Ansatte varsler om fryktkultur i Samordna opptak

En søker fra Russland ble to ganger avvist da han søkte jobb i Norce. Forskningsinstituttet er nå felt i Diskrimineringsnemnda.

Norce viste til sikkerhetshensyn som bakgrunn for avslaget, skriver Khrono.

Hendelsene skjedde i 2023. Diskrimineringsnemnda har konkludert med at mannen i begge tilfeller ble diskriminert på grunn av etnisitet.

Mannen har bodd i Norge i flere år og har doktorgrad fra et norsk universitet. Han er tilkjent oppreisningserstatning på 25.000 kroner.

Konsernadvokat Helge Tennebø i Norce sier til Khrono at de ikke hadde til intensjon å diskriminere.

– Vi prøver å ivareta sikkerheten uten å diskriminere. Denne saken var i en periode med en litt spesiell sikkerhetssituasjon for alle, det var vanskelige avveininger som måtte tas, sier han.

Norce har respekt for Diskrimineringsnemndas avgjørelse, sier Tennebø.

– Den er tatt, den virker grundig og gjennomtenkt, så vi tar det med oss videre.

Ungdomsrådene får gjennomslag i under fire prosent av sakene, viser en ny Oslo Met-rapport.

Forskere ved Oslo Met har gått gjennom over 3000 saker behandlet av ungdomsråd i norske kommuner. Funnene er nedslående, skriver Framtida.no.

– Vi har gått gjennom 3230 saker der ungdomsrådene tar stilling i en politisk sak, og i under fire prosent av sakene er det noen sammenheng mellom uttalelsen fra ungdomsrådet og avgjørelsen fra politikerne, sier Sveinung Legard, som er en av forskerne bak rapporten.

I mer enn halvparten av kommunene som er med i undersøkelsen, fant ikke forskerne en eneste sak der det kan dokumenteres at ungdomsrådet har påvirket utfallet. Et viktig forbehold er at et ungdomsråd potensielt kan påvirke politikken på måter som ikke lar seg dokumentere.

Legard peker på flere tiltak som kan bedre situasjonen, blant annet at ungdommen får tilbakemeldinger på hva som skjer med deres innspill, og at politikere bør møte opp på ungdomsrådsmøtene for å lytte til hva ungdommene sier.

Tydal Data Center i Trøndelag gir bort GPU-tid for 100 millioner kroner.

Det var Digi som først omtalte nyheten.

NTNU og Simula får 500.000 GPU-timer hver i gave. Hva de vil bruke datakapasiteten på, står de fritt til å velge selv.

– Vi gjør det for å kunne gi litt tilbake til Norge, for vi er i Norge og bruker norsk strøm, sier Haakon Bryhni, gründer av og styreleder i Tydal Data Center til E24.

Dekan Thomas Tybell ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk på NTNU er glad for gaven.

– Dette er uten tvil en betydelig forsterking av mulighetene våre til å kunne trene kunstig intelligens. Dette vil komme studentene og utdanningene våre til gode, sier han til E24.

De siste årene har vært preget av stadig økende priser, som også påvirker studenters økonomiske situasjon, ifølge en undersøkelse av Statisk sentralbyrå.

I 2025 oppgir 31 prosent av studentene at de i stor eller svært stor grad opplever økonomiske vanskeligheter, viser resultater fra undersøkelsen Eurostudent 9. Andel studenter som selv oppgir å ha økonomiske vanskeligheter, har dermed økt siden 2022, hvor 26 prosent av studentene hadde økonomiske vanskeligheter.

Tilsvarende er det også en stadig lavere andel studenter som i (svært) liten grad opplever økonomiske utfordringer.

I alle aldersgrupper er det en større andel studenter som opplever økonomiske vanskeligheter i 2025 enn det var i 2022.

Økningen er minst blant studentene som er yngre enn 22 år. Her har andelen som opplever økonomiske vanskeligheter økt med 3 prosentpoeng, mens tilsvarende økning er noe større i de øvrige aldersgruppene, med 5-6 prosentpoeng.

Kun én av fire unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere, viser en ny undersøkelse.

I 2018 svarte 53 prosent av unge forskere at de vil anbefale en forskerkarriere. I 2026 har andelen falt til 27 prosent, ifølge en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere (AYF) og Forskerforbundet, skriver Khrono.

Nesten 1000 forskere under 45 år har deltatt i undersøkelsen.

56 prosent av dem som har besvart undersøkelsen, er midlertidig ansatt.

