En organisasjon kan bli deprimert

En organisasjon kan rammes av depresjon, på samme måte som et menneske, fastslår organisasjonspsykolog.
 

 Jan Ketil Arnulf er organisasjonspsykolog og førsteamanuensis ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Men organisasjoner kan jo ikke tenke, så hvordan kan vi bruke de samme begrepene på systemer som vi gjør på mennesker? Arnulf mener at vi kan nettopp det.

- Begrepene vi lærer om i psykologien, som for eksempel depresjon, er egentlig bare en utvendig beskrivelse av tilstanden i et komplekst system. Når vi kaller noen eller noe deprimert, så kan det beskrive både hjerner, mennesker, lag, grupper og institusjoner.

Når menneskene i en gruppe er negative og har mistet engasjementet og troen, så vil det etter hvert sette seg i hele systemet. Og motsatt: når for eksempel et håndballag får det til å svinge på banen, så vil det prege hele laget. Det stimulerer alle til å gjøre det bra.

- Vi har sett det fra tidenes morgen, at grupper av mennesker transporterer og forsterker hverandres følelser - på samme måte som slike prosesser foregår i hjernen, sier Arnulf.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Etikken blir viktigere i søknader om midler fra Forskningsrådet

Hopper du harelabb over forskningsetikken når du skal søke Forskningsrådet om midler? Nå vil det straffes hardere.

Forskere i folkemøte om klima:

- Klima taper mot internasjonalisering

Ytring:

Hvem har rett til å mene noe om Høyskoleparken?

Å fremme et argument ved å prøve å frata meningsmotstanderen troverdighet, er et kjent retorisk knep. Men ikke akkurat tillitsvekkende.

Ytring:

Plagiat – den nye utfordringen for forskere?

Her er en historie om hvordan forskningsjuks kan utføres i praksis. Forskere stjal innholdet i et paper skrevet av Antje Klitkou og hennes kolleger.