Kina-samarbeid og etikken

Mellom 25 og 30 tilhørere hadde funnet veien til Dokkhuset for å overvære debatten om forskning og utenrikspolitikk. ”Forskning – idealisme eller politisk spill?” var tittelen.

Er forskning også utenrikspolitikk, eller bør forskning forbli bare forskning? Dette var et av spørsmålene kveldens debattleder Gunnar Okstad stilte forsamlingen og debattdeltakerne. Okstad er i det daglige kommentator i Adresseavisen.

Prorektor: Ingen etiske vurderinger

I panelet satt prorektor for nyskaping Johan E Hustad, statsvitenskapsprofessor Torbjørn Knutsen og professor Carl Martin Larsen fra Centre for Ships and Ocean Structures (CeSos).

Hustad benyttet sitt innlegg til å gjørerede for universitetets strategi på området: NTNU 2020 – internasjonalt fremragende.

- Vi gjør i utgangspunktet ingen egne etiske vurderinger, fastslo prorektoren.

Fokus for NTNUs forskningssamarbeid er på teknologi og samfunnsutvikling, forklarte Hustad. Han fortalte om fjorårets reise til Kina.

- Om det vi gjør representerer idealisme? Det vil jeg svare ja på. Utveksling av forskere mellom de to land bidrar til å utvikle kulturforståelse og demokratisk utvikling. Men dette er ikke bare idealisme, men handler om næringsutvikling også. For Norges del er det svært viktig at Kina representerer et kjempemarked for oss. Det handler om marked, kunnskap, næringsutvikling, og for kinesernes del også velstandsutvikling, sa Hustad.

Brain drain?

Larsen, som av debattlederen ble utnevnt til å representere den ”virkelige verden,” fortalte om et svært internasjonalt fagmiljø – med 15-20 nasjonaliteter representert til enhver tid.

Skipsteknologiprofessoren var opptatt av et annet dilemma i denne problematikken: Man har tilgang på mange svært dyktige ph.d-kandidater fra land som Kina. Det fører både til at norsk offshoreindustri opplever manko på norske forskere med doktorgrad: På den andre siden kan man spørre seg om hvordan tilførselen av doktorgradsstudenter fra India og Kina fungerer – som uhjelp, eller som brain drain.

Statoil-NTNU-Kina

Innenfor Larsens område som er industrirettet, er det stadig vanligere med et trekantsamarbeid, hvor for eksempel Statoil finansierer NTNU-samarbeidet med Jiao Tong-universitetet i Shanghai.

- Så til spørsmålet: Har NTNU en policy for internasjonalt samarbeid? Jeg vet ærlig talt ikke, og siden jeg ikke vet det, tror jeg svaret er nei.

Larsen viste til hva han kalte selvfølgeligheter – man utvikler ikke drone-teknologi til Iran eller systemer for torpedonavigasjon til Nord-Korea.

- Så er det vel enkelte land som enkeltforskere holder seg unna, sa Larsen.

Åpne samfunn nødvendig

Statsviteren Torbjørn Knutsen trakk opp noen større linjer i forhold til ulike vitenskapstradisjoner.

- Slik jeg ser det, er forskning samtale. Forskere drar på internasjonale konferanser, de publiserer sin forskning i internasjonale tidsskrifter. Man ønsker kritikk, og gir kritikk. En god del av forskningen handler om å produsere kritikk, legge seg åpen for den, for å påvise hvor andre tar feil. Dette er forskningens natur.

Samtaler av denne sorten forutsetter åpne samfunn, understreket Knutsen.

- Slike samtaler med kolleger fra lukkede, autoritære samfunn, blir fort tvungne og mindre fruktbare. Slik er det innen samfunnsvitenskapen. Dette forholder seg annerledes innen teknologi og deler av naturvitenskapen.

For samfunnsvitere er det dermed mindre interessant å samarbeide med forskere hjemmehørende i diktaturer, mente Knutsen, som ser på samarbeid med land som India og Brasil som mer naturlig, siden det her dreier seg om åpnere samfunn.

Boikott?

På spørsmål fra Okstad om NTNU har merket noe til boikott fra Kina, men han slo fast at man ikke har merket noe til det.

Larsen gikk litt lenger.

- Fra mine samarbeidspartnere har jeg hørt at man syntes det var bra med denne tildelingen, sa han.