs kjernevirksomhet, siden NTNU er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Å synliggjøre kombinasjonen av naturvitenskap og teknologi vurderes også viktig for fakultetets strategiske posisjonering i UH-sektoren, og i samarbeid med næringsliv og forvaltning. Kunnskapsdepartementet har gitt signaler om satsinger innen naturvitenskap og teknologi, og dette passer derfor godt med nasjonale føringer, ifølge fakultetet.

Forslaget om navneendring har vært på høring på instituttene på fakultetet, og det har ikke kommet noen motforestillinger.

Norge og Storbritannia har signert en intensjonsavtale om tettere samarbeid innen utdanning, forskning og arbeidsliv. Det opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Avtalen ble signert tirsdag av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) og den britiske ministeren for kompetanse, Jacqueline Jill Smith.

Ifølge departementet skal samarbeidet særlig handle om studentmobilitet, institusjonelle partnerskap og koblinger mellom akademia, næringsliv og innovasjonsmiljøer.

Fra 1. januar 2027 blir det også enklere for norske studenter å dra på utveksling til Storbritannia. Da skal Storbritannia etter planen tilbake i Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

Storbritannia gikk ut av Erasmus+ etter brexit. Ifølge Kunnskapsdepartementet førte det til et mer fragmentert utdanningssamarbeid og nye barrierer for mobilitet og institusjonelt samarbeid.

– Det er veldig bra at Storbritannia nå blir med i Erasmus+-programmet igjen, sier Aasland i pressemeldingen.

Norske studenter bruker mindre tid på studiene enn før. Samtidig får de bedre karakterer og flere fullfører mastergraden på normert tid.

Ifølge Studiebarometeret har studenter ved norske utdanningsinstitusjoner aldri brukt mindre tid på å studere, skriver Klassekampen.

I 2016 brukte en heltidsstudent i gjennomsnitt 35,5 timer i uken på undervisning og egenstudier. I 2025 var tallet 32,1 timer, ifølge Khrono. Det tilsvarer 3,4 færre timer i uken og 408 timer mindre i løpet av en treårig bachelorgrad.

Samtidig bruker studentene i snitt tre timer mer i uken på jobb.

Karakterene har likevel ikke falt. Snittkarakteren ligger fortsatt på C, og har økt noe siden 2005, ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

– En av årsakene kan være at det er blitt lettere å få gode karakterer, sier førsteamanuensis Birger Opstad ved Universitetet i Sørøst-Norge til Klassekampen.

Han peker blant annet på finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

– Flere mener at det henger sammen med finansieringssystemet ved institusjonene, hvor universitetene og høyskolene tjener på å få flest mulig gjennom studiene. Det klarer man hvis vanskelighetsgraden går ned.

Opstad mener også at vurderingsformene er blitt mer studentvennlige, med flere fortløpende vurderinger og mer hjemmeeksamen. I tillegg peker han på bruk av kunstig intelligens. Studiebarometeret viser at mer enn 90 prosent av studentene bruker kunstig intelligens i studiearbeidet.

Også gjennomføringen har økt. I 2024 fullførte 60 prosent av masterstudentene på normert tid, mot 56 prosent året før.

(©NTB)

Budsjettpartnerne sørget for at studentboliger behandles på lik linje med andre husholdninger, skriver Samskipnadsrådet i en pressemelding.

Søndag ble det annonsert at det var buddsjettenighet mellom regjeringen og partene på Stortinget.

Studentsamskipnadene får 65 millioner i kompensasjon i påvente av Norgespris, slik at de ikke behøver å sette opp leien som følge av økte strømpriser.

– Vi er veldig glade for å se at budsjettpartnerne, og særlig SV, har klart å overbevise Arbeiderpartiet om at også studentboliger skal ha en strømkompensasjon, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet ifølge pressemeldingen.

Samskipnadene har allerede mistet 50 millioner kroner i økte strømutgifter etter at strømstøtten ble fjernet for studentboliger med fellesmålere, skriver rådet. Nå skal det lages en midlertidig strømkompensasjonsordning for studentboligene.

– Det er bra at det er kommet en enighet om kompensasjon til studentsamskipnadene for tapt strømstøtte og Norgespris. Det sier seg selv at studenter i studentbolig ikke skal betale mer enn alle andre for strøm. Studentene som bor i studentbolig setter stor pris på at dette er noe busjettpartnerene har prioritert, sier Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk Studentorganisasjon.

Høsten 2025 besluttet NVE og RME at studentboliger ikke skulle ha tilgang til strømstøtte og heller ikke kunne tegne Norgespris som boligselskap.

I april vedtok et flertall på Stortinget at studenter i studentboliger skal få tilgang til en strømstøtteordning og at dette skulle følges opp i revidert nasjonalbudsjett.

Det ble ikke lagt inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, men har blitt forhandlet inn i budsjettenigheten.

KI-selskapet Anthropic ber om en pause i utviklingen av de kraftigste KI-modellene, idet det er tegn til at de begynner å bli smartere uten menneskers hjelp.

Selskapet står bak Claude-modellene. I en ny rapport skriver Anthropic at det «antakelig hadde vært en god ting» om verdens KI-selskaper bremset opp utviklingen av de mest avanserte KI-variantene. Samtidig advarer de om at det ikke kun kan være ett selskap som tar initiativet – det ville kun ført til at rivalene benyttet muligheten til å rykke fra.

– Vi mener det hadde vært bra for verden å ha muligheten til å bremse eller midlertidig stanse banebrytende KI-utvikling, for å sørge for at samfunnets strukturer og tilpasningsforskning (alignment research) kan holde tritt med teknologiens framskritt, skriver Anthropic.

En slik pause vil kreve at KI-gigantene i en rekke ulike land – særlig USA og Kina – må bli enige om å stanse utvikling samtidig, med regler som faktisk kan prøves, påpeker de.