Gunhild Vidén:

«Respekt for ulik faglighet»

Svenske Gunhild Vidén har ti års fartstid fra NTNU, men er nå professor i latin ved Gøteborgs universitet. Hun tror bevegelsen over landegrensene gir både nyttig bagasje og nye betraktningsmåter for jobben hun nå søker.

Publisert Sist oppdatert


Vidén er også den eneste fra et utenlandsk universitet som søker rektorjobben ved NTNU. I perioden 1996-2006 var hun professor i klassisk filologi på Dragvoll, og nå vil hun gjerne tilbake til Trondheim igjen.

-Jeg jobbet ved NTNU i ti år og fant miljøet veldig fascinerende. Det var et dynamisk miljø, med en god blanding av kritisk tenkning og konstruktiv fremsynthet. For meg er det en fristende tanke å være med å jobbe i en slik organisasjon, også i ledelsen av den, sier Gunhild Vidén.

Nyttig perspektiv utenfra

På spørsmål om det at hun kommer utenfra, og med en bakgrunn som professor i latin, betyr at hun har noe særskilt å tilføre NTNU, svarer hun ja.

- Først og fremst tror jeg at det å komme til en organisasjon med et perspektiv utenfra er nyttig. I tillegg har jo jeg flyttet fra Sverige til Norge og tilbake igjen, og kunne nå tenke meg å vende tilbake igjen. Dette gjør at en slutter å ta alt for gitt, en lærer seg å tenke i nye baner, og se nye måter å gjøre ting på, sier hun.

Det at hun kjenner det norske utdanningsmiljøet godt og samtidig har det svenske med seg, gjør at hun har noe annet å tilføre enn en som har vært ved samme institusjon i hele sitt liv. At det er latin som er hennes fag, tror hun ikke spiller så stor rolle.

- Men jeg tror det er nyttig med en rektor som kan tilføye litt andre vitenskapelige perspektiver. De som hittil har vært rektorer kommer fra fag under den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen, et annet perspektiv kan være nyttig for universitetet som helhet.

Vidén er en av de tre kjente, kvinnelige søkerne til rektorstillingen etter Torbjørn Digernes. Én søker har bedt om å bli unntatt offentlighet. UA presenterer samtlige av de åpne søkerne. Alle er blitt stilt de samme spørsmålene, som er basert på innspill fra UAs lesere. I går presenterte vi Kari Melby og Curt Rice.

Informasjon er grunnleggende

- Nå som direkte demokrati stort sett er avviklet ved NTNU (med mulig unntak for instituttstyrer/råd), hvordan skal medvirkning fra, og ansvarliggjøring av, de ansatte og studenter sikres fremover i viktige beslutninger, så vel som i daglig drift?

- Informasjon er grunnleggende. Gode informasjonskanaler må finnes og vedlikeholdes. Ansvarlige informatører skal finnes på de forskjellige nivåene. Informasjonsflyten skal være godt organisert, slik at de ansatte ikke drukner i informasjon. Viktige beslutninger skal tas etter høringsrunder og debattmøter. Kompetansehevende seminarer er en annen måte for bevisst- og ansvarliggjøring av ansatte og studenter.

Når det er sagt, jeg har ikke tilgang til NTNUs intranett. Kanskje det allerede finnes et godt organisert informasjonstilbud.

Stimulere til lederskap

- Framtidas leder skal ha spesifikk lederkompetanse. Det gjelder ikke minst ledere som rekrutteres fra egne rekker. Med styringsmodellen som nå er vedtatt: Hvordan skal NTNU bidra til å bygge lederkompetanse hos egne ansatte?

- Et godt og kontinuerlig lederutviklingsprogram. Modeller og inspirasjon kan hentes fra andre miljøer. Ansatte skal stimuleres til å skaffe seg denne kompetansen.

- Lønns- og arbeidsforhold i akademia blir stadig dårligere sammenlignet med privat næringsliv: Hvordan skal NTNU håndtere utfordringen med å sikre rekruttering av gode hoder til akademia fremover?

