Vil du bytte din personlige informasjon mot hjelp til å bestille kinobilletter?

Når Google Assistant lanseres på norsk denne våren kan du få din egen personlige assistent - hvis du er villig til å sette en mikrofon i stua.
Forsker Roger Andre Søraa ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har stor interesse for roboter, og forsker blant annet på hvordan de kan hjelpe oss i eldreomsorgen. Han ser flere bruksområder for de virtuelle assistentene, og er spent på hvordan de vil bli mottatt i Norge.

Forsker Roger Andre Søraa ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har stor interesse for roboter, og forsker blant annet på hvordan de kan hjelpe oss i eldreomsorgen. Han ser flere bruksområder for de virtuelle assistentene, og er spent på hvordan de vil bli mottatt i Norge.

– Hei Google. Slå på lyset!

Om ikke lenge kan Google være den første du hilser på når du kommer inn døra etter jobb.

Ett og et halvt år etter lansering i USA kommer den virtuelle assistenten nemlig i norsk versjon denne våren. Den fysiske versjonen Google Home tilbys allerede av flere norske leverandører, og er også å få tak i utenlands, men da kun i engelsk versjon.

Fra fiksjon til realitet

Forsker Roger Andre Søraa ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier er spent på om teknologien vil slå an i Norge.

– Tanken om at du skal kunne våkne og si “Trekk fra gardinene, sett på radioen og kok kaffe”, og at alt blir gjort automatisk, er noe som har eksistert i fiksjonen lenge og som nå i stor grad er mulig å få inn i sitt eget hjem, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Søraa påpeker at det fremdeles er en stor gråsone hva gjelder hvordan informasjonen lagres og distribueres og når den slettes, og ikke minst av hvem. Han trekker paralleller til George Orwells bok 1984.

– Det er akkurat det som beskrives i den skrekkdystopien, en slags dings som sitter og lytter på deg og det du sier, og som er der for å endre atferden din, sier han.

Folk vil vite

Vi som mennesker tar i bruk teknologien og former den etter våre ønsker og hverdag, men teknologien former også oss tilbake. Forskeren bruker bestilling av varer som eksempel.

– Mange av disse har for eksempel en funksjon som gjør at du kan si “Jeg er tom for papir, bestill” og den vil da si “Bestilling fullført”. Men vi vet ikke da hvordan denne ordren selekteres, hvilken dagligvarehandel den har fått beskjed om å handle i. Det er et skjult script i teknologien, og det virker som om folk blir mer og mer interessert i hva som ligger der, sier Søraas.

Må lytte kontinuerlig

Også Datatilsynet opplever at folk blir mer og mer opptatt av hvilke opplysninger de store selskapene lagrer.

– Det er et spørsmål om tillit til de som styrer disse enhetene. Når man har en mikrofon i hjemmet som alltid er på må man stole på at disse samtalene ikke blir brukt til noe annet enn det de skal, sier senioringeniør Ted Tøraasen ved Datatilsynet om de virtuelle assistentenes inntog.

Tøraasen presiserer at han ikke har sett på verken Google Home eller Amazons Alexa spesielt, og at han derfor uttaler seg på generelt grunnlag. Problemstillingen er likevel ikke ukjent. Samsung har TV-er med talekontroll som krever at den lytter til det som blir sagt i rommet.

Drapsetterforskning

– For Google er det for eksempel sånn at du sier “Hello Google” og så hører den på hva du sier. Men for å oppfatte den kommandoen må den lytte kontinuerlig.

I USA har dette vært en sak i forbindelse med etterforskningen av et dødsfall, hvor etterforskere ønsket å undersøke om en Amazon Echo med assistenten Alexa kunne være med og løse saken.

– I det øyeblikket vi har en drapsetterforskning, vil det være på et nivå hvor man får en rettslig kjennelse. Da er det ikke lenger personvernsopplysningsloven som gjelder. Spørsmålet blir da i stedet hvorfor opplysningene er lagret, sier senioringeniøren.

Jo mer vi vet, jo mer hjelp får du

For noe av poenget med en slik assistent er også at den vet mest mulig om deg. Dette blir et insentiv for forbrukerne - jo mer informasjon du gir fra deg om deg selv, jo bedre tjenester får du.

– Hvis du for eksempel sier til assistenten din at du vil gå på kino, vil det være nyttig å vite hvor du befinner deg med tanke på hvilken kino du skal gå på og hvilke filmer som går der. I tillegg er det greit å vite hvem du har med deg, og kjenne til vedkommendes interesser. Hvis den vet at du har med barn er det naturlig å velge en film med aldersgrense, og da trenger den å vite hvor gamle barna er.

Ikke problematisk

Tøraasen sier dette i stor grad bare vil være tydeliggjøring av noe som skjer allerede - de store selskapene samler informasjon om oss, som de bruker for å levere søkeresultater og reklamer tilpasset våre preferanser. Jo mer informasjon de har, jo bedre treffer de, og jo mer penger kan de også kreve av annonsørene.

– Alle skjønner at om du putter en mikrofon midt i stua vil det være noe som plukker opp det du sier. Men når du bruker ulike sider på nettet eller like-knappen på Facebook er det nok til at man kan lage en profil på deg som kan si noe om alt fra politisk ståsted og seksuell legning, og det tror jeg ikke folk tenker over i like stor grad, sier han.

 Han mener det dermed ikke nødvendigvis er så problematisk å ta assistentene inn i hjemmet.

– Personvern handler ikke om at man ikke skal dele opplysninger om seg selv, men om at man skal ha mulighet til å velge hvorvidt man vil gjøre det. Det ligger reguleringer i bunnen, men fokuset vårt er i utgangspunktet på at den enkelte eier sine opplysninger og selv skal kunne velge hvordan de brukes, sier Tøraasen.

Her kan du lese Datatilsynets rapport om hvordan virksomheter bruker data vi legger igjen.

Senioringeniør Ted Tøraasen ved Datatilsynet sier det er et spørsmål om tillit når det gjelder de virtuelle assistentene. – Personvern handler ikke om at man ikke skal dele opplysninger om seg selv, men om at man skal ha mulighet til å velge hvorvidt man vil gjøre det.
(Foto: Datatilsynet)

Senioringeniør Ted Tøraasen ved Datatilsynet sier det er et spørsmål om tillit når det gjelder de virtuelle assistentene. – Personvern handler ikke om at man ikke skal dele opplysninger om seg selv, men om at man skal ha mulighet til å velge hvorvidt man vil gjøre det. Foto: Datatilsynet

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»

Universiteter som foretak: Motstanden brer seg

I et opprop går Forskerforbundet ut mot Regjeringens åpning for å innføre foretaksmodellen ved landets universiteter og høgskoler. De er ikke alene om å markere motstand.