HMS ved NTNU:

Fant 100 avvik med utgått frist

Vara hovedverneombud, Ragnar Moen, fant 100 avvik som ikke var behandlet innen fristen da han gjennomgikk avvikssakene i vår. Mange av avvikene handler om inneklima.

Avvikene handler i stor grad om inneklima. – Mange av dem er mindre alvorlige. Men jeg kan ikke garantere at det ikke er noen av de 85 som er alvorlige, sier HMS-sjef Hilde Apneseth. Bildet er fra en kjemilab i Kjemiblokk 3, som for noen år siden hadde store utfordringer med lukt og dårlig ventilasjon.
Publisert Sist oppdatert

Arbeidsmiljøutvalget ved NTNU har møte denne uka. En av sakene er om avviksprosessen er moden for ny gjennomgang.

Et HMS-avvik er en mangel eller hendelse som kan medføre eller har medført skade på mennesker, miljø eller materiell. I fjor ble det rapportert inn mer enn tusen HMS-avvik på NTNU.

Les mer: Mer enn tusen HMS-avvik i 2019.

100 avvik ikke lukket innen fristen

Ragnar Moen, som er vararepresentant for hovedverneombudet ved NTNU, har gått gjennom avvikssakene som venter på behandling. I sakspapirene skriver han at han i vår tok ut en rapport over alle avvik med utgått frist ved NTNU. Avvikene som var blitt registrert i 2020 ble holdt utenfor.

Moen fikk opp over 100 avvik med utgått frist. Cirka halvparten av dem tilhørte samme institutt. Moen ønsker ikke å utdype hvilket institutt.

Han sier at noen av avvikene karakteriseres som alvorlige.

– Avvikene spenner fra «mindre alvorlige» til «alvorlige» når det gjelder konsekvens, men generelt er de mindre alvorlige, sier Moen.

Med utgått frist menes frist for lukking av avviket. Lukking av avvik gjøres etter at avviket er behandlet, eventuelle tiltak er gjennomført og man har gjort en avsluttende vurdering med bla. vekting av ‘sannsynlighet for gjentakelse’, utdyper Moen til UA.

Han fant også avvik der fristen var utgått med mer enn tre år.

Les også: Det er et tøffere tempo for ansatte.

Purret én gang i uka

Saksbehandler har fått purring en gang i uka ifølge avviksloggen. I tillegg blir også overordnet leder varslet i e-post. Dette betyr at for hvert avvik som går langt over fristen er det to ansvarlige som ignorerer beskjeden om at avviket har gått over fastsatt frist.

– Burde dette vært fanget opp og tatt tak i?

– Ja, det burde det, sier Moen.

Han mener også at det er for mange avvik som vektes som «mindre alvorlig» der det helt klart skulle vært en høyere alvorlighetsgrad.

Må få opplæring

Moen mener saksbehandler og stedfortreder må få opplæring i avviksbehandling, de må få tilbud om kurs og bedre informasjon på Innsida. Verneombudene må også få medvirke i behandlingen, og ledelsen sentralt må følge opp avviksbehandlingen tettere, mener han.

«Det må settes krav til at avvik blir tatt til behandling, og tiltak utføres, innen rimelig tid», skriver Moen.

Universitetsavisa har bedt Moen om mer utfyllende opplysninger om hva slags avvik det er som blir liggende så lenge, og hvilket institutt det er som har så mange avvik liggende ubehandlet. Men han ønsker ikke å kommentere ytterligere, og grunngir det med at sakene er unntatt offentlighet.

Handler mye om inneklima

HMS-sjef Hilde Apneseth sier det per dags dato er 85 HMS-avvik som har overløpt fristen. Rapporten fra Moen ble tatt ut i vår, det kan forklare spriket i tall.

– En stor andel av disse avvikene har blitt behandlet, men ikke dokumentert i avvikssystemet, og avviket har blitt stående åpent. Ideelt sett burde dette ha vært gjort, alternativt burde frister ha blitt endret og det kunne vært lagt inn en kommentar i avviket, sier hun.

Avvikene handler i stor grad om inneklima.

– Mange av dem er mindre alvorlige. Generelt er vårt inntrykk at hvis det er avvik der det er akutt fare for liv og helse, så blir det håndtert fort. Men jeg kan ikke garantere at det ikke er noen av de 85 som er alvorlige. Detaljene har vi ikke hatt kapasitet til å gå inn i nå, sier Apneseth.

– Burde det gå en alarm dersom alvorlige avvik ikke følges opp, slik at de ansattes sikkerhet ivaretas?

– Det er først og fremst et lederansvar å følge opp avvik. Jeg kan ikke garantere at noe ikke fanges opp, men hovedansvaret her ligger hos lederlinja, sier Apneseth.

Hun sier HMS-avdelingen ser på alvorlige avvik i forbindelse med tertialvis rapportering til styret og AMU.

– I tillegg til at bedriftshelsetjenesten følger med på fakultetsnivå, sier hun.

– Grunn til å se på avviksprosessen

Hun sier det er vanskelig å uttale seg om Moens kommentar om at «en del avvik stemples som mindre alvorlig, der det skulle ha vært høyere alvorlighetsgrad», uten at det spesifiseres hva dette gjelder.

Hun sier håndtering av HMS-avvik er en del av den grunnleggende HMS-opplæringen.

– HMS-seksjonen ser at det er grunn til å se på avviksprosessen og har allerede tatt initiativ til en diskusjon om dette i Arbeidsmiljøutvalget. Dette inkluderer hvordan man jobber med og følger opp HMS-avvik, og behov for opplæring, sier hun.

Hilde Apneseth, leder HMS-avdelingen