Vil være midt i smørøyet

De er dyktige forskere med mulighet til å fordype seg faglig i det som virkelig opptar dem. Likevel ønsker de å fortsette i stillingene som instituttledere. Hva går det av dem?

Den nye tid inntar snart NTNU. Fra og med august er alle instituttlederne ansatt, mens det tidligere har vært vanlig å velge dem. Tilsettingene vil finne sted i løpet av mai og juni.

"Bovimfaktoren"

I dag er Margrethe Aune og Sverre O. Smalø instituttledere ved henholdsvis Institutt for tverrfaglige kulturstudier og Institutt for matematiske fag. Begge ønsker altså å fortsette i jobben.

Dette var et typisk trekk for mange av søkerlistene. Svært mange av dagens ledere har lyst på en ny periode, nå som ansatt.

- Jeg var i tvil om jeg skulle søke, jeg er ikke så ung lenger. Men det skjer mye positivt ved instituttet, det er et generasjonsskifte på gang og jeg har lyst til å påvirke det som skjer videre. Jeg ble også inspirert til å søke etter at Gunnar Bovim besøkte instituttet, sier Smalø.

- Du er ikke den første som sier dette. Hva er det med denne Bovim som virker så inspirerende på folk?

- Han er en kunnskapsrik person, oppriktig interessert i alle nivå og i stort og smått, sier Smalø.

- Ja, nettopp, supplerer Aune.

- Han virker interessert og nysgjerrig, og har solide forkunnskaper.

- Det er her det skjer

Heller ikke Margrethe Aune hadde i utgangspunktet tenkt seg en ny periode som instituttleder. Eller for å si det mer presist: Hun hadde definitivt ikke tenkt å søke.

- Jeg har allerede sittet i åtte år, og ønsket ikke å bli sittende for lenge. Men etter jul fikk jeg mange oppfordringer fra de ansatte. Det er et trivelig og dynamisk institutt, så etter hvert tenkte jeg: hvorfor ikke?

- Det er på instituttnivå det viktigste skjer, slår Smalø fast.

Ikke kjedelig

- Noen vil kanskje stusse over hvorfor dere ønsker å bale med å lede et institutt når dere i stedet kan drive med spennende forskning?

- Jeg har fortsatt en del matematiske problem som jeg har prøvd å finne en løsning på, men de løses jo uansett ikke med en gang, sier Smalø og smiler.

Han savner det å undervise, men får det ikke til. Til det er arbeidsmengden ved instituttet for stor.

- Det er ikke kjedelig og byråkratisk å være instituttleder, tvert imot, men du må tåle at alle blir bedre enn deg i alt bortsett fra i instituttledelse. Men jobben gir variasjon, yrkeslivet er kort og for meg er det viktig ikke å gjøre det samme hele tiden, sier Aune.

Et lite og et stort

Margrethe Aune leder et lite institutt med cirka 50 ansatte. Det er 14 faste vitenskapelig ansatte, ca 10 postdoc/forskere og i overkant av 20 stipendiater. Nettopp fordi instituttet er såpass lite synes hun det går greit å være med på mye av det faglige som skjer, men ser for seg at det blir vanskeligere ved de større instituttene. Der tar nok den administrative biten større plass.

Sverre O. Smaløs institutt er svært undervisningstungt. Hvert år har de 11 000 eksamensbesvarelