Innovasjon Norge i Tokyo mener det er lite framtidsrettet å legge ned japansk og kinesisk. HF-fakultetet har fått mange reaksjoner på forslaget om å legge ned studieprogram og emner for å spare penger.
Kathrine Skretting har fått uttalelser fra fjern og nær. Mange vil berge de nedleggingstruede studietilbudene.Kallestad, Gorm
Denne uka gikk høringsfristen ut for å uttale seg om kuttforslagene ved Det humanistiske fakultet. Dekanus Kathrine Skretting har mottatt i underkant av 25 uttalelser, og noen av dem kommer langveisfra.
Konstruktive bidrag
- Uttalelsene bærer preg av at det er en forståelse for at HFs økonomiske situasjon er vanskelig, og det er mange konstruktive forslag til hvordan økonomien kan bedres uten at studietilbud legges ned. Disse forslagene tar jeg på alvor og vi må se nærmere på dem, sier Skretting.
Tverrfaglighet
Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier argumenterer i sin uttalelse for at mastertilbudet i Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon bør beholdes. Skretting sier at ISK legger fram grundige forslag til hvordan fakultetet både kan spare penger og øke inntjeninga. Et av forslagene går ut på at studieprogrammene bidrar inn mot lærerutdanninga.
Når det gjelder Allmenn lingvistikk, framheves særlig forskningskvaliteten, samt den sterke tverrfaglige profilen.
Yrkesrelevans
HF-dekanen er imponert over engasjementet fra tidligere masterstudenter ved Språklig kommunikasjon. Flere har skrevet lange brev om hvor stor nytte de har av faget i arbeidslivet. Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har også uttalt seg, og advarer mot å legge ned studieprogrammet.
Tokyo kaller
Studenttinget vil beholde Kinesisk kulturkunnskap og Japansk 1 og 2. Et par japanske universitet og Japan Foundation protesterer mot at Japansk er foreslått nedlagt.
Innovasjon Norge i Tokyo er en av de mange som tar til motmæle mot å legge ned disse studieemnene. I sin uttalelse slår de fast at å legge ned disse emnene er “…lite fremtidsrettet, og slik vi ser det ikke på det nivå Norges ledende naturvitenskapelige universitet bør være”.
Et steg tilbake
I brevet presenterer de seg som en brobygger mellom Norge og Japan når det gjelder forskning, teknologi og næringsliv. De peker på at NTNU også ofte er involvert i dette samarbeidet, blant annet gjennom forskningsklyngen “Kyoto International Forum for Energy and Environment”, og at sivilingeniører utdannet fra NTNU er “fremtredende drivkrefter” i næringslivsarbeidet i disse markedene.
IN Tokyo konstaterer at alle som har jobbet med Japan over tid, vil si at kultur- og språkkunnskap ofte er avgjørende for at samarbeidet blir vellykket. Kunnskap i japansk reduserer risikoen for misforståelser og korter ned tida det tar å utvikle et samarbeid. Dette gjelder kanskje i enda større grad Kina, skriver de.
“På bakgrunn av dette, frykter vi at det vil være et steg tilbake for norsk-japansk teknologi- og næringslivssamarbeid om NTNU-studenter mister muligheten for å studere japansk språk”, heter det i uttalelsen.
Tungt for ansatte
- Nå gjenstår det en del regnearbeid og et mer strategisk arbeid. Dette er en vanskelig situasjon og tungt for de ansatte som har bygd opp de fagene som nå foreslås nedlagt, sier Kathrine Skretting.
Hun opplyser at Rektor ønsker et møte med fakultetsstyret før endringene i studietilbudet blir vedtatt, for å diskutere HFs strategiske arbeid sett i lys av NTNUs strategi.
