Flytter studentboliger bort fra rasutsatt område

Klimaendringene har ført til at hundre studentboliger på Svalbard skal fraflyttes. Målet er at det nye bygget skal stå ferdig om et drøyt år.
Omtrent slik ser samskipnaden for seg at de nye studentboligene på Svalbard kommer til å se ut. Den eneste endringen siden tegningene ble laget er solcellepanelene som skal integreres i vegger og tak.
(Foto: Illustrasjon)

Omtrent slik ser samskipnaden for seg at de nye studentboligene på Svalbard kommer til å se ut. Den eneste endringen siden tegningene ble laget er solcellepanelene som skal integreres i vegger og tak. Foto: Illustrasjon

- Det er utfordrende nok for studentene våre å være i Longyearbyen med våpenskap, isbjørner og det ekstreme været om de ikke skal bo i et rasutsatt område i tillegg. Derfor var det helt uaktuelt for oss å på sikt ha studentboliger i rød sone. Jeg tror ikke situasjonen kommer til å bedre seg fremover, sier Hans Petter Kvaal, direktør for Norges arktiske studentsamskipnad.

I en artikkel i Aftenposten kommer det frem at rundt 250 bygg i Longyearbyen på Svalbard er innenfor det Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) har definert som rød sone - altså et område hvor det er såpass stor rasfare at det ikke gis tillatelse til å bygge nye hoteller eller lignende virksomhet. Årsaken er at klimaendringene fører til at permafrosten smelter og skaper utrygg grunn. I dette området ligger også 100 av byens studentboliger.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Fikk ekstra midler

Ifølge Kvaal er det helt uaktuelt for dem å på sikt ha studenter boende innenfor rød sone, selv om det per i dag anses som relativt trygt å bo der.

- Vi har god beredskap, men på sikt er det ikke hensiktsmessig å ha studentboliger der. Derfor er vi nå i en reguleringsprosess og håper vi kan begynne å bygge nye studentboliger på nyåret, sier han.

Bakgrunnen for kartleggingen fra NVE er raset som tok to menneskeliv i 2015. Etter at kartleggingen var klar ba samskipnaden om møter med departementet for å se hva det ville være mulig for dem å gjøre. Enden på visen ble at de først fikk ekstra midler over statsbudsjettet for 2018, så ekstra tildeling til studentboliger i 2018.

- Vi kom også raskt i kontakt med lokalstyret og Store Norske Spitsbergen Kulkompani som eier tomter der. I løpet av sommeren fikk vi en stor tomt midt i sentrum av Longyearbyen hvor vi nå ønsker å bygge 140 nye trygge og gode studentboliger, sier Kvaal.

Med det utvides også boligkapasiteten til samskipnaden på Svalbard. Direktøren forteller at det i løpet av et studieår er rundt 800 studenter som er innom boligene på Svalbard. Til forskjell fra på fastlandet hvor en student gjerne blir boende i noen år er oppholdene på Svalbard gjerne kortere, noe som betyr at det til enhver tid er rundt 200 studenter i byen.

- Over halvparten av studentene som er her kommer fra utlandet. De resterende er i all hovedsak fra NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Det er klart at Longyearbyen i mye større grad kommer til å bli en studentby når alle disse flyttes til sentrum i en by med drøyt 2000 innbyggere, sier Kvaal.

Selvberget i sommerhalvåret

Direktøren forteller at det nye bygget også blir noe av et foregangsbygg på Svalbard. Det skal nemlig være selvforsynt med strøm deler av året.

- Problemet på Svalbard er at hele lokalsamfunnet fyres opp takket være et kullkraftverk som gir vannbåren varme. Også elektrisiteten kommer fra kullkraftverket. Men i løpet av fem til ti år kommer gruven som forsyner kraftverket til å være tom for kull, og da blir løsningen enten å frakte olje fra fastlandet eller å finne andre kilder til energi. Derfor tenker vi annerledes og bygger med integrerte solcellepaneler i vegger og tak. På den måten vil vi være selvforsynt med energi i hvert fall i sommerhalvåret.

For mens sommer på fastlandet gjerne betyr tomme studentboliger er årstiden høysesong på Svalbard. Studenter og forskere som skal samle inn data og drive laboratorieeksperimenter nyter godt av plussgradene og sollys tilalle døgnets tid.

- Det er noen småprosjekter med solceller i Longyearbyen, og flyplassen bruker også endel solenergi, men vi er vel de første som kommer med paneler integrert i tak og vegger.

Hva som skjer med byggene i den røde sonen hvor det nå er studentboliger er dog uvisst.

- Det er mange som lurer på hva vi skal gjøre med de byggene vi eier der, og vi er i dialog med flere parter for å finne ut hva vi kan gjøre med dem. Det er jo gamle arbeiderbrakker fra etter krigen som har en historisk verdi, men vi kan ikke være museumsvoktere og ta de ekstra kostnadene. Det eneste som er sikkert er at det ikke er hensiktsmessig å ha folk boende der.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Langeland om seg selv:

Offentlig intellektuell, litterær bohem, hagefestmatador

Å sende meldinger med seksualisert innhold til ledere, sykepleiere og andre, er bare en del av Nils Rune Langelands stil, framgikk det av hans forklaring i Oslo tingrett.

NTNU-ansatte ble hedret i prisutdeling

NTNU hedret ansatte i intern prisutdeling for første gang siden 2015. Her er prisvinnerne.

Halvparten er kvinner

Ti nye meritterte undervisere

Denne gang var kvinneandelen blant de meritterte underviserne på 50 prosent. Fem kvinner og fem menn fikk status som meritterte undervisere.

Én av tre studenter lider av søvnproblemer

Andelen studenter med søvnproblemer har økt fra 22,6 prosent til 30,5 prosent de siste åtte årene. – Overraskende høy forekomst, vi trekker en parallell til at stadig flere sliter psykisk, sier søvnforsker og psykolog Børge Sivertsen.