NTNU-teknologi kan avsløre overgripere på nett

Forskere ved NTNU i Gjøvik står bak teknologi som skal avdekke forsøk på overgrep mot barn.

Patrick Bours jobber med teknologi som skal avsløre potensielle overgripere i chatter på nett. Han mener det er viktig at barn selv, foreldre eller moderatorer varsles umiddelbart, slik at overgriperne ikke rekker å avtale møter med barna. (Bildet er tatt i en annen sammenheng)
Publisert Sist oppdatert

- Adferdsbiometri kan for eksempel avsløre en voksen mann som utgir seg for å være en 13 år gammel jente. I motsetning til biometri, som ved eksempelvis fingeravtrykk avslører eksakt hvem du er, kan adferdsbiometri skille mellom voksne og barn ved å analysere ordbruk og skriverytme, sier oppfinner og NTNU-professor Patrick Bours til UA.

Nå har han og teamet ved Norwegian Biometry Lab, som står bak prosjektet AIBA (Author Input Behavioural Analysis), fått 1 million kroner fra NTNU Discovery, som tilbyr økonomisk støtte til utvikling og verifisering av forskningsresultater.

Forskerne ved laben, som tilhører Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, får i tillegg 200 000 kroner fra instituttet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Det må varsles med en gang

Bours sier forskningsresultatene er lovende og at algoritmene leverer bedre enn løsningene som allerede er på markedet. AIBA-prosjektet har allerede pågått en stund. Biometriprofessoren forteller at de først begynte å se på adferdsbiometri for å gjenkjenne alder og kjønn på deltakere i chatter.

Mens noen overgripere utgir seg for å være barn eller ungdommer, kan andre være åpne om at de er voksne og over tid bygge et «vennskap» eller en relasjon med mål om bygge opp tillit og begå seksuelle overgrep.

- Vi har jobbet med å identifisere hva som skiller en vanlig samtale og såkalt «grooming», sier Bours.

Prosjektet skal til slutt kombinere dette med adferdsbiometri for å kunne avsløre flest mulig potensielle overgripere. Oppfinneren ser for seg at teknologien enten kan bygges inn i plattformer og applikasjoner som MovieStarPlanet, Snapchat og Instagram eller fungere som en egen plattform som henter ut data fra der chattene pågår og deretter varsler barna selv, foreldre eller moderatorer.

- Det må være slik at det varsles med en gang. Du kan tenke deg at hvis barnet ditt chatter, så ønsker du ikke å høre i etterkant at det var med en overgriper. Hvis du ikke får vite det med en gang kan det jo være at barnet allerede har avtalt et møte med overgriperen, sier professoren.

Analyserer for politiet

Bours forteller at systemet i tillegg også skal kunne brukes til analyser av avsluttede samtaler, og at NTNU-forskerne allerede jobber sammen politiet med slike undersøkelser.

- I en etterforskning har politiet kanskje hentet inn flere hundre tusen linjer med chat. Da kan vi kjøre analyser av innholdet og peke på hvor de finner de mest sensitive dataene, sier han.

Foreløpig er ikke teknologien i AIBA-prosjektet bygget inn hos noen applikasjoner eller chatleverandører. Derfor bruker NTNU-forskerne logger fra etterforskning av dømte overgripere for å trene opp systemene sine. Bours forteller at skriverytme med høy nøyaktighet kan skille mellom kvinner og menn og også fortelle noe om aldersgruppe.

- For å kunne analysere skriverytmen trenger vi et javascript som detekterer nøyaktig hvordan du skriver. Hvor lenge en bestemt tast trykkes ned, hvor lang tid du bruker på å skifte fra forskjellige bokstaver til andre, kan fortelle mye. Det er mange detaljer i dette som kan fortelle noe om hvem brukeren er, sier professoren.

Valg av ord og tema er også sentralt i analysene.

LES OGSÅ: NTNU trener cyberforsvar med politidirektoratet
LES OGSÅ: Avslører pedofile på det mørke nettet

- Vi skal avsløre mange

- Overgripere vil kanskje tilpasse språket sitt og samtaletema for å fremstå som den de utgir seg for å være. Greier dere å avsløre det?

- Det er forskjellige måter å gjøre det på. Skriverytmen er én av metodene. De vil også kunne avsløres på ordbruk, selv om de forsøker å skrive på en barnslig måte. Noen kan klare å lure systemet, men vi skal avsløre mange, sier Bours.

Foreløpig er det ham selv, samt en forsker og en stipendiat fra samme institutt som jobber med prosjektet sammen med NTNU Technology Transfer. Bours forteller at i tillegg er en del av masteroppgavene i informasjonssikkerhet eller kommunikasjonsteknologi ved NTNU er penset inn på problemstillinger som er aktuelle for prosjektet.

LES OGSÅ: Hackere kan sette fyr på huset ditt

Her får Patrick Bours (t.h.) beviset på at AIBA-prosjektet tildeles 1 million kroner fra Hege Tokerud i NTNU Technology Transfer AS og NTNUs viserektor Jørn Wroldsen.