«KreKoKri – Krakilsk!» er tittelen på Koremans nyetablerte blogg. Dermed lager han sin egen variant av NTNUs gamle slagord «Kreativ, konstruktiv, kritisk» og krydrer det med en anelse krakilskhet i tillegg.
Aktiv debattant
Krakilsk er antakelig ikke det første ordet som faller folk inn når de møter Jacques Koreman. Vennlig og imøtekommende argumenterer han saklig for sine standpunkter. Men redd for å mene noe, er han ikke. Han la ikke skjul på hva han mente da fakultetsledelsen foreslo å legge ned Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon. Han skrev leserbrev i UA da diskusjonen gikk høyt om tilsetting av instituttledere, og de siste ukene har han tatt for seg Arbeidsmiljøundersøkelsen med et kritisk blikk.
- Folk som kjenner meg vet at jeg er en veldig kritisk person. Kritikk er viktig som første skritt for å få til forbedringer. Det har dukket opp en del store tema i min periode som instituttleder og disse vil jeg gjerne kommentere, sier han.
Og da falt det seg naturlig å etablere en blogg.
Fersk leder
Til sommeren har han vært instituttleder ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier i fire år, og har lært mye underveis.
- Jeg begynte som leder uten kunnskap om ledelse ved NTNU. Nå ønsker jeg å dele det jeg har lært og erfart om universitetsledelse med flere, også med dem som ønsker å bli instituttledere i neste periode, forteller han.
Koreman ser for seg at han skal skrive om universitetsledelse omtrent en gang i måneden. Og da overrasker det vel ingen som kjenner ham at perspektivet blir kritisk.
Tale framfor å tie
Han mener det ikke er bra hvis NTNU-ansatte tier og ikke sier fra hvor skoen trykker. Samtidig forstår han at folk ikke orker å reagere på byråkratiet, at de lukker seg inne og forsker i stedet. Men det er synd, for dette er folk som har mye å bidra med, slik han ser det.
Kontroll er uegnet
- Hva har du erfart som instituttleder, som du mener det er viktig å dele med NTNU-befolkninga?
- Det viktigste er at New Public Management ikke egner seg i kunnskapsinstitusjoner. Disse metodene er kontrollerende, og mye tid og ressurser går bort til byråkratiske og administrative tiltak. I stedet er det viktig å vise de ansatte tillit og støtte dem i å være kreative og gi dem fleksibilitet til å gjøre spennende ting, mener han.
Instituttlederen varsler at han etter hvert vil gi flere eksempler framover på NPM-metoder ved NTNU, som han mener slår uheldig ut.
- New Public Management er utviklet for helt andre formål og er ikke tilpasset kunnskapsorganisasjoner, slår han fast.
Særlig har han bitt seg merke i det stadig tilbakevendende ønsket fra de ansatte om å få mer sammenhengende forskningstid.
- Da synes jeg man skal være ærlige på at det er nettopp disse administrative og byråkratiske tiltakene som er grunnen til at de ansatte ikke har nok sammenhengende forskningstid, sier han.
Harde tak
For Koreman har det ikke bare vært fryd og gammen å være instituttleder. Som nevnt ovenfor ble instituttet hardt rammet da Det humanistiske fakultet bestemte seg for å kutte i antallet studieprogram. Både Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon ble lagt ned i sin nåværende form.
De strategiske konsekvensene av dette, og måten NTNU-ledelsen håndterte prosessen på, er noe han også etter hvert ønsker å blogge om.
Gode intensjoner, men...
Hans første blogginnlegg handler imidlertid om Arbeidsmiljøundersøkelsen. Han er sterkt kritisk til hvordan undersøkelsen er utformet og de tiltakene som skal settes i verk på bakgrunn av den. I innlegget utdyper han denne kritikken.
LES OGSÅ: Koremans blogginnlegg
- Jeg er overbevist om at intensjonene er de beste. Det er veldig politisk korrekt å gjennomføre en slik arbeidsmiljøundersøkelse. Men hvis vi erkjenner at undersøkelsen ikke gir vitenskapelig grunnlag for å igangsette tiltak, må vi tenke nytt, resonnerer han.
Møter ledelsen i dag
Jacques Koreman har også skrevet brev til rektor, der han informerer om hvorfor flere av de ansatte ved instituttet ikke valgte å svare på Arbeidsmiljøundersøkelsen.
I dag er han invitert til organisasjonsdirektørens kontor for å legge fram sin kritikk.
- Jeg er litt nysgjerrig på hvordan møtet vil fungere og hvordan de vil møte kritikken, sier han.
I tenkeboksen
- På vårparten blir alle instituttleder-stillingene utlyst. Kommer du til å søke?
- Det tenker jeg veldig mye på, faktisk. Hvis jeg gjør det jeg synes er mest artig, da forsetter jeg som professor i fonetikk. Forskning er spennende og gir positiv energi. Samtidig har jeg lært veldig mye i de tre årene som leder. Jeg har blitt kjent med kollegene på en mye bedre måte og fått kontakt med flere. Hvis jeg søker, er det for å ta ansvar for det som skjer ved instituttet. Men det vil være veldig frustrerende hvis faglige argumenter ikke blir ivaretatt bedre.
- Men dette må jeg tenke nærmere på de neste månedene, sier den engasjerte instituttlederen.
