HF vil rekruttere fra egne rekker

- Vi ønsker å tilsette instituttledere internt, og håper det blir mulig for oss å gjøre det når retningslinjene kommer på plass, sier hun.

NTNU-styret vedtok nylig at det ikke lenger skal være mulig å velge instituttledere. Nå skal lederne ansettes på åremål for fire år, og de kan ikke være i stillingen lenger enn 12 år.

Interne og eksterne søkere

I dag gis vitenskapelig ansatte permisjon og kan gå tilbake til sin opprinnelige stilling hvis de blir instituttledere. I et leserbrev i UA skriver organisasjonsdirektør Ida Munkeby at ledelsen «…forventer at dette blir tilfelle ved et flertall av våre institutter.»

Når det gjelder eksterne søkere, skriver hun:

«Spørsmålet om hvilke rettigheter som skal gis ledere som rekrutteres eksternt, må eventuelt løses ut fra en konkret situasjon».

Dyrt med eksterne

For Det humanistiske fakultet vil det by på problemer å tilsette instituttledere utenfor NTNU. Fakultetet har slitt med økonomien, omorganisert og lagt ned fag.

- Vi tror ikke det tjener oss å ekspandere på denne måten. Faglige behov må avgjøre hvor vi skal vokse og hvor vi skal krympe. Vi må bruke de folkene vi har. Å utvide med stillinger basert på lederkompetanse blir dyrt for oss, sier Skretting.

Hun har vanskelig for å forestille seg at man bare kan si opp en eksternt rekruttert instituttleder etter for eksempel åtte år. Søkerne vil få problemer med å få permisjon fra sin nåværende jobb for en så lang periode, og da blir det ikke bare å sparke vedkommende når åremålet går ut.

- Det er mange uklarheter forbundet med å tilsette eksterne. HF ønsker intern utlysning og vil tilsette allerede ansatte i instituttlederstillingene, slår hun fast.

HF-dekanen framholder at dette er et viktig spørsmål for fakultetet nettopp fordi de har en vanskelig økonomisk situasjon. Hun ser ikke bort fra at situasjonen kan være annerledes for fakultet med bedre økonomi.

Liten forskjell i praksis

Diskusjonen har gått i UAs spalter før og etter NTNU-styrets vedtak om å tilsette instituttledere. Kritikerne har blant annet hevdet at vedtaket innebærer ei sentralisering av beslutningene.

Siden HF har behov for å bruke egne krefter når de skal ansette instituttledere, antar dekanus Skretting at det ikke vil bli all verdens forskjell mellom valgte ledere versus ansatte.

- Det må uansett være noen uformelle prosesser. Fortsatt vil det være viktig å snakke med hverandre på instituttene om hvem man mener kan bli en god leder. Folk vil fortsatt trenge noen puff for å søke, akkurat som for å stille til valg. De tilsatte lederne vil få bedre lønn, akkurat som de valgte allerede har i dag.

Dekanenes innflytelse

Den nye ordninga innebærer at dekanene får økt innflytelse over hvem som tilsettes på instituttnivå. Skretting peker på at det allerede i dag ligger i reglementet at dekanus skal godkjenne instituttlederne. Derfor tror hun heller ikke dette vil utgjøre noen stor forskjell i praksis.

- La oss for eksempel si at det stilte en person til valg som prinsipielt var imot tellekantsystemet, og som nektet å utlevere ethvert tall fra sin virksomhet. Da måtte jeg som dekanus si at dette ikke er en jobb for deg, ettersom du ikke aksepterer styringssystemet ved NTNU, forklarer hun.

Hun tror heller ikke det nødvendigvis er slik at valgte instituttledere er lojale mot kollegene som velger dem, mens de ansatte lederne vil bli mer lojale overfor dekanene.

- Det vil alltid være konflikter og en spenning du må stå i, enten du er valgt eller tilsatt. Vi ser det også næringslivet. Der ser vi også eksempler på at ledere kjemper for sine enheter, selv om de er tilsatt, sier hun.

På plass høsten 2013

Valgperioden for dagens instituttledere går ut i august 2013. Innen da må det være tilsatt nye instituttledere, internt eller eksternt.

Før den tid må også retningslinjene for utlysing av disse lederne være utarbeidet. Da håper dekanus Kathrine Skretting at retningslinjene åpner for at HF kan slippe å ansette folk eksternt, slik at de i stedet kan bruke de kreftene fakultet allerede har.