Bildegalleri:

Bærekraftig mote og framtidas mat

Tonje Unstad opptrådte under Futurum-utstillingen.  (Foto: Helene Mariussen)

Tonje Unstad opptrådte under Futurum-utstillingen.  Foto: Helene Mariussen

Lea Lipphardt jobber ved en gård utenfor Trondheim, hvor de lager matjord som kan dyrke fram fremtidens mat.   (Foto: Helene Mariussen)

Lea Lipphardt jobber ved en gård utenfor Trondheim, hvor de lager matjord som kan dyrke fram fremtidens mat.   Foto: Helene Mariussen

– Fremtidens mat er mangfoldig og lokal, hvor man i dyrkingen tar vare på jorda og ser på det som ressurs, sier Lea Lipphardt.  (Foto: Helene Mariussen)

– Fremtidens mat er mangfoldig og lokal, hvor man i dyrkingen tar vare på jorda og ser på det som ressurs, sier Lea Lipphardt.  Foto: Helene Mariussen

På gården resirkulerer de mat til jord. I Trondheim har vi gode rutiner for resirkulering av mye søppel, bortsett fra matavfall, mener Lea Lipphardt.   (Foto: Helene Mariussen)

På gården resirkulerer de mat til jord. I Trondheim har vi gode rutiner for resirkulering av mye søppel, bortsett fra matavfall, mener Lea Lipphardt.   Foto: Helene Mariussen

Både hageavfall og matavfall kan gi næringsrik jord. Man må utnytte alle ressurser. Her er første steg for å bryte ned hage- og matavfall.  (Foto: Helene Mariussen)

Både hageavfall og matavfall kan gi næringsrik jord. Man må utnytte alle ressurser. Her er første steg for å bryte ned hage- og matavfall.  Foto: Helene Mariussen

Ragnhild Finsveen Liven har skrevet en master om bærekraftig mote, og hvordan framtidige forbrukere kommer til å kle seg.   (Foto: Helene Mariussen)

Ragnhild Finsveen Liven har skrevet en master om bærekraftig mote, og hvordan framtidige forbrukere kommer til å kle seg.   Foto: Helene Mariussen

Under utstillingen har de en todelt tilnærming: en side fokuserer på hvordan mennesker om 30 år tilnærmer seg klær, det andre handler om dagens klesbruk. Gjenbruker man klær, kjøper man brukte klær, syr man sitt eget? I kontaineren kan folk aktivt delta ved å svare på spørsmål om eget forbruk av mote.  (Foto: Helene Mariussen)

Under utstillingen har de en todelt tilnærming: en side fokuserer på hvordan mennesker om 30 år tilnærmer seg klær, det andre handler om dagens klesbruk. Gjenbruker man klær, kjøper man brukte klær, syr man sitt eget? I kontaineren kan folk aktivt delta ved å svare på spørsmål om eget forbruk av mote.  Foto: Helene Mariussen

– Hovedproblemet i dag er rask mote og billige plagg og en industri som oppmuntrer til å kjøpe nytt. I fremtiden håper jeg vi kjøper klær vi i større grad vil beholde, vedlikeholde og bruke igjen. Holdningen til klær må endres, og klær burde være en livslang følgesvenn, sier Ragnhild Finsveen Liven.  (Foto: Helene Mariussen)

– Hovedproblemet i dag er rask mote og billige plagg og en industri som oppmuntrer til å kjøpe nytt. I fremtiden håper jeg vi kjøper klær vi i større grad vil beholde, vedlikeholde og bruke igjen. Holdningen til klær må endres, og klær burde være en livslang følgesvenn, sier Ragnhild Finsveen Liven.  Foto: Helene Mariussen

Under siste dag av The Big Challenge 2019 var det flere publikummere å se i salen.  (Foto: Helene Mariussen)

Under siste dag av The Big Challenge 2019 var det flere publikummere å se i salen.  Foto: Helene Mariussen

Klassiske tekster, spesielt av Ovid, brukes som en slags rettferdiggjøring av kvinnehatet. Det var en del av temaet da Donna Zuckerberg og Thea Thorsen samtalte.  (Foto: Helene Mariussen)

Klassiske tekster, spesielt av Ovid, brukes som en slags rettferdiggjøring av kvinnehatet. Det var en del av temaet da Donna Zuckerberg og Thea Thorsen samtalte.  Foto: Helene Mariussen

Når temaet er politikk og sannhet, blir fort også Donald Trump et tema: - Da jeg hørte «grab them by the pussy»-opptaket hørtes det ut som noe tatt rett ut fra en sjekkemanual. Dette er ideer som er veldig tilstedeværende i samfunnet vårt – for eksempel at det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, sa Donna Zuckerberg. Hun er ekspert på klassisk litteratur.  (Foto: Helene Mariussen)

Når temaet er politikk og sannhet, blir fort også Donald Trump et tema: - Da jeg hørte «grab them by the pussy»-opptaket hørtes det ut som noe tatt rett ut fra en sjekkemanual. Dette er ideer som er veldig tilstedeværende i samfunnet vårt – for eksempel at det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, sa Donna Zuckerberg. Hun er ekspert på klassisk litteratur.  Foto: Helene Mariussen

Utstillingen Earth Law utfordrer dagens lovordninger, og ønsker verdensomfattende lover som beskytter jorden og dens klima.  (Foto: Helene Mariussen)

Utstillingen Earth Law utfordrer dagens lovordninger, og ønsker verdensomfattende lover som beskytter jorden og dens klima.  Foto: Helene Mariussen

Earth Law vil kriminalisere ødeleggelsen av økosystemer, begått av eiere av fossilt brennstoff.  (Foto: Helene Mariussen)

Earth Law vil kriminalisere ødeleggelsen av økosystemer, begått av eiere av fossilt brennstoff.  Foto: Helene Mariussen

1 / 13
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg ble redd etter at jeg skrev om sang i skolen

Da Nora Kulset skrev et lite blogginnlegg om sang i skolen, erfarte hun at det finnes nettroll der ute som skriver stygge e-poster. Skikkelig stygge e-poster.

Ytring:

Fem spørsmål til den som vil bli rektor ved NTNU (ok, sju da)

Nina Lager Vestberg kommer med sine innspill til spørsmål som bør stilles i intervjurunden.

Rektorjobben ved NTNU:

Aalborg-rektor sier han ble oppfordret til å søke

- Det er vanskelig å si nei når man får en slik mulighet, sier rektor Per Michael Johansen ved Aalborg Universitet om jobben som rektor ved NTNU.

Over 500 har signert kampanje for likelønn blant stipendiater

Da det ble klart at 30.000 kroner kunne skille to stipendiater ansatt med noen dagers mellomrom startet en gjeng stipendiater i Agder underskriftskampanjen mot lønnsforskjeller. I skrivende stund har kampanjen 547 underskrifter.