— Vi ser at det er forskere i midlertidige stillinger som i høyest grad ikke vil anbefale andre å bli forskere. Det forteller oss at midlertidigheten fortsatt er et problem, sier AYF-leder Marte Sandvik Haaland.

— Det kreves først og fremst større satsing på forskning. Flere faste stillinger og tydeligere karriereveier for unge forskere, sier AYF-lederen.

Høyre vil opprette et internasjonalt ekspertpanel som skal granske norsk lærerutdanning.

Bakgrunnen er en rapport fra Riksrevisjonen i juni, som slo fast at urovekkende mange elever ikke har lært å lese, skrive og regne skikkelig.

– Vi har en alvorlig situasjon i norsk skole. 1 av 3 elever sliter med å lese og regne, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde i en pressemelding.

Metodekritikk

Hun stiller spørsmål ved om lærerstudentene lærer den pedagogikken og de metodene som faktisk virker best.

– Jeg tror svaret dessverre flere steder er nei, sier hun.

Tybring-Gjedde trekker blant annet fram metodene i mattefaget.

– De siste årene har pendelen svingt bort fra lærerstyrt matematikkundervisning, der lærerne forklarer og repeterer, og elevene øver på grunnleggende regning, til utforskende matematikk der elevene skal være aktive og oppdage matematikken. Men gjør det at de lærer mer? Forskning tyder ikke på det, sier hun.

Tar selvkritikk

I helgen gikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ut i VG og tok selvkritikk på at utviklingen med svakere ferdigheter for regning og lesing har fortsatt i Aps regjeringstid.

– Det er ingen selvpisking, men en erkjennelse av at verken de regjeringene som har vært før, eller vi, har greid å gjennomføre store nok grep som skal til for å snu utviklingen som Riksrevisjonen beskriver, sa Nordtun til VG.

De presenterte flere grep for å snu trenden, blant annet endringer i skolehverdagen for første- og andreklasse med mer fokus på lesing, skriving og regning.

Videre varsler regjeringen endringer i læreplanene og en plan om å gjøre barneskolen KI-fri.

Rundt 12 000 nye studenter starter på studier ved NTNU dette semesteret. I Trondheim vil statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tale til studentene under immatrikuleringen på campus Gløshaugen mandag 10. august klokken 14, det skriver NTNU i en pressemelding.

Han var også på immatrikuleringen i 2023, men da over videolink til alle tre studiebyene.

NTNU i Gjøvik får besøk av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) samme dag, hun vikarierte i fjor for finansminister Jens Stoltenberg, som måtte avlyse i siste liten. Det på grunn av avsløringer i Aftenposten og Fri Fagbevegelse som gjorde at Oljefondet mistenktes for brudd på etiske retningslinjer.

Felles for alle velkomstseremoniene ved NTNU i Trondheim, Gjøvik og Ålesund er at det blir prosesjon, kulturinnslag, hilsener og taler.

Malala skal fredag 14. august delta i en samtale i Arendal Kulturhus med forfatter og kommentator Ayesha Wolasmal, det skriver arrangørene for Arendalsuka i en pressemelding.

Pakistanske Malala er den yngste prisvinner i Nobel-historien. Bare 17 år gammel tok hun i 2014 imot fredsprisen i Oslo Rådhus for sin modige aktivisme for at jenter skulle få utdanning. Et arbeid som holdt på å koste henne livet da hun i oktober 2012 ble skutt i ansiktet i et målrettet attentat mot henne i hjemlandet Pakistan.

– Vi har i flere år jobbet for å få Malala til Arendalsuka og er svært glade for at vi endelig lykkes, sier lederen for Arendalsuka hovedprogramkomite, Harald Stanghelle i pressemeldingen.

– Malala representerer det ypperste av personlig mot i kampen for det hun tror på. Hun representerer også et håp i en tid da håp er mangelvare, legger Stanghelle til.

Arendalsuka samarbeider med Nobelinstituttet og Nobels fredssenter om dette arrangementet:

– Malala er en unik stemme. Hennes kraftfulle engasjement for jenters rett til utdanning er viktigere enn noensinne. Jeg gleder meg stort til å lytte til Malala i Arendal, sier Nobelinstituttets direktør, Kristian Berg Harpviken.

Malala får ikke noe personlig honorar for å delta på Arendalsuka. Agenda Sørlandet, en gavestiftelse fra Sparebanken Norge, og Reitan Retail - gir imidlertid en gave på samlet ca 1,2 millioner kroner til Malala Fund. Organisasjonen arbeider for at alle jenter skal få tilgang til 12 års skolegang.

