UH-lektorene misfornøyde med egen lønn

Misnøyen med egen lønn er så sterk blant universitets- og høyskolelektorene at mange vurderer å streike eller slutte, viser en ny undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer, skriver Forskerforum.

UH-lektorene utgjør en fjerdedel av de vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler. Men universitets- og høyskolelektorene opplever ikke at de får sin del av kaka når det kommer til lønn. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført blant Forskerforbundets medlemmer. Undersøkelsen publiseres ikke før i januar, men Forskerforum har fått tilgang til tallene som viser at misnøyen med egen lønn er sterk: Hele 73 prosent av de spurte svarer at de er litt misfornøyd eller veldig misfornøyd med sitt lønnsnivå. I snitt tjener en universitets- eller høyskolelektor 541 000 kroner. Til sammenlikning er minstelønnen for en lektor med opprykk i videregående skole 592 200.

Leder av Forskerforbundet og det statlige forhandlingsutvalget i Unio Petter Aaslestad sier han forstår frustrasjonen. Han understreker at han ikke vil kommentere undersøkelsen før den offentliggjøres på Forskerforbundets tariffkonferanse i januar, men sier at han er godt kjent med misnøyen i denne gruppen.

– Misnøyen er høyst reell. Vi har også hatt undersøkelser tidligere som viser at medlemmene våre er misfornøyde med sine lønnsbetingelser. Men det er bra at dette kommer frem i lyset så arbeidsgiverne merker seg denne misnøyen, sier Aaslestad, som mener det er avgjørende at lektorgruppen får bedre lønnsforhold.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.

Slik svarer Forskerforbundet Nils Rune Langeland

Flere har etterlyst Forskerforbundets begrunnelse for ikke å støtte den sparkede professoren Nils Rune Langelands søksmål mot staten. Nå deler han den selv.