- En statlig myndighet kan sjelden konkurrere med det private næringslivet i lønnssetting. Derfor må det finnes andre incitamenter som lokker gode forskere og lærere til NTNU. God infrastruktur for forskningen, som laboratorier, bibliotek, IKT, samt godt samarbeidsklima, og godt lederskap.

Et arbeidsmiljø som oppmuntrer til konkurranse i god forstand, og hvor ansatte kjenner seg sett og respektert. Vektlegging ved gode pedagogiske bidrag, administrativ støtte til EU-søknader er også viktig, understreker hun. Likeså engasjement fra ledelsen i hele virksomheten, slik at en unngår å skape «A- og B-lag». Samt støtte fra ledelsen, for eksempel i forbindelse med utvikling av Sentra for fremragende forskning (SFF).

Respekt for forskjeller

- Vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatte er alle NTNU-ansatte. Alle som jobber på Dragvoll, Gløshaugen og Øya er NTNU-ansatte. Hva vil du gjøre for å bygge en "vi"-kultur ved NTNU?

- Samlokalisering kan være en måte å øke «vi-kulturen» på, men trenger ikke å være det. Den viktigste faktoren for vi-følelse er å samarbeide med kolleger. Økt tverrfaglig samarbeid må til, og samtidig må det arbeides for en kultur med respekt for forskjellige slags faglighet og forskjellige arbeidsoppgaver. Enten det er administrasjon, teknikk, bibliotek, eller renhold, må vi vise respekt og vilje til å lære av hverandre.

- Hvordan kan NTNU utvikle fremragende spissmiljøer innen forskning og samtidig sikre god kvalitet for forskning i bredden?

- Det finnes allerede spissforskningsmiljøer ved NTNU, og dynamikken fra disse har overføringsverdi til andre områder. Administrativ støtte i søknadsprosesser er en måte å gi forskerne mest mulig tid til å faktisk forske. All forskning ved NTNU skal holde god kvalitet, og incitamenter kan eksempelvis være at de gode forskerne gis mer tid til forskning, mens de gode pedagogene lønnes og gis tilsvarende respekt for de pedagogiske bidragene. Peer review og internasjonal publisering, der dette er relevant, skal være en selvfølge. Satsning på rekrutteringsstillinger er viktig for langsiktig kvalitet i forskningen.



NTNU har unik mulighet

- NTNUs hovedprofil er teknologisk-naturvitenskapelig, men er samtidig et breddeuniversitet: Om du må velge: Vil NTNU under ditt lederskap satse sterkere på hovedprofilen – eller vil du styrke humaniora, samfunnsvitenskapene, arkitektur og medisin gjennom økt satsing på tverrfaglig forskning?

- Ja til det siste. Hovedprofilen er der og kommer til å være der, men det som er NTNUs styrke er nettopp mulighetene for tverrfaglig forskning, som blir mer og mer samfunnsrelevant. Kompleksiteten i det moderne samfunnet tilsier at kompetansekrav og forskningsretninger ikke lenger er de samme som for femti år siden, og der har NTNU en unik mulighet å ligge i forkant både på utdannings- og forskningssiden.

- Mengde versus mangfold i utdanningen: Hva er viktigst – utdanne store studentkull for arbeidslivet, eller skal også små fag med få studenter ha livets rett?

- Ja til det siste. Arbeidslivet skifter, og de disipliner som er store nå trenger ikke nødvendigvis å være det om 20 år. Universitetene har et ansvar for langsiktig kunnskapsforvaltning, og et nasjonalt ansvar for at også små fag vedlikeholdes på akademisk nivå. I en tverrfaglig profil fins det rom også for små fag, i samarbeid med andre.

Usikker ranking-framtid

- NTNU sliter på universitetsrankingene. Bør NTNU satse mer på å klatre på rankingene, eller bør universitetets strategi være uavhengig av hvordan man gjør det på rankingene?

- Universitetets strategi må være å holde høy kvalitet på utdanning og forskning. Mange er kritiske til rankinglistene, og vi vet ikke om de fortsatt eksisterer om 15 år, eller om de rangerer de samme faktorene som nå. Det ligger en fare i å prøve å oppfylle kriterier for deres egen skyld – kanskje taper man noe annet på veien. NTNU skal satse på det NTNU synes er kvalitativt viktig.