Opprør mot arealnorm i regjeringskvartalet

Over halvparten av de ansatte i departementsfellesskapet krever faste plasser og økt arealnorm i det nye regjeringskvartalet. Det er bakgrunnen for oppropet som ble levert til statsråd Monica Mæland mandag denne uka.

Oppropet var signert nærmere 2 500 departementsansatte.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kostbart bygg

Kommunal- og moderniseringsministeren påpekte at mye handler om kostnader når man skal bygge et nytt regjeringskvartal, i tillegg til at man må tenke på kvalitet og ta miljøhensyn, skriver frifagbevegelse.no.

– Dette blir et veldig kostbart bygg, og det skal bæres inn i hvert eneste statsbudsjett i årene fremover, påpekte hun overfor avisa.

På spørsmål om det ikke er viktig å få ut mest mulig effektivitet av den største utgiften, nemlig lønn til de ansatte, svarte Mæland at det er viktig å ha fokus på arbeidsplassene fremover. Det mener hun også at det har vært fram til nå.

Etter å ha mottatt underskriftene og dokumentet fra de departementsansatte varslet statsråden at hun vil invitere til et møte om saken.

LES OGSÅ: Fagforeninger går til kamp mot regjeringens arealnorm

Krever faste plasser til alle

«Dette er en gruppe ansatte som ikke ofte protesterer mot beslutninger fattet av regjeringen. At så mange er bekymret for sin egen arbeidssituasjon er et kraftig signal som statsråden bør lytte til», sier tillitsvalgte fra Unio, Parat, Akademikerne og NTL i en pressemelding.

De ansatte har tre konkrete krav til regjeringen:

* Faste plasser til alle ansatte – ingen underdekning eller «clean desk».
* Tilrettelegging for konsentrasjonsarbeid.
* Øke arealnormen på 23 kvadratmeter per ansatt, for å sikre nok areal til både faste plasser til alle og nødvendige fellesarealer.

LES OGSÅ: Kritisk til grunnlaget for normen på 23 kvadratmeter
LES OGSÅ: Statsbygg vil ha åpent landskap for 5000 ansatte

Mener de ikke er blitt lyttet til

De ansatte mener regjeringens arealnorm er rigid, og krever et regjeringskvartal som er godt tilrettelagt for å gjøre en god jobb ved at kontorløsningene blir basert på oppgavene som faktisk utføres. Derfor mener de at regjeringen må innta en kunnskapsbasert tilnærming til arbeidsplasskonsept.

Fram til nå er innspill fra de ansatte ikke blitt lyttet til, ifølge arbeidstakerorganisasjonene. De påpeker videre at det er helt nødvendig å sikre reell medbestemmelse for å skape gode arbeidsbetingelser både for de ansatte og den til enhver tid sittende regjering.

Det vises også til at regjeringens arealnorm er førende for alle statlige nybygg, og at normen er omstridt. Dette var tema i NRK Brennpunkt sitt program «Kontoret» i april.

LES OGSÅ: Fortvilte NTNU-ansatte i Brennpunkt-dokumentar

NTNU følger arealnormen

Arealføringen har allerede gitt konsekvenser ved blant annet NTNU. Elgeseter gate 10 blir, gitt at det får finansiering, det første nybygget i NTNUs samlede campus. NTNU opplyser at de i arbeidet med planen for Elgeseter gate 10 har forholdt seg til Statens arealnorm på 23 kvadratmeter brutto per arbeidsplass, og Statsbyggs tolkning i blant annet Regjeringskvartalet med 13 kvadratmeter netto. Samtidig jobbes det for å få en større netto arealramme per ansatt i UH-sektoren, har NTNU tidligere opplyst.

Bakgrunnen for den omdiskuterte arealnormen er dokumentet « Rundskriv om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg». Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som står bak dokumentet som ble offentliggjort 17. desember 2015.

Her fastslår de at «for framtidige statlige kontorlokaler og for kontordelen i bygg til virksomheter med arealkrevende formål fastsettes en arealnorm på 23 kvm. BTA per ansatt.» Det påpekes også at dette er en øvre grense.

Arealnormen kom som en konsekvens av behovet for nytt regjeringskvartal.

LES OGSÅ: Fire av fem ansatte må jobbe i åpent landskap
LES OGSÅ: Slakt av åpent landskap ble liggende i skuffen