Malala Fund er overbevist om at gjennomført skolegang gir jenter kunnskap, selvtillit og ferdigheter til å ta ut sitt potensial og ta egne valg om eget liv. Dessuten er utdanning forutsetningen for å delta i samfunnslivet på en meningsfull måte.

For å nå målet engasjerer Malala og Malala Fund seg i diskusjonen om jenters rett til utdanning. Organisasjonen investerer også i sivile organisasjoner som utfordrer holdninger og systemer som forhindrer jenter å gå på skole i sine egne lokalsamfunn.

Universitetet i Oslo ønsker prinsesse Ingrid Alexandra velkommen med en offisiell mottakelse på første studiedag mandag klokken 10.

Prinsessen skal ta emner ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet som utvekslingstudent fra Universitetet i Sydney.

Rektor Ranghild Hennum, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet Anne Julie Semb og leder av studentparlamentet Anna Bergum Furset vil være til stede for å ønske henne velkommen.

Universitetet opplyser om at dette blir det eneste offisielle arrangementet tilknyttet prinsessens studier ved UiO. Etter velkomsten vil hun være en ordinær student ved universitetet.

Prinsessen er på utveksling til hovedstaden for å være nærmere familien i lys av kronprinsesse Mette Marits helsesituasjon. Hun gjennomgikk en lungetransplantasjon i juni.

Med nye krav er de fleste reglene i EU-loven om kunstig intelligens snart innført der. Den norske KI-loven om kunstig intelligens (KI) er ikke på plass ennå.

EUs lov om kunstig intelligens (AI Act) ble vedtatt i 2024, med trinnvis innføring av krav og regler til KI fram til august 2028. Den norske regjeringen vil at Norge får en KI-lov som er i tråd med EUs. Utkast til KI-lov kom på høring i fjor sommer, med en framdriftsplan om at loven skulle tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026. Men planen er forsinket.

– Regjeringen vil sende endringene som følger av EUs forenklingspakke, på høring høsten 2026 og har ambisjon om å legge fram en proposisjon om ny KI-lov våren 2027. Men framdriften avhenger blant annet av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og innlemmelsen av KI-forordningen i EØS-avtalen, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en epost til NTB.

Ifølge Stortinget synes tidspunktet for innlemmelse av KI-loven i EØS-avtalen fortsatt uklart.

Fra søndag gjelder transparenskravet i EU. Der krever loven at bedrifter er åpne om bruk av KI. De må merke produkter og tjenester framstilt ved hjelp av KI, tydelig, slik at brukere og seere skal være klar over at innhold er KI-generert.

– Deepfakes og KI-generert eller KI-manipulert tekst publisert i saker av offentlig interesse, må være tydelig merket. Brukere må også informeres når de samhandler med et interaktivt KI-system, for eksempel en chatbot. Disse kravene til åpenhet hjelper folk med å gjenkjenne når innhold er generert eller endret av KI, noe som reduserer risiko for bedrag og manipulasjon, skriver EU-kommisjonen i sin pressemelding om de nye kravene.

Merking kan for eksempel gjøres med vannmerker eller andre markører. Bedrifter kan få store bøter om de ikke overholder regelverket.

EU har lansert et hjelpemiddel, Code of Practice, som skal gjøre det enklere å etterleve de nye forpliktelsene.

Siden Norge ikke har noen KI-lov på plass, vil ikke de nye kravene gjelde her. Norske bedrifter må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.

Norge godt rustet

Digitaliserings- og forvaltningsministeren understreker at forsinkelsen for KI-loven i Norge ikke betyr at det er «fritt fram» på KI-området.

– Norge er godt rustet til å møte ny teknologi gjennom teknologinøytrale regler. De skal selvfølgelig fortsatt følges, og KI-området vil bli styrket når den norske KI-loven trer i kraft. Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder fortsatt, også ved utvikling og bruk av KI, sier Tung.

Konsekvensen av forsinkelsene er først og fremst at innføringen av de KI-spesifikke reglene i KI-loven blir utsatt i Norge.

Statsråden opplyser at det er stor interesse for temaet både blant folk flest og norske bedrifter.

–Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter. Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge, sier Tung.

Regjeringen har etablert KI Norge som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI-bruk. KI Norge skal blant annet veilede virksomheter og legge til rette for samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer. Som en del av KI Norge opprettes også en KI-sandkasse, der virksomheter kan utvikle, teste og validere KI-løsninger innenfor trygge rammer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være det nasjonale koordinerende KI-tilsynet og skal sørge for at KI-regler følges opp.

