Kritiske innvendinger til Fagerbergutvalget

Fagerbergutvalget får det glatte lag av NTNU på flere punkter. Rektor Torbjørn Digernes og prorektor for forskning Kari Melby savner mer inngående analyser, og er direkte uenig i flere av utvalgets situasjonsbeskrivelser.

Publisert Sist oppdatert
Jan Ernst Fagerberg overleverte rapporten til minister Tora Aasland 2. mai i år.

Da Fagerbergutvalget la frem sin innstilling ”Et åpnere forskningssystem” i mai i år, ble utvalget møtt med kraftig motbør fra flere hold. I ettertid har dokumentet vært ute på høring hos et meget stort antall instanser, og mye tyder på at mange har benyttet anledningen til å sette motforestillingene ned på papiret.

Før de går inn på mer spesifikke sider ved utredningen, skriver NTNUs rektor Torbjørn Digernes og prorektor for forskning, Kari Melby, at de mener innstillingen er svært beskrivende. De savner mer inngående analyser, og mener utvalget sier for lite om effekten forskningen har på samfunns- og næringsutvikling.



LES MER: NTNUs høringsuttalelse

Skjev vekt på publisering

Digernes og Melby mener også at utvalget, som ble ledet av UiO-professor Jan Fagerberg, legger for stor vekt på tellekantsystemet. De mener de siteringsbaserte indikatorene kan påvirke hele forskningsprosessen, og advarer mot at et ensidig fokus på bibliometriske mål vil kunne dreie vekten bort fra forskning som er samfunnsnyttig på lang sikt:

“Det kan gi en prioritering av forskning som resulterer i publikasjoner på kort sikt, foran original og kompleks forskning med potensielt stor samfunnsnytte, men med usikkert resultat”, skriver de blant annet.

NTNUs ledelse er også kritisk til at utvalget har sammenlignet antall artikler og siteringer per FoU-krone i de nordiske land. Norge kommer dårlig ut på disse indikatorene, og Digernes og Melby savner en drøfting av hvorfor det er slik.



- Helt feil om forskerinitierte prosjekt

NTNU går også i rette med Fagerbergutvalgets oppfatning av at forskerinitierte prosjekter ikke er relevante med hensyn til næringsutvikling og for å møte samfunnsmessige utfordringer.

- Dette mener vi blir helt feil, heter det i NTNUs høringsuttalelse.

Det vises til at nettopp forskere i kraft av sitt innsyn kan se muligheter for løsninger og forbedringer på et langt tidligere trinn i utviklingen enn øvrige aktrører.

NTNUs ledelse mener også at utvalget har bommet i sine beskrivelser av hva tematiske satsinger er. I utvalgets beskrivelse står tematisk styrt i motsats til fri grunnforskning. NTNU argumenterer for at satsinger som Sentre for fornybar energi, Sentre for fremragende forskning og Sentre for forskningsdrevet innovasjon, nettopp gir gode muligheter for langsiktig grunnforskning.



- Mangelfull situasjonsbeskrivelse

NTNU har heller ikke sans for forslaget om å opprette et eget helseforskningsråd. Utvalget har blant annet begrunnet dette i at forskningsmidlene fra helseforetakenes budsjett kun er tilgjengelig for tilsatte i helseforetakene.

- Forslaget på dette området bygger på en mangelfull situasjonsbeskrivelse, skriver NTNU, og viser til at det ikke ligger slike begrensninger på hvem som kan søke – i alle fall ikke i Midt-Norge.



- Uhensiktsmessig detaljstyring

Fagerbergutvalget har to forslag til hvordan forskere kan effektiviseres, og NTNU har ikke særlig sans for noen av dem. Det ene går ut på å tildele driftsmidler til de mest aktive. Det andre går på å redusere forskningstiden til ineffektive forskere – altså de som publiserer svært lite over tid.

NTNUs ledere mener det første vil svekke universitetets strategiske handlekraft og vil være en uhensiktsmessig detaljstyring. De viser også til at publiseringsmønster varierer mye mellom fagområder og disipliner.

- Belønning av enkeltindivider kan også komme i konflikt med bygging av forskergrupper som strategisk virkemiddel for å fremme forskning av høy kvalitet, mener Kari Melby og Torbjørn Digernes.

Grundigere ph.d-vurdering

Fagerbergutvalget har foreslått at dagens doktorgradsproduksjon bør økes kraftig, at utdanningen må bli bedre og kvaliteten styrkes. NTNU er enig i målene, men etterlyser en grundigere vurdering av behovet for kandidater på ulike fagområder og i ulike deler av arbeidslivet.

- Vi mangler i dag systematisk kunnskap om behovene og om framtidig etterspørsel etter doktorer, heter det i høringsbrevet, som også gir honnør til utvalget for å fokusere på kvaliteten i doktorutdanningen.

Uenighet ved UiB

Også Universitetet i Bergen har mange innspill til Fagerbergutvalgets utredning. Rektor Sigmund Grønmo ved UiB mener – i motsetning til sin kollega ved NTNU- at det er uproblematisk midler skal gå direkte til enkelte av de mest produktive forskerne. Forslaget om et nytt forskningsbarometer faller ikke i god jord, verken ved UiB eller i uttalelsen fra Universitets og høyskolerådet (UHR), skriver På Høyden.

Enhetene ved UiB stiller seg i hovedsak positiv til NOUen, men internt reagerer særlig to fakultet reagerer på at UiB går inn for at en større andel av midlere til helseforskning skal kanaliseres gjennom Norges forskningsråd (NFR), på bekostning av helseforetakene.

– Vi er ikke fornøyd med at vi ikke har blitt hørt her, det er helt klart. Vår formulering er presentert til rektor og vi har støtte fra fem av seks fakultet på at Medisin og Psykologi burde få føre formuleringene i pennen, sier dekan Nina Langeland ved MOF til På Høyden.