- Hva vil de med oss?

UA blir vist rundt i våtmagasinet til Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet. Det er fuktig og varmt. Magasinpersonalet må jevnlig ta pauser fra arbeidet for å slippe unna den klamme og trykkende lufta. Men for gjenstandene som er lagret her, er klimaet perfekt.

Fylt til randen

I våtmagasinet oppbevares organisk materiale: Tremateriale som er funnet i bygrunnen, bygningskonstruksjoner skipstømmer og gjenstander fra dagliglivet gjennom 10 000 år. Langsetter veggene finner vi esker på rekke og rad.

Samlingsansvarlig Jon Anders Risvaag trekker ut noen av dem og viser oss innholdet. De spesialinnredete eskene rommer gjenstander av ulik størrelse. De beskytter mot støv og støt. I midten av rommet er det satt opp hylleseksjoner for å utnytte plassen best mulig.

Kunsten er å bevare samlingene for ettertida. Det krever riktig klima, tilfredsstillende sikring og god tilgang. De to magasinene på Kalvskinnet, våtmagasinet og tørrmagasinet, er av god kvalitet og gjør jobben. Men nå er de fylt til randen.

Rammer kirkekunstsamlinga

Plassmangelen er så prekær at NTNU Vitenskapsmuseet ser seg nødt til å bruke utstillingslokaler til lagerplass. Museet har allerede leid midlertidig magasinplass på Dora og er på utkikk etter flere ledige lokaler.

- Vi har ikke plass i magasinene lenger. Det er stappfullt og kapasiteten holder ikke tritt med det vi får inn. Nå er situasjonen så akutt at vi må bygge ned kirkekunstsamlinga, for å bruke deler av plassen til magasin, sier Axel Christophersen.

- Ikke glem Kalvskinnet

Det som også bekymrer direktøren for NTNU Vitenskapsmuseet er at mye av NTNU-ledelsens oppmerksomhet framover vil dreie seg om campusprosjektet og samlokalisering. Da kan Kalvskinnet fort bli nedprioritert.

- Vi er utrolig bekymret for det som skjer nå. Kalvskinnet er skjøvet ut av konseptvalgutredninga. Kunnskapsdepartementet har siden 2008 bedt NTNU løse våre arealproblem når det gjelder magasin- og utstillingsplass. Nå stopper det opp. Det som rektor nå signaliserer til styret, viser at fokuset er på Dragvoll, sier han.

- Kalvskinnet må også med

Christophersen understreker at ledelsen ved Vitenskapsmuseet er klar over at det ligger politiske føringer bak den nye runden med samlokalisering, men advarer mot at Kalvskinnet blir skadelidende.

- Vi mener at et fokus på NTNUs samlede arealbehov i et 50-årsperspektiv også må omfatte Kalvskinnet, utdyper han.

Akutt behov

«Kunnskapssenter Kalvskinnet» skal samle museumssamlingene, Vitensenteret og Gunnerusbiblioteket under felles tak. Men byggestart skjer tidligst i 2020. Det hjelper lite når plassmangelen er akutt i dag.

- Noen må ta et reelt ansvar og få fortgang i byggesaken vår. Siden Kalvskinnet-prosjektet ikke er en del av konseptvalgtutredninga, frykter vi at vi må vente, sier VM-direktøren.

Beretningen om et varslet problem

I 2004 startet Revita-prosjeket opp for å sikre og bevare samlingene ved de statlige museene. Prosjektet kom i kjølvannet av Riksrevisjonens undersøkelse, der det blant annet ble påpekt at universitetene grovt hadde misligholdt sine vitenskapelige samlinger.

- Den gangen sa vi at i 2012 sprenger vi rammene for magasinene og vil trenge nye magasin. Dette er et lenge varslet problem, sier Christophersen.

Spiser av utstillingsplassen

Nå er arbeidet i gang med å leie lokaler. Men det er ikke bare å ta hvilken som helst ledig lagerbygning siden kravene til trygg og korrekt oppbevaring er så strenge.

- Det vi altså nå gjør er å bruke utstillingslokaler til lagerplass. Vi gjør dem dermed utilgjengelig for publikum. Slik kan vi holde på i fem år til, men da er det ikke mye museum igjen, slår han fast.

Likegyldig og uengasjert

VM-direktøren synes ikke NTNU er sitt ansvar bevisst når det gjelder å ivareta en av landets eldste og største samlinger. Den museale virksomheten er NTNUs ansvar, sammen med utdanning og forskning. Dette er i tråd med Universitetsloven. Men, ifølge Christophersen, er dette dårlig reflektert i NTNUs virksomhetsstyring.

Han trekker fram flere eksempler på det han mener er likegyldig og uengasjert behandling av universitetsmuseet. For eksempel er virksomheten til NTNU Vitenskapsmuseet ikke en del av NTNUs strategi, til tross for at Kunnskapsdepartementet forutsetter det. Og i motsetning til fakultetene som nyter godt av inntektsmodellen, må museet nøye seg med en skjønnsmessig tildeling av midler.

På stedet hvil

Slik Christophersen ser det, kan fakultetene konkurrere og tildeles ekstra midler ut fra de resultater de oppnår. NTNU Vitenskapsmuseet, derimot, har svært begrensede muligheter til å påvirke egne budsjetter gjennom resultatbaserte ordninger.

Han peker også på at fakultetene har tatt del i NTNUs realvekst de siste årene, mens Vitenskapsmuseets bevilgninger har stått på stedet hvil siden 2005, og kun blitt indeksregulert.

Etterlyser ambisjoner

- Vi har gode styringsdialoger med rektoratet. Tilnærmingene til oss er positive, men når det kommer til stykket har vi ikke flyttet oss fem millimeter. Nå mangler vi areal, samlinger står i fare for å ødelegges, vi mangler kompetanse og arbeidskraft. Vi mangler helt enkelt muligheter for å drive den museale virksomheten videre. NTNU bør ha større ambisjoner på vegne av oss, sier han.

Og oppsummerer:

- Vi kan ikke få bare klapp på skuldra. Vi har ikke lenger ekspansjonsmuligheter. NTNU må avklare hva de vil med museet sitt. Ambisjonene må være nedfelt i strategien og synliggjøres i form av bevilgninger. Vi vil utgjøre en forskjell for NTNU, men da må vi settes i stand til det.

Unikt materiale

I våtmagasinet viser samlingsansvarlig Jon Anders Risvaag entusiastisk fram det unike materialet.

- Dette er materiale som er sjeldent godt bevart, slår han fast.

Alt er digitalt registrert, fotografert og pakket. Det handler om å sikre, bevare og gjøre tilgjengelig.

- Nå har vi ikke mer plass i magasinet. Å bygge ned kirkekunstsamlinga for å få mer plass, det gjør vondt, sier han oppgitt.