Bovim på gummisåler

Alt går ikke som planlagt, og i hvert fall ikke når fly er involvert. Planene om en dialog, og et første møte, mellom Gunnar Bovim og Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, måtte skrinlegges da Aaslestad varslet at han ikke rakk fram i tide på grunn av et forsinket fly. Temaet skulle være medvirkning og medbestemmelse.

Vil mene mye...snart

Bovim måtte i stedet improvisere og kjøre seansen alene. Innledningsvis oversolgte han på ingen måte hva han hadde på hjertet:

- Jeg skal nå holde et intensivt innlegg, der jeg ikke skal komme med noen synspunkter, meddelte han de velvillige tilhørerne.

- Fra 1.august skal jeg ha synspunkter på det meste, men nå bruker jeg tida på å lære og å få et overblikk over hva som skjer ved NTNU, fortalte han.

Ansatte ledere

Den kommende rektoren understreket at han er forsiktig med å tråkke i den nåværende ledelsens bed, og at det fort kunne undergrave ledelsens autoritet hvis han flagget standpunkter i ulike saker. Men noen refleksjoner hadde han likevel gjort seg rundt fagforeningenes rolle.

- Da jeg var dekan opplevde jeg at mange valgte instituttledere hadde en opplevelse av å representere de ansatte. De tillitsvalgtes rolle ble da begrenset til tariff og drøftinger. Jeg har forventninger til at Forskerforbundet også skal være med å diskutere forskningens innhold og retning, og de forskningspolitiske spørsmålene.

Og jammen flagget han ikke et ganske klart standpunkt da han sa:

- I mitt hode blir rollefordelingen tydeligere når lederne er ansatt.

Han er her helt på linje med dagens ledelse, som har besluttet at alle institutt skal ha tilsatte instituttledere fra 1.august.

Politikk og forskning

Bovim brukte et eksempel fra egen barndom da han skulle forklare hva han mente med at fagpersoner ikke må bevege seg for langt inn i det politiske rommet.

- Da jeg vokste opp, var diskusjonen om bruk av fluor et sentralt tema i den offentlige debatten. Og den preget også meg, som barn av to tannleger. Jeg husker godt en vitenskapsmann som i et avisinnlegg argumenterte sterkt imot fluor. Han kunne kanskje for syns skyld oppgitt at fagfeltet hans var nordiske språk, sa han - og høstet latter.

Ellers uttrykte Bovim begeistring for NTNUs strategi: Kunnskap for en bedre verden. Den er ambisiøs og kjempegod, mente han:

- Det er noe jeg vil ønske å drive med og den gir meg en sterk drive. Den er motiverende, erklærte han.

Hjemme hos Jens

Akkurat da Bovim var ferdig, dukket Forskerforbundets leder opp. Bovim halset videre og Petter Aaslestad tok ordet. Han var opptatt av den nylig framlagte forskningsmeldinga. Dagen hans hadde startet hjemme hos statsministeren, som hadde orientert ham om innholdet i meldinga.

- Det er positivt at Regjeringa ønsker en tiårig langtidsplan. Det gir en helt annen forutsigbarhet. Mye er positivt og statsråden har lyttet godt til innspillene, sa han.

- Gode intensjoner, få tiltak

Kunnskapsministeren foreslår i meldinga 300 innstegsstillinger, som skal ha varighet fra fire til seks år. I andre enden skal det ligge en plan for fast ansettelse. Modellen er hentet fra USA. I første omgang vil de 300 stillingene bli tilbudt kun innenfor teknologi, realfag og medisin.

- Et paradoks her er at da øker midlertidigheten, mens vi jobber for å få den ned, sa han.

En svakhet ved forskningsmeldinga, synes han, er at den ikke svarer på kritikken om at forskningspolitikken ikke er godt nok koordinert. Fortsatt er departementene for sektororienterte. Han savner også klarere tiltak for å løse problemene med at mange snart pensjonerer seg samtidig. Intensjonene er gode når det gjelder å redusere bruken av midlertidige, men også her mangler det forpliktende tiltak, sa Petter Aaslestad på Forskerforbundets årsmøte fredag.

-