Her er våre 10 mest leste saker fra 2019

Førsteplass på listen over mest leste saker i 2019 går til nyheten om at Merete Kvidal trekker seg midlertidig fra rektors ledergruppe etter at rektor «...Gunnar Bovim og prosjektdirektør for campusutvikling Merete Kvidal har orientert styreleder om at de har et vennskap som de nå erkjenner er i ferd med å utvikle seg til noe mer».

Det kuriøse er at saken ikke ble spesielt mye lest da nyheten kom midt i fellesferien, men den skjøt fart oppover listene i vårt analyseverktøy da det senere på året ble klart at Bovim gikk av, noe han blant annet begrunnet med forholdet til campusdirektøren.

På andreplass kommer saken om at NTNU lyser ut en designkonkurranse for å lage egen master-ring. Fra før av har både doktorer og ingeniører egne ringer, og denne tilsynelatende hangen etter å ha et ringenes brorskap for alle med fem år i bartebyen under beltet førte til debatter i Dagsnytt 18 og spaltemeter på kommentatorplass i Dagbladet.

Den siste pallplassen går til den mye omtalte seansen hvor styremedlem Aksel Tjora under et styremøte river rapporten fra konsulentselskapet Ernst & Young i biter. Rapporten hadde kostet NTNU 1,3 millioner pluss moms, og konkluderte med at universitetet kunne kutte 364 årsverk.

- Rapporten er det største makkverket jeg noen gang har lest, sa Tjora.

Rektor, rektor og kvinner

På fjerdeplass finner vi saken om at Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU, to år før åremålet går ut. I tillegg til forholdet til campusdirektøren begrunnet Bovim avgangen med at han har vært toppleder i 20 år, noe som har krevd mye av ham.

- Dette kjennes som et bra tidspunkt å fratre. Jeg kjenner at ting går på skinner, og føler stor ro for å overlate ansvaret, sa Bovim i forbindelse med avgangen.

Jobben som rektor ved NTNU var også tema for artikkelen som innehar femteplass på listen. Da rektorstillingen ble utlyst var det ti kandidater som meldte sin interesse. Blant disse var Aalborg-rektor Per Michael Johansen, NTNU-dekan Monica Rolfsen, Bergens-rektor Dag Rune Olsen og konstituert NTNU-rektor Anne Borg.

Sjetteplassen går til saken om at NTNU ansetter kvinner uten å lyse ut stillingene. Direkteansettelsene kalles kallelse og er et grep som kan brukes for å bedre kjønnsbalansen. Ved NTNU ble minst syv kvinner ansatt på denne måten i 2019.

Utenlandske søkere, kveldsundervisning og ordensstraff

Ansettelser er også tema for vår syvende best leste sak, men denne gang er det hvor du kommer fra det handler om, ikke hvilket kjønn du har. NTNU advarer nå om at beste søker ikke nødvendigvis får jobben, og viser i stillingsannonser til at ansettelsen følger lovverk som regulerer eksport av kunnskap, teknologi og tjenester. Blant annet skal en iransk søker har blitt forbigått på det grunnlag.

Vår åttende mest leste sak fra 2019 var et av kapitlene i sagaen om konflikten ved Insitutt for historiske studier. Professor Øyvind Thomassen var den eneste ved instituttet NTNU-ledelsen ville ilegge ordensstraff etter at faktaundersøkerne hadde gjort jobben sin, men forslaget om ordensstraff ble trukket i siste liten.

Etter at konstituert prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, fortalte at NTNU forsøker å legge undervisningen innenfor normalarbeidstid rant det inn med tips om studenter som har kveldsundervisning, og en av sakene kommer seg akkurat inn på vår topp 10-liste. Saken omhandler studenter som er misfornøyde med at et emne de tar har kveldsundervisninger to ganger i uken.

Sisteplass på denne oversikten går til saken om en etiopisk student som ikke får studere ved NTNU fordi hun er ung, ugift og barnløs. Selv om den vordende studenten hadde studieplassen i boks avslo UDI hennes søknad om midlertidig oppholdstillatelse. UDI begrunnet vedtaket om at Etiopia er et land svært mange migrerer fra. Totalt tok NTNU opp syv søkere direkte fra Etiopia i 2019. Ingen av dem fikk oppholdstillatelse.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.