Styring ved instituttene:

Inviterer til debatt om medvirkning

NTNUs fagforeninger vil forsikre seg om at også de ansatte får et ord med i laget før framtidige medvirkningsordninger ved instituttene blir vedtatt. Tirsdag 5. februar arrangerer de derfor et åpent møte om temaet.

Publisert Sist oppdatert
- Det er viktig at ansattgruppene får sagt sitt om hvordan vi kan få god medvirkning på arbeidsplassene, sier Sturla Søpstad i NTL.
- Det er vanskelig å forstå hva som er så spesielt med instituttene, som gjør at disse ikke kan ha styrer når de to nivåene over har det, mener hovedtillitsvalgt Svein Olav Antonsen i Forskerforbundet.

Rektor Torbjørn Digernes vil trolig bli møtt med kritiske spørsmål og engasjerte innlegg når han som selvskreven paneldeltaker innleder på tirsdagens debattmøte på Dragvoll.

På styremøtet i oktober i fjor fikk han gjennomslag for at alle instituttlederne skal ansettes. Han foreslo også at instituttstyrer- og råd skulle fjernes. Det ville ikke NTNU-styret umiddelbart gå med på. Rektor fikk beskjed om å utrede medvirkningsordningene ved instituttene, og nå er notatet ute på høring fram til 15. februar.

Filleristet notatet

Høringsnotatet er allerede slaktet av en av de andre paneldeltakerne, førsteamanuensis Tim Torvatn. Han har tidligere karakterisert notatet som et makkverk som ikke kan bli stående, og begrunner det med at notatet ikke legger opp til reell medbestemmelse. Dessuten mener han at det har en nedlatende holdning til fagansatte.

Paneldeltaker er også professor Bente Rasmussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Hun har arbeids- og organisasjonssosiologi som sitt spesiale. I debatten om valgte versus ansatte instituttledere hevdet hun i UA at tilsatte ledere ikke er ønsket blant de ansatte, og at de faglige argumentene for ei slik endring ikke er til stede.

Deltaker i panelet er også lederen for Norsk Tjenestemannslag, Sturla Søpstad. I januar uttalte han til UA at han ikke skjønner hvorfor det er så viktig for ledelsen å få bort instituttstyrene.

I den samme artikkelen kritiserte Forskerforbundet høringsnotatet for ikke å ivareta den formelle medvirkninga godt nok. De mente at instituttlederens beslutninger også bør ha et demokratisk fundament.

LES OGSÅ: Frykter overkjøring av de ansatte

Hva skjer med instituttstyrene?

Et sentralt tema på det åpne møtet blir sannsynligvis instituttstyrenes framtid. Til tross for at rektor har foreslått å legge ned både instituttstyrer- og råd, blir ikke dette drøftet i høringsnotatet.

Bedriften NTNU - uten styre

Instituttstyrenes skjebne bekymrer fortsatt de to lederne for Forskerforbundet og Norsk Tjenestemannslag når UA møter dem for å ta en prat om det åpne møtet på tirsdag.

- Det er vanskelig å forstå hva som er så spesielt med instituttene, som gjør at disse ikke kan ha styrer når de to nivåene over har det, sier hovedtillitsvalgt Svein Olav Antonsen i Forskerforbundet ved NTNU.

Han peker på at mange oppfatter det slik at NTNU i stadig større grad organiserer seg som en vanlig bedrift.

- Men også i bedriftene må daglig leder forholde seg til et styre, poengterer han.

Forskerforbundet lokalt har et styrevedtak om at de ønsker å videreføre instituttstyrene.

Tynn argumentasjon

Lederen for NTL NTNU, Sturla Søpstad, forstår ikke hvorfor én modell skal gjelde for alle instituttene, og synes argumentasjonen for å dette skjer, er syltynn.

- Fakultetene er fornøyde med sine styrer. Hvorfor de øverste nivåene skal ha styrer, mens ledelsen vil fjerne dem ved instituttene, det forstår vi ikke. Medvirkningsordningene er for dårlig utredet i notatet. Hva skal erstatte styrer og råd hvis disse fjernes? spør han.

Ansatte må få si sin mening

De to fagforeningslederne er fornøyde med at NTNU-styret ikke vedtok å legge ned styrer og råd på styremøtet i februar, og i stedet ba om å få utredet medvirkningsordningene nærmere.

- Den brede medvirkninga på selve høringen ute i fagmiljøene synes å være begrenset. Nå håper vi at flere ansatte kommer til orde ved at vi arrangerer dette møtet. Det er viktig at ansattgruppene får sagt sitt om hvordan vi kan få god medvirkning på arbeidsplassene, sier Søpstad.

Bedre medvirkning, ikke dårligere

- Har dere inntrykk av at medlemmene er opptatt av høringsnotatet og spørsmål knyttet til medvirkning ved instituttene?

- Mange av våre medlemmer føler nok at dette er enda et skritt videre på veien mot å gi de ansatte mindre medvirkning, forteller Forskerforbundets Svein Olav Antonsen.

- Det er mange dilemma, sier Sturla Søpstad, og forklarer:

- Mange av våre medlemmer syne heller ikke at medvirkning under dagens struktur har vært så god. God medvirkning avhenger av at ledelsen er villig til å involvere de ansatte. For oss tillitsvalgte er det viktig å sikre både formell og direkte medvirkning, sier han.

Vil ha innspill

Nå gleder Søpstad og Antonsen seg til å debattere disse spørsmålene på tirsdagens møte. Innspillene tar de med seg videre.

NTL har årsmøte 14. februar, og skal også der diskutere medvirkning. Forskerforbundet har årsmøte først i mars, etter at høringsfristen har gått ut.

- Men vi skal diskutere medvirkning der også. Vi inviterer til en dialog mellom Gunnar Bovim og Forskerforbundets leder sentralt, Petter Aaslestad. De skal snakke om medvirkning og medbestemmelse. Det blir spennende å høre hvilke tanker NTNUs nye rektor gjør seg om dette, sier Svein Olav Antonsen.

Notatet «Medvirkning for ansatte og studenter ved instituttene» ble sendt ut til høring 4. desember med svarfrist 18. januar. Etter at flere reagerte på den korte svarfristen, besluttet organisasjonsdirektør Ida Munkeby å utsette høringsfristen til 15. februar.