(©NTB)

Nå vil det bli billigere for mange utenlandske studenter å studere i Norge. Fra 1.august kan universiteter og høgskoler i Norge ta mindre betalt fra de internasjonale studentene.

Mange læresteder håper at de internasjonale studentene vender tilbake.

Flere universiteter i Norge har mer enn halvert studieavgiften, skriver Khrono. Blant dem er UiT, Universitetet i Stavanger, OsloMet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Nord universitet.

Da det ble innført studieavgift i 2023, ble utdanningsinstitusjonene pålagt å ta full pris for studieplasser. Det førte til dyre studieplasser og et dramatisk fall i antall internasjonale studenter i Norge.

Rett før sommeren vedtok Stortinget lovendringen som gir utdanningsinstitusjonene mulighet til å fastsette lavere studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits.

En student ved Handelshøyskolen BI ble tatt med rundt 500 sider ulovlige notater på pulten under en eksamen i desember. Studenten ble utestengt i ett semester.

Studenten forklarte selv at vedkommende trodde alle hjelpemidler var tillatt, siden det hadde vært tilfelle i et annet fag med samme underviser, skriver Khrono.

Studenten skal ha hatt med seg tidligere oppgaver, sensorveiledninger i faget, utskrifter fra webinarer og studentens notatbok.

Studentens advokat argumenterte for at handlingen var «lite alvorlig» ettersom dokumentene lå åpenlyst på pulten.

BIs nemnd for studentsaker sa seg enig i at studenten sannsynligvis ikke hadde jukset med vilje, men at det var grovt uaktsomt å ikke sette seg inn i reglene for eksamen. Studenten ble dermed utestengt i ett semester.

Saken kom imidlertid opp for Felles klagenemnd, som mente at studenten hadde handlet med forsett, og at riktig reaksjon burde være en lengre utestengelse. Nemnda hadde imidlertid ikke anledning til å skjerpe straffen, og ett semesters utestengelse ble stående.

Det er ennå ledige plasser på 509 studietilbud over hele landet. Spesielt på grunnskole- og barnehagelærerstudiene er det mye ledig.

117.099 søkere har nå fått tilbud om studieplass til høsten, flere enn noen gang før, ifølge statistikk som kom fra Samordna opptak i forrige uke.

Nå har Khrono gått gjennom hvilke studier som fortsatt har ledige plasser. Per 27. juli gjelder dette 509 studietilbud.

Man kan ikke se av tallene hvor mange ledige studieplasser det faktisk er, bare antall studietilbud som har ledige plasser.

Høyest andel ledige studietilbud har barnehagelærerutdanningen: Av 41 ulike studietilbud er det fortsatt ledig plass på 38 av dem, ifølge Khrono. Det tilsvarer 93 prosent av studietilbudene.

Også på grunnskolelærerutdanningen er det ledig plass på et flertall av studiene.

Selv om det er flere ledige plasser, viste tallene fra Samordna opptak at 2301 har fått tilbud om studieplass på en barnehagelærerutdanning i høst – en økning på 11 prosent fra i fjor etter flere år med nedgang.

Trøndelag politidistrikt har henlagt StoppNRKs anmeldelse av NTNU-pofessor Bassam Hussein, etter hans uttalelse om 7. oktober-massakren i 2023 som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

StoppNRK skriver i en pressemelding at de ønsker å anke saken.

Ventelistene til SiOs studentboliger er noe kortere enn på samme tid i fjor. Per 1. juli venter 5772 studenter på bolig i Oslo med innflytting før semesterstart.

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) melder om kortere ventelister for studentboliger denne sommeren sammenlignet med de to foregående årene.

Per 1. juli står 5772 studenter på venteliste for studentbolig i Oslo med innflytting før 1. september. Det er 225 færre enn på samme tidspunkt i fjor.

– Ventelistene er så langt i sommer noe lavere enn både i fjor og året før. Samtidig er det fortsatt tidlig i sesongen, og tallene kan endre seg fordi mange studenter venter på avklaring av opptak og fortsatt justerer planene sine, sier boligdirektør Håvard Staff Brenno i SiO.

Siden mai har SiO tildelt rundt 3300 boliger. Samskipnaden har fått på plass nærmere 1000 nye studentboliger i Nydalen og på Nordberg siden høsten 2025.

– I september 2026 vil SiO ha rundt 10.500 studentboliger, sier Brenno.

SiO planlegger også byggestart for om lag 800 nye studentboliger i Oslo og Lillestrøm i år og har utviklingsprosjekter med potensial for over 2000 studentboliger fram mot 2030.

