NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.
U5-toppene var samlet på Lerchendal gård i Trondheim mandag. Fra venstre prorektor Bjarne Foss ved NTNU, UiT-rektor Anne Husebekk, UiT-prorektor Wenche Jakobsen og NTNU-rektor Gunnar Bovim.KRISTOFFER FURBERG
- Vi har blant annet diskutert karriereveier, bygninger, tilknytningsform og aviseierskap, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim til UA etter møtet.KRISTOFFER FURBERG
Deltakerne på hovedmøtet under «U5-treffet» var rektorer og direktører, men parallelt hadde prorektorene i U5 en egen sesjon. Da møtene var over var alle samlet til mingling.
UiO-rektor Svein Stølen var flankert av NTNUs prorektorer Anne Borg og Bjarne Foss under minglingen.KRISTOFFER FURBERG
UiB-rektor Dag Rune Olsen stilte med briller og løsbart til ære for fotografen. Muligens som et slags stikk til skriverier om hemmelighetskremmeriet rundt U5.KRISTOFFER FURBERG
- Det er ikke koseprat, for informasjonsutveksling er viktig. Men dette er ikke stedet der vi gjør opp på kammerset for å stå enige utad, sier Bovim.
- Vi driver med mye av de samme tingene. Det er mer informasjonsutveksling enn politiske diskusjoner og avgjørelser, fortsetter han.
NTNU-rektoren har nettopp avsluttet U5-møtet på Lerchendal gård. U5 er de såkalte gamle universitetene: NTNU, UiO, UiB, UiT og NMBU. U5-møtene skal være en uformell møtearena, og det skrives verken referat eller sakslister. Iallfall ikke offisielle. Likevel er det ifølge Bovim og de andre deltakerne UA snakket med, ingen hemmeligheter som blir utvekslet under møtene.
- Vi har blant annet diskutert karriereveier, bygninger, tilknytningsform og aviseierskap, sier Bovim når UA ber om et muntlig referat, som erstatning for det manglende skriftlige.
Karriereveier er en høyaktuell sak i sektoren, spesielt etter Underdal-utvalgets rapport om karrierestiger og stillingsstruktur i akademia. Bovim forteller at diskusjonen blant annet har gått på å ta opp enkelte punkter som har vært vanskelige å forstå. I tillegg har NTNU selv hatt en egen utredning om karriereveier, som det ble informert om på U5-møtet.
- Spesielt er det interessant å diskutere stillingskategorien «forsker». Dette er stillinger som ofte er eksternfinansiert, og det gjør at det blir mye midlertidighet. Vi jobber alle med å redusere midlertidigheten. Det betyr at vi i større grad må ansette forskere fast, men det er en utfordring når det er ekstern finansiering, sa Olsen videre.
Vurderer felles høringsuttalelse
- Eksternfinansiert forskning utgjør en stor del av totalvirksomheten. Vi må finne ut hvordan vi kan håndtere det med så lav midlertidighet som mulig, sier Bovim.
Foreløpig har ikke U5-medlemmene funnet ut om de skal skrive en felles høringsuttalelse som respons på Underdal-rapporten.
- Hvis vi finner ut at synspunktene våre er så like at det er hensiktsmessig å skrive en felles høringsuttalelse når det blir aktuelt, kan det godt være vi samkjører, sier Bovim.
Fordeler og ulemper med å være selvforvaltende
En annen viktig sak i UH-sektoren er den mulig innføringen av foretaksmodell. Selve foretaksmodellen var ikke direkte tema i U5-møtet, men tilknytningsform var oppe til diskusjon. NTNU-rektoren forteller at det ble pekt på fordeler og ulemper med dagens ordning der U5-universitetene er selvforvaltende.
- Vi er enige om at det er noen ulemper og fordeler med dagens modell, men vi har ikke drevet det så langt at vi har diskutert alternativene. Nå diskuterer vi hvordan vi kan redusere ulempene og optimalisere fordelene. Vi har ikke diskutert om vi går for foretak eller ikke, sier Bovim.
Avissamarbeid var en annen av sakene U5-toppene viet tid på Lerchendal-gård. I vår ville UiB-ledelsen legge ned På Høyden for å bli medeiere av Khrono sammen Oslomet. UiB-styret sa nei og ba om utredning av andre samarbeidsmodeller. Blant disse kunne både en «Schibsted-modell» og «NRK-modell», der Universitetsavisa og Uniforum kunne spille en rolle, være aktuelle. Foreløpig er ingen beslutninger tatt. Prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, er ansvarlig for «avissaken» ved NTNU, og var også til stede på U5-møtet.
- Vi helt løselig diskutert de forskjellige aktuelle modellene for samarbeid. Det er ikke noe som er utelukket. Heller ikke status quo. Det er ikke så lett å si så mye nå, annet enn at dette er en sak som har interesse for universitetene. Vi har en prosess på det, så får vi se hva vi ender med. Resultatet er det ingen som kan si noe om nå.
Avventer UiB-beslutning
Foss forteller at det ikke kommer til å skje noe med «avissaken» før over sommeren. UiB skal etter planen avgjøre om de vil bli medeiere i Khrono på et styremøte 30. august.
- Vi avventer og ser hva UiB gjør, så tar vi det derifra, sier Foss.
- Er denne saken høyt prioritert?
- Vi har mange viktige saker, og dette er én av dem. UH-sektoren tilføres bevilgninger på mellom 35 og 40 milliarder i året. Det er viktig at vi har nasjonale talerør, hvor vi kan formidle vårt syn og få en god og kritisk samtale rundt problemstillinger knyttet til høyere utdanning, forskning og innovasjon. Man kan argumentere for at viktigheten av vår sektor i det offentlige rom har økt de senere årene.
- Hvordan da?
- Du ser interessen øker. Tidligere var universitetene sett på som egne institusjoner litt isolert fra samfunnet, men nå er de i et mye mer aktivt inngrep med samfunnet. Ta for eksempel omstilling av Norge i forhold til det grønne skiftet. Der er mange av universitetene opptatte av å være viktige aktører. Da må vi også være aktive i det tilsvarende mediamessige landskapet.
