Kompetansereformen: – Voksne skal få utdanne seg hele livet

– Norge er, helt uavhengig av koronakrisen, i omstilling. Vi må skape mer og vi må inkludere flere. Vi må tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Derfor er reformen så viktig, sier statsminister Erna Solberg (H), ifølge NTB.

Andelen virksomheter som sier de i stor grad har et udekket kompetansebehov, har økt de siste årene. I 2016 meldte kun 4 prosent av bedriftene om dette, mens andelen i 2019 hadde økt til 9 prosent. Samtidig er andelen som tar videreutdanning, lavere nå enn for ti år siden.

Fjerner krav

Derfor vil regjeringen fjerne kravet om at du må studere minst 50 prosent for å få støtte i Lånekassen, gi tilleggslån til livsopphold for voksne som vil fullføre videregående og gjøre det enklere å ta opp lån for de over 45 år.

Regjeringen vil også sette i gang seks nye treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling innen varehandelen, reiselivsnæringen, frisørnæringen, mat- og drikkevareindustrien, anleggsbransjen og elektro, automasjon, fornybar og kraftnæringen.

– Vi må gå bort fra et system der vi først utdanner oss og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Derfor skal vi gjøre utdanning mer tilgjengelig for voksne med familie, stasjonsvogn og jobb, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til NTB.

Bransjeprogram

Han peker på at bransjeprogrammene har vært populære både hos arbeidsgiver og arbeidstaker. 

– Det er et godt eksempel på utdanning som er godt tilrettelagt for dem som allerede er i jobb, sier Asheim, som bekrefter at koronakrisen gjorde at de utvidet disse fagprogrammene med frisørbransjen og reiselivsbransjen på grunn av krisen disse næringene har kommet i. 

Blant andre tiltak i reformen er å tillatte fagskoler å tilby kortere tilbud som arbeidslivet etterspør, å legge fram en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som ambisjon å øke kapasiteten, samt trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet ved universiteter og høyskoler.

Også systemet for egenbetaling i høyereutdanning skal gjennomgås med tanke på å tilpasse dette for personer i arbeid, samtidig som gratisprinsippet for ordinære utdanninger skal ligge fast.

– Ingen skal gå ut på dato

Asheim kom også inn på den nye midlertidige ordningen som skal gjøre det lettere å kombinere permittering med å ta utdanning. En forenkling av denne gjør det mulig for folk som fra før kombinerer jobb og utdanning, å fortsette opplæringen selv om de har mistet jobben eller blir permittert.

– Jeg veldig fornøyd med at vi har gjort det mulig å kombinere faglig påfyll med dagpenger, sier han.

– Regjeringens mål er at ingen i norsk arbeidsliv skal gå ut på dato, understreker både Solberg og Asheim til NTB.

– Et luftslott

I en pressemelding sier Arbeiderpartiets Nina Sandberg at kompetansereformen er for uforpliktende og fragmentert.

– Uten bedre finansiering og flere rettigheter for den enkelte arbeidstaker, blir hele kompetansereformen et luftslott, sier Sandberg i pressemeldingen.

Hun sier koronakrisen sammen med fallende oljepris rammer norsk økonomi dobbelt.

– Det krever en regjering som tar mer helhetlig grep og satser kraftig på kompetanse som nøkkelen til gjenreising, omstilling, og fortsatt velferd til alle. Regjeringen legger opp til at arbeidstakere og bedrifter skal ta mye av regninga for etter- og videreutdanninga selv. Det er klassisk høyrepolitikk som verken vil gi alle mulighet til å lære hele livet, etter sette Norge i stand til å håndtere økonomisk nedgang, stor ledighet og den omstillingen arbeidslivet står foran, ifølge Sandberg.

Hun sier at selv om det den siste tiden har vært krisetider, hadde Ap forventet at regjeringen hadde kommet lengre på å utrede blant annet egenbetaling og justeringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

– Det er rett og slett ikke godt nok, det må lønne seg for utdanningsinstitusjonene å drive etter- og videreutdanning.