Gyllen mulighet til nye EU-midler

EUs utdanningsprogram Erasmus+ åpner for utdanningssamarbeid med land utenfor Europa.
Mari Bergseth-Hasle
        
            (Foto: Ola Sæther, Uniforum)

Mari Bergseth-Hasle Foto: Ola Sæther, Uniforum

- Dette er noe helt nytt i Erasmus-sammenheng, poengterer Erasmus-koordinator ved Universitetet i Oslo, Mari Bergseth-Hasle til Uniforum

Mange forbinder ERASMUS-programmet med studentutveksling, men programmet omfatter også andre finansieringsmuligheter.  Bergseth-Hasle.

viser til at programmet blant annet også finansierer kurs- og utvekslingstilbud for ansatte ved europeiske utdanningsinstitusjoner.

At Erasmus +-programmet  som ble vedtatt i år, også åpner for finansiering av samarbeidsprosjekter med utdanningsinstitusjoner i land utenfor Europa, er imidlertid noe helt nytt i Erasmus-sammenheng.

Erasmus-programmet er et utvekslingsprogram for studenter og ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner i EU- og EØS-området. Til sammen 28 land omfattes av Erasmus-avtalen, mens 94 land er definert som partnerland.

 Det dreier seg i hovedsak om to typer prosjekter, fellesprosjekter og strukturelle prosjekter.Fellesprosjektene kan for eksempel være rettet mot å utvikle og forbedre pensum og undervisningsopplegg. Det kan handle om å ta i bruk metoder og verktøy, for eksempel datasystemer, som bidrar til profesjonalisering av virksomheten ved utdanningsinstitusjonen.

De strukturelle prosjektene forutsetter deltakelse fra ministeriet med ansvar for utdanning i partnerlandet. Et typisk eksempel er samarbeid rettet mot å reformere utdanningen ved institusjonen i partnerlandet i tråd med prinsippene i Bologna-avtalen.

– EU har en pott på 109 millioner kroner som skal fordeles til denne typen prosjekter. Rundt 40 prosent av prosjektene som får innvilget støtte, vil dessuten få penger til utveksling av studenter og ansatte, en såkalt mobilitetskomponent, forteller Bergseth-Hosle.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

NTNU i verden

«Grunnutfordringen for NTNU, som for enhver god kunnskapsinstitusjon, er å forstå hva kunnskap er» skriver professor emeritus Arne B Johansen i denne ytringen.

Forskningsrådets direktør:

- Plan S skal ikke på høring

- Selve Plan S er ikke ute på høring. Det er gjennomføringen av planen som vi nå vil gå aktivt ut og be om innspill på, sier John-Arne Røttingen.

Disse vil bli ny direktør ved UiO

Tolv personer har søkt stillingen som UiOs nye universitetsdirektør. Blant dem visedekan på MN-fakultetet Kristin Vinje.