I en e-post til sine medlemmer onsdag 1. juli opplyser NTL at de sentrale systemene nå er gjenopprettet etter dataangrepet 16. juni. Medlemssystemet, «Min side» og selvbetjeningsløsninger for tillitsvalgte skal igjen fungere som normalt.

Sammen med eksterne sikkerhetseksperter har forbundet jobbet med å finne ut av hva som skjedde og hva som var konsekvensene av angrepet.

Ifølge NTL har undersøkelsene ikke avdekket klare bevis for at data er hentet ut, men de kan heller ikke utelukke at personopplysninger er kommet på avveie. Fagforbundet legger derfor til grunn at det kan ha skjedd.

NTL opplyser at de vil fortsette å overvåke steder der stjålne filer vanligvis legges ut. Så langt er det ikke gjort funn av informasjon fra NTL, men dersom det dukker opp stjålne opplysninger, vil berørte bli varslet.

Ifølge fagforbundet vil de også fortsette samarbeidet med eksterne leverandører for å sikre og oppgradere systemene sine, og har videre dialog med blant annet Datatilsynet og Kripos.

KI-selskapet Anthropic kan snart gjenopprette tilgangen til de kraftigste verktøyene Fable 5 og Mythos 5 verden rundt, etter at USA nå har fjernet restriksjonene.

Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs handelsdepartement om vedtaket.

– Vi har fått beskjed om at handelsdepartementet har opphevet eksportkontrollen på Claude Fable 5 og Mythos 5. Vi starter med å gjenopprette tilgangen i morgen (onsdag), står det i uttalelsen.

Det skjer fire dager etter at Anthropic fikk tillatelse fra Trump-administrasjonen til å la en liten gruppe amerikanske nettsikkerhetsselskaper få tilgang til Mythos 5.

I brevet fremgår det at handelsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.

President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste verktøy 12. juni.

Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic har nektet Trump-administrasjonen å bruke teknologien til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.

Høyskolen Kristiania har mottatt varsel om at de må betale tilbake 155 millioner kroner til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

Bakgrunnen er at de mener skolen har misbrukt statstilskudd i oppkjøpet av NKI Holding AS, skriver Khrono.

Universitets- og høyskolelovens paragraf om statstilskudd sier at «private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, skal la tilskuddet og egenbetaling komme studentene til gode».

— I denne saken mener vi at det ikke er dokumentert at bevilgningene til Høyskolen Kristiania er brukt på høyskolen og høyskolestudentene, skriver Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Høyskolen Kristiania er uenig i vurderingen til Nokut.

— Vi er svært overrasket over vurderingene som kommer fram i rapporten, og er uenige i Nokuts vurderinger. Vi mener å ha fulgt etablert praksis for sammenslåinger og oppkjøp i sektoren. Kristiania er en stiftelse med over 100 års historikk og har solid egenkapital, sier administrerende direktør Solfrid Lind til Khrono.

Hun legger til at dette er en foreløpig vurdering, ikke et vedtak, og at de skal gi et godt og faktabasert tilsvar innen fristen.

Høyskolen Kristiania mottar totalt rundt 400 millioner kroner i statsstøtte årlig.

Forskerforbundet mener forskningsinstituttenes lederlønninger er umusikalske i en tid der mange institutter sliter økonomisk og må nedbemanne.

En kartlegging Khrono har gjort, viser at flere toppledere har hatt en betydelig sterkere lønnsutvikling enn de ansatte.

– De siste årene har kunnskapssektoren vært preget av kutt og oppsigelser, og lønnsutviklingen for de ansatte har vært beskjeden. Da er det umusikalsk hvis lederne lever i en annen virkelighet, skriver forbundsleder Steinar A. Sæther i Forskerforbundet i en epost til Khrono.

Øverst på lønnslisten troner konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef, med 5.549.000 kroner i 2025. Det er en økning på 15 prosent fra året før og 30 prosent de siste fire årene.

Sintefs styreleder Tore Ulstein forklarer det høye tallet med avvikling av bonusordningen og sier godtgjørelsen høyst sannsynlig vil gå ned i 2026. Den samme forklaringen gjelder for Vegar Johansen i Sintef Ocean, som tjente 3.111.000 kroner, samtidig som de måtte nedbemanne tilsvarende 14 årsverk.

Konsernsjef Camilla Stoltenberg i Norce tjente 2.532.500 kroner samme år som instituttet kuttet 80 årsverk. Nofima-sjef Bente Torstensen fikk utbetalt 2.179.426 kroner samme år som hun måtte kvitte seg med hver tiende ansatt etter to år med røde regnskapstall.