– Stipendiatene ville tjent på å organisere seg

Doktorgradsstipendiatene har fått en viss utjevning gjennom lokale tillegg. – Men de ville stått sterkere dersom de hadde organisert seg, sier Gry Eva S. Alterskjær i Forskerforbundet.

Flere organiserte doktorgradsstipendiater vil gi større tyngde i forhandlingene om lønn, mener Gry Eva S. Alterskjær i Forskerforbundet
Publisert

Universitetsavisa har tidligere skrevet at de nyansatte doktorgradsstipendiatene får høyere lønn enn de som ble ansatt i fjor.

Nå er de lokale forhandlingene avsluttet, og stipendiatene har fått lokale tillegg.

Stipendiater ansatt før første mai i år får minimum lønnstrinn 54, altså 479.600 kroner. Det betyr at de løftes opp på samme nivå som de som ble ansatt etter 1. mai.

Stipendiater som startet i perioden 1. mai 2018 til 31. desember 2018, og som har lavere lønn enn 479.600 kroner, gis ett lønnstrinn ekstra.

Øvrige stipendiater får ikke noe utover det generelle tillegget de allerede har fått sentralt.

– Jobber for lønna til medlemmene

Gry Eva S. Alterskjær, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, sier det ville vært en fordel for stipendiatene i lønnsforhandlinger dersom flere hadde organisert seg.

– Forskerforbundet fremmet i utgangspunktet et mer omfattende krav i forhandlingene, men det er utfordrende at så få stipendiater er organiserte. Forskerforbundet, som andre fagforeninger, jobber for å fremme og øke lønnen til sine medlemmer, ikke uorganiserte, sier Alterskjær.

Hun mener flere stipendiater bør organisere seg

– Det vil gi de større tyngde i forhandlingene om lønn. Vi ser også at stipendiater er overrepresentert blant de som ber om bistand fra oss. Stipendiater betaler vesentlig mindre i fagforeningskontingent, med samme tilgang til det tilbudet vi har til alle andre medlemmer, sier Alterskjær.

Står ikke først i køen

Ewa Morsund, styrerepresentant for midlertidig ansatte, synes det er bra at det ble gjort noe for å minske skjevhetene blant doktorgradskandidatene etter at startlønnen økte.

– Det ideelle hadde selvfølgelig vært om alle nåværende stipendiater hadde fått høyere lønn, men det er nok ganske umulig å få gjennom i et lønnsoppgjør. Stipendiatene er ikke de som står først i køen når partene skal forhandle om potten, sier Morsund.

Hun forteller om blandede reaksjoner fra stipendiatene.

– De ferske stipendiatene er fornøyde, men det er mye frustrasjon blant de som ikke fikk noe ut av de lokale forhandlingene. Resultatet er jo at de stipendiatene som har vært her lengst er taperne i lønnsforhandlingene, påpeker hun.

Færre «gratispassasjerer»

Morsund er helt enig i at flere stipendiater burde organisere seg, uavhengig av hvilken fagforening de ønsker å melde seg inn i.

– Med færre «gratispassasjerer» og flere organiserte er det desto større mulighet for høyere lønn i forhandlingene på lang sikt. Vi som ansatte stiller sterkere dess flere som organiserer seg. Jeg håper dette vil motivere de som kjenner seg urettferdig behandlet, og andre arbeidstakere i akademia, til å melde seg inn i en fagforening, sier Morsund.

–Har til en viss grad bøtet på problemet

Erland Årstøl, styremedlem i Dion, sier Dion er fornøyd med at det er gjort en innsats for å jevne ut skjevheten i det sentrale oppgjøret.

– Nye stipendiater fikk et lønnshopp i sentraloppgjøret som gjorde at de i mange tilfeller hoppet forbi etablerte stipendiater - dette undergravde ansiennitetsprinsippet. I det lokale oppgjøret har Forskerforbundet til en viss grad klart å bøte på det problemet, sier han.

Årstøl er enig i at det hadde vært en stor fordel om flere stipendiater organiserte seg.

– Dette er også noe vi aktivt jobber for. Mange føler kanskje ikke det samme organisasjonsbehovet når de er i en midlertidig stilling, selv om det er nøyaktig da man trenger fagforeningene mest! sier han.

Internasjonale stipendiater

Han påpeker at det er mange internasjonale stipendiater ved NTNU.

– De kjenner ikke like godt til norsk arbeidsliv, og kommer ofte fra land med svakere fagforeningskultur enn Norge. Dermed er det viktig at fagforeningene gjør en ekstra innsats for å nå dem, sier han.

Årstøl mener også at postdoktorene i større grad bør organisere seg.

– De har generelt hatt uforholdsmessig dårlige lønnsvilkår, både med tanke på startlønn og progresjon.

Ewa Morsund