PST tett på NTNU

Det store teknologimiljøet gjør at NTNU følges tett av Politiets Sikkerhetstjeneste. Årsaken er faren for spionasje og overføring av kunnskap som kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Knut Einar Dahl, konstituert PST-sjef i Sør-Trøndelag
Publisert Sist oppdatert
Utfordring. "Det finnes studenter og forskere i Norge som kan være innenfor målgruppen i FNs ikke-spredningsresolusjoner, og som dermed skal hindres i å overføre fagkunnskap til sine respektive lands myndigheter", heter det i PSTs Åpen Trusselvurdering 2010.

Både det norske og det internasjonale lovverket PST jobber etter, griper rett inn i kjernevirksomheten ved universiteter og høgskoler:

Produksjon og overføring av kunnskap.

- Vår jobb er å hindre at det spres kunnskap, kompetanse eller utstyr som kan brukes til fremstilling eller spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV). I det ligger det at det store teknologiske miljøet ved NTNU fanger vår interesse. Vi skal passe på at universitetet ikke bidrar til å spre kunnskap som misbrukes, sier politiinspektør Knut Dahl, konstituert sjef for PST i Sør-Trøndelag.



Stiller mange spørsmål

UA møter PSTs folk på i toppetasjen på Politihuset i Trondheim. Her fanges opp visumsøknader fra studenter og forskere som vil hit. Landets ledende teknologimiljø tiltrekker seg studenter og forskere fra hele verden. Tjenesten kontakter institusjonen som oppgis som referanse og sjekker om opplysningene om hensikten med oppholdet er reelle.

- Vi er jo ikke eksperter på de teknologiske fagområdene ved NTNU. Derfor må vi innhente informasjon fra fagmiljøene, som hjelper med å fylle ut bildet. Vi stiller spørsmål. Sikkert alt for mange, og sikkert mange som oppleves som unødige. Men vi må det, for å være på den sikre siden, presiserer politibetjent Håvar Fuglem.



Iran og uran

Blant landene som fanger PSTs interesse er nasjoner som har befatning med MØV. På toppen av bekymringslisten ligger Iran, deretter følger Nord-Korea, Syria, Pakistan, India og Israel.

- Regimet i Iran har nå flagget for hele verden at de produserer anriket uran. Også det internasjonale atomenergibyrået og FN følger Iran nøye. Derfor må det også være arbeidsområdet vårt, sier Fuglem.

Sist høst ble en iraner som ville studere satellitt-teknologi bortvist fra Høgskolen i Narvik. To nordkoreanske stipendiater i datateknologi ble nektet å studere ved Universitetet i Stavanger. Alle sakene etter inngripen fra PST, som igjen handlet etter en resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd.

Forebyggende ved NTNU

PST jobber med forebygging i bedrifter, industri og forskningsmiljøer gjennom såkalt prevent-aktivitet. De orienterer om trusselbildet, forteller om sin virksomhet, og hva de er interessert i informasjon om.



LES MER: Aktivitet Prevent



Målet er å skape forståelse for at det er en reell, global trussel relatert til kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære våpen. Det er særlig miljøer som har folk fra land på bekymringslisten, som får PST til å rette henvendelser. NTNU er en av de institusjonene hvor PST holder flest orienteringer.

-Vi er på NTNU og snakker med folk der oppe flere ganger i året, sier politibetjent Fuglem.



Fare for misbruk

I følge Fuglem vet PST at det foregår illegal oppkjøpsvirksomhet av utstyr og varer i Norge, gjennom dekkselskaper og private bedrifter. Tjenesten mener det er fare for at Norge kan misbrukes, blant annet ved å skaffe nødvendig teknologi gjennom bedrifter og forskningsinstitusjoner.

- Vi vet at stater har MØV. De har mellommenn og kan operere med falske deklarasjoner. PST vet, og har eksempler på, at slike opererer i Norge. Studenter og forskere kan bli brukt til å tilegne seg kunnskap for senere bruk, innen ulike våpenprogrammer. Derfor er det viktig å forebygge at noen her, ufrivillig eller ubevisst, tar del i utvikling av MØV, sier Håvar Fuglem.

SE VIDEOER: Her prioriterer PST innsatsen.



-Ikke oppgave å avvise

- Vi har ikke som utgangspunkt at PSTs oppgave er å nekte folk å komme hit. Mer enn noe annet jobber vi med forebyggende arbeid. Om vi relaterer arbeidet vårt til terror, er det for sent når handlinger har funnet sted, sier Knut Dahl.

PSTs folk ønsker ikke å svare på om personer er blitt forhindret fra å studere eller arbeide ved NTNU som følge av deres undersøkelser. De ønsker heller ikke å peke på hvilke studier som regnes som sensitive, eller hvilke kriterier som gjelder for at et studium skal regnes som sensitivt. Det er hvert enkelt tilfelle som avgjør.

Lett å komme inn

- Men dere kan ikke kontrollere hva kunnskapen brukes til: når folk er ferdige?

- Nei. Derfor må vi være våkne og forebygge åpenbart misbruk av kunnskapsoverføring, sier PSTs lokale sjef.

-Blir Norge sett på som et fristed for tilegnelse av kunnskap,i forhold til andre land?

- Det er lett å komme inn i Norge. Vi har registrert uttalelser som bekrefter at det er kan være lettere her, enn i land vi samarbeider med. Det har med systemet å gjøre. Visum søkes via Norges utenriksstasjoner. Søknaden går via UDI og videre til politiet, sier Knut Dahl.

Ønsker felles system

I kjølvannet av saken i Narvik ble det stilt spørsmål rundt det norske visum- og søknadssystemet. Det pågår et arbeid nå, for å få et ensartet system i EU. Dahl mener Norge er best tjent med et system som er mest mulig likt, fra land til land.

- Etter Narvik-saken uttalte PST at det er studenter i Norge det knyttes bekymring til?

- Ja. Og vi kan verken svare nei eller ja på om noen av dem finnes ved NTNU, sier PST-sjefen.

UA kommer tilbake med mer.