Synger om drap, incest og katastrofale skipsforlis

Rasmus Rohde er kjent som en jovial og ærlig barnemusiker, men har hentet materiale fra de tidvis groteske skillingsvisene på Gunnerusbiblioteket til sin nye plate.
Rasmus Rohde er aktuell med ny plate.

Rasmus Rohde er aktuell med ny plate. "Ti morderballader og én om kjærlighet" tar utgangspunkt i skillingsvisetekster fra spesialsamlingene ved NTNU Gunnerusbiblioteket. Foto: PRIVAT

For et par år siden begynte musikeren, blant annet kjent fra Rasmus og verdens beste band, å se på skillingsvisene på Gunnerusbiblioteket.

Datidens Se og Hør

Samlingen strekker seg over 500 år, og omfatter cirka 1500 viser. Førstebibliotekar Ellen Alm ved Gunnerusbiblioteket forteller at skillingsvisene har eksistert siden boktrykkerkunstens oppfinnelse.

- På 1600-tallet var det religiøse salmer og tekst. Etter hvert som leserferdighetene økte, ble skillingsvisene allmenne og mistet sin status blant overklassen. De religiøse tekstene holdt stand, men man fikk også en mer folkelig variant der visene fungerte som nyhetsformidling. Ting som dominerer er krig og bestialske drap og ting som sjokkerte samfunnet. Også forferdelige stormer og bybranner er et hyppig tema, sier Alm.

- Det var datidens Se og Hør, sier Rohde.

Han har lest mange av tekstene i arbeidet med å lage plata "Ti mordballader og én om kjærlighet".

Kunne bli landeplager

Alm forteller at overskriftene på de folkelige skillingsvisene var veldig tabloide. Det meste er ting som har skjedd, men de var ikke alltids så objektive. Den eldste i samlingen er en religiøs vise fra 1558, mens den nyeste er fra 1951 og handler om da Hjallis falt på isen under en 10 000-meter.

- Skillingsvisene kunne bli rene landeplager. Noen av dem kunne bli fryktelig populære før man fikk grammofonplatene, sier Alm og legger til at blant annet "Tom Dooley" og "Lille vackra Anna" opprinnelig er skillingsviser.

- Det er veldig mye rart i disse tekstene. Jeg ble litt betatt da jeg leste i dem, og vi fant ut at vi skulle lage et musikalsk prosjekt, sier Rohde.

Halshogging og incest

Han har samlet tekster som blant annet omhandler Maren Jektvik som ble halshogget på Hitra i 1849, emigrantskipet “Norge” som gikk på grunn på Rock All i 1904 og den franske linedanseren Charles Blondin som var mangemillionær og verdensberømt for å ha gått på stram line over Niagarafossen.

- Den verste er nok den siste sangen på plata som handler om blodskam (incest, journ. anm.). Hovedpersonen ble først dømt til henrettelse med sverd, før dommen ble omgjort til brenning på bål, sier Rohde.

Plata ble sluppet onsdag denne uka. Rohde og bandet har allerede brukt materialet i flere sammenhenger. Blant annet annet har de spilt på videregående skoler og skremt elevene, som han selv beskriver det.

- Dette er kanskje ikke en barneplate?

- Nei. Den passer nok best for voksne. Det er ikke folkemusikk, men det grenser opp mot det. Vi kunne ha konservert materialet og laget tekstene som en historisk formidling, men det er ikke helt vår greie. Det er mer snakk om en nytolkning, sier artisten.

Han har laget plata sammen med Trygve Brøske (piano/pumpeorgel), Håvard Lund (bassklarinett) og Håkon Mjåset Johansen (trommer)

- Planen er å gjøre en liten turne etter hvert. Det spørs jo litt hvordan det går, men jeg håper vi kan spille noen festivaler, sier Rohde.


 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»