Dette var årsaken til tidenes studentopprør

Moralsk engasjement og en følelse av å bli urettferdig behandlet har stått sentralt i tidligere tiders studentopprør.
«Finnes det kimer til studentopprør blant denne generasjonen norske studenter, eller er idéen om studenten som motmakt passé?» spurte SAIH og ProtestPub. Kanskje er det så enkelt som at studentene i et land Pride-toget blir møtt med jubel har det for godt til å gjøre opprør.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

«Finnes det kimer til studentopprør blant denne generasjonen norske studenter, eller er idéen om studenten som motmakt passé?» spurte SAIH og ProtestPub. Kanskje er det så enkelt som at studentene i et land Pride-toget blir møtt med jubel har det for godt til å gjøre opprør. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Mens studenter andre steder i verden risikerer livet i demonstrasjoner for det de tror på, møter norske studenter 17.mai-stemning og jubel når de hiver seg med i tog og parader.

«Finnes det kimer til studentopprør blant denne generasjonen norske studenter, eller er idéen om studenten som motmakt passé?». Det var den spissformulerte beskrivelsen av diskusjonsmøtet på Habitat i Trondheim torsdag kveld.

Da det ble åpnet for spørsmål fra salen, var det ikke overraskende at  noen reiste seg opp, fortalte om de tidligere studentopprørene, og selv stilte spørsmålet: «Er det noe i dag som kan skape et slikt engasjement?».

Vel, svaret kan finnes i historien. For hva har skapt store studentopprør tidligere?

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Samlet om økt våpenkontroll

Det siste store opprøret vi har sett i verden ble dratt igang av elever heller enn studenter, men i et land der både skoler og universiteter gjentatte ganger utsettes for massakre, kan en nok trygt anta at det også var store mengder studenter som også tok til gatene 24.mars for å delta i March for Our Lives-demonstrasjonen. Denne demonstrasjonen anses som en av de største opprørene ledet av ungdom siden 60-tallets Vietnamprotester, skriver nettstedet Vox.

Bakteppet for March for Our Lives var skoleskytingen på Marjory Stoneman High School i Florida hvor en 19-åring tok livet av 17 personer og skadet ytterligere 17. Massakren er en av de dødeligste skoleskytingene per dags dato, og demonstrasjonene i bakkant samlet et sted mellom 1,2 og 2 millioner amerikanere.

Også utenfor USA sine grenser fikk hendelsene ringvirkninger. Både i Canada, på det afrikanske kontinent, i Asia, Europa, Oceania og i Sør-Amerika ble det arrangert støttedemonstrasjoner. Det politiske etterspillet har likevel latt vente på seg. Flere politikere fra demokratisk side har tatt til orde for strengere føderale regler, mens de på republikansk side viser til det andre grunnlovstillegget som sier at amerikanere har rett til å bære våpen.

- Det er mange som støtter et forbud mot våpen, mens mange andre mener det ikke vil hindre skytinger. Protester er en fin måte å vise standpunkt på, men for å få til en endring må nok begge sider i debatten finne noe de har til felles og kan enes om, skrev Marco Rubio, republikansk senator fra Florida, på Twitter etter demonstrasjonen.

Sekstiåtterne

Men så var det 60-tallet, året 1968, og studentene som i fremdeles, 60 år senere, går under tilnavnet sekstiåtterne. For når det gjelder studentopprør er det vel ingen som matcher dette.

Mens alle demonstrasjonene etter skoleskytingen i Florida hadde en felles årsak - skoleskytingen i Florida - var bakgrunnen for opprøret i 1968 vesentlig mye mer komplekst. Her var det nemlig ikke én enkeltstående hendelse som førte til demonstrasjoner. Det førte også til at opprøret spredte om seg i mye større grad.

Vi starter på den andre siden av dammen. I USA var det borgerrettighetsbevegelsen som sto i sentrum for opprøret, en bevegelse som fostret blant annet «Black Panther Party», et parti som kort og forenklet forklart ble dannet for å beskytte (de primært afroamerikanske) innbyggerne i Oakland, California etter flere tilfeller av blant annet politivold mot innbyggerne i området. Det var også dette opprøret Martin Luther King jr. var en del av frem til han ble skutt på et motell i Mephis, Tennessee 4.april 1968.

Den store hendelsen som preget tiåret var krigen i Vietnam. Etter hvert som tiåret rullet avgårde ble kritikken mot USAs tilstedeværelse i Vietnam stadig sterkere. Stadig flere amerikanere mente landet deres ikke hadde noe der å gjøre, både fordi kommunismen i større og større grad ble ansett som en unnskyldning for å få gjennomført imperialistiske motiver, men også fordi mange anså systemet som avgjorde hvem som skulle tjene landet sitt, som rigget i de rikes favør.

Verdensomspennende opprør

Og det var ikke bare i USA at følelsen av å bli urettferdig behandlet førte til opprør blant de unge akademikerne. Vietnam-protestene spredte seg også hit, men de største opprørene fant nok sted i mai i Frankrikes hovedstad Paris. Her tok først studentene til gatene for å markere sin motstand mot kapitalisme, forbrukersamfunnet, amerikansk imperialisme og tradisjonelle verdier og institusjoner, så kastet arbeiderne seg med og gjore det til tidenes største franske streik.

Før de ga seg etter to uker klarte opprørerne å i praksis stanse hele den franske økonomien, samt skape nok frykt til at daværende president Charles de Gaulle i hemmelighet flyktet Paris mens hans kolleger forberedte seg på det de fryktet ville bli en ny borgerkrig.

Selv om det meste som skjedde i 1968 havner i skyggen av disse tre store hendelsene, er det likevel flere andre som er verdt å nevne, og da kanskje spesielt opprørene mot mangelen på ytringsfrihet og bruddene på menneskerettigheter utført av kommuniststatene og det militære. Protestene eskalerte spesielt i Tsjekkoslovakia, Polen og Jugoslavia.

Nå kom riktignok ikke denne uroen og radikaliseringen til Norge før i 1970, da Rød Front tok over Det Norske Studentersamfund. Uten at det har hindret ettertiden i å også omtale de norske radikale venstrestudentene som sekstiåttere.

Studentlån og maktkritikk

Men ikke alle protestbevegelser blir store nok til å få en generasjon oppkalt etter seg, eller hele verdens øyne på seg slik som vinterens demonstrasjoner i USA. I perioden før skytingen på skolen i Florida protesterte iranske studenter mot det teologiske styret av landet, protester som førte til flere tusen arresterte demonstranter og også et tyvetalls drepte. I 2003 ble det demonstrert i Canada etter at et valgkampløfte tvang regjeringen til å gjøre om studiestipender for 103 millioner dollar til lån, noe som naturlig nok førte til dårlig stemning blant de fattigste studentene som med det fikk doblet sin gjeld.

Så da er spørsmålet fremdeles: Er det noe i dag som kan skape et tilsvarende engasjement som det vi så på 60-tallet?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Jenter til makten i Velferdstingets nye ledelse

Den nye ledelsen til Velferdstinget består av Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen og Martine Lysebo.

Disse fem studentene stiller til NTNUs styre

Her kan du bedre kjent med kandidatene.

Råd fra dagens to representanter

- Stem på noen du tror har samme verdisett som deg, anbefaler Christoffer Vikebø Nesse.

Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

Ferske mastere innen teknologi og realfag sliter med å få relevante jobber. Mannlige sivilingeniører og kandidater med innvandrerbakgrunn strever mest, viser ny undersøkelse fra Nifu.