Moren fikk Alzheimer, da ble Kristil gründer

Kristil Erla Håland ble bekymret da moren ikke husket om hjemmetjenesten hadde vært på besøk. Så startet hun et eget selskap for å løse problemet.

Jodacare pitchekonkurransen under teknologikonferansen Technoport i Trondheim. Ideen ble til etter at Kristil Erla Hålands (t.v.) mor fikk Alzheimer. Markedssjef Lina Federley Kirkemo (t.h.) sier Jodacare skal satse internasjonalt.
Publisert
Markedssjef Lina Federley Kirkemo i Jodacare ble utspurt av juryen etter å ha presentert bedriften i pitchekonkurransen.

Hålands mor fikk Alzheimer for seks år siden. De første tre årene var det hovedsakelig Håland selv som sørget for at moren hadde mat i kjøleskapet og at medisinene var i orden. Da moren ble dårligere tok hjemmetjenesten over.

- Vi snakket sammen hver kveld på telefon, og moren min kunne finne på å si at «i dag har det ikke vært noen her». Da ble jeg bekymret og måtte ringe hjemmetjenesten for å høre om de hadde vært der. Det måtte de finne ut av ved å ringe hverandre og så ringe meg tilbake igjen. Så måtte jeg ringe tilbake til mamma igjen og fortelle at de hadde vært der. Da kunne hun enten bli glad, eller så hadde hun helt glemt at hun hadde vært bekymret. Jeg tenkte at vi som er pårørende må ha en bedre måte å snakke med helsepersonell på, forteller Håland til UA.

Slik ble ideen om Jodacare født. Det er en app og en nettbasert tjeneste som sikrer kommunikasjon mellom helsepersonell og pårørende, der hvor pasienten selv ikke evner å huske hva som har skjedd. Tjenesten er allerede i bruk flere steder.

Torsdag vant Jodacare pitchekonkurransen «Scale up challenge» i regi av NVCA, Investinor, Abelia og FIN under teknologikonferansen Technoport i Trondheim. Prisen var på 50 000 kroner.

Juryen så etter teknologibaserte selskaper med en skalerbar forretningsmodell, ambisjoner om internasjonal vekst og kapitalbehov mellom 10 og 30 millioner kroner.

- Verdens beste idé kan feile katastrofalt

Jurymedlem Terje Eidesmo, som er managing partner i ProVenture, er selv tidligere gründer, og forteller at markedsforståelse er essensielt.

- Vi ser først og fremst etter om selskapene har et godt marked, og at de har en forståelse av hvordan de skal kunne ta det markedet. De må kjenne konkurrentene sine, hvordan markedet fungerer og de må forstå hvordan de skal posisjonere seg selv, sier han til UA.

For det er ikke nødvendigvis slik at du lykkes selv om du har en genial idé.

- Jeg tror det er viktigste er å ha den beste planen og de riktige folkene. Du kan ha verdens beste idé og feile katastrofalt, og du kan ha en ganske middels idé som blir en kjempesuksess. Jeg tror ikke at for eksempel Apple hadde de beste produktene, men de klarte å posisjonere seg i markdet, sier Eidesmo.

Da juryen kåret vinneren, begrunnet de det med at Jodacare har funnet en god måte å forbedre livet til både eldre og pårørende på, og at det derfor er en god investeringsmulighet.

Pilotprosjekt i Trondheim, Oslo og Bærum

Håland forteller at Jodacare kom i drift ved påsketider i fjor.

- Da startet vi ved en omsorgsbolig for utviklingshemmede. De kjøpte systemet og bruker det ennå. Det ble tatt i bruk ved et sykehjem i mai, og vi fikk pilotavtaler med hjemmetjenesten i Trondheim, Oslo og Bærum, sier Håland.

Nå skriver helsepersonell inn i systemet når de har vært på plass, og i Hålands tilfelle kan hun for eksempel sende beskjed om at de ikke trenger å komme en dag hun har tatt med moren ut.

- Kommunen kan spare masse penger på bomturer om de får beskjed om at det ikke er noen hjemme.

- Hvordan sikrer dere at ingen kopierer idéen?

- Vi har holdt på en stund, og ingen har gjort det ennå. Og helsepersonell kan ikke bruke plattformer som for eksempel Facebook til slik kommunikasjon. Systemet er mer komplisert enn det kan høres ut som, men vi lar verden tro at dette er et enkelt, så jobber vi hardt videre, sier Håland.

«Joda, mamma. Jeg var der»

- Hva med personvernet?

- De som jobber i helsetjenesten er veldig klar over personvernet, mens pårørende må læres opp. Det gjør vi gjennom appen, der de får beskjed om at her skal det bare være ikke-sensitiv informasjon. De skal bare fortelle om dagligdagse ting, ikke ta bilde av pilleboksen og slike ting, forteller gründeren.

Markedssjef i Jodacare og sisteårsstudent ved NTNUs entreprenørskole, Lina Federley Kirkemo, forteller at selskapet allerede har fått en del henvendelser fra utenlandske interessenter.

- Vi skal gå internasjonalt, det er helt klart. Potensialet er veldig stort. Fem prosent av befolkningen får langtidspleie, sier hun.

Og navnet «Jodacare» kan nok fungere på engelsk også, selv om opphavet er det ganske enkle norske ordet «joda».

- Når jeg snakker med moren min og hun sier «du har ikke vært og besøkt meg i dag», sier jeg «joda, mamma. Jeg var der i formiddag». Det skjer mange ganger. Derfor har vi valgt navnet «Jodacare», sier Håland.

LES OGSÅ: NTNU-professor kåret til årets kvinnelige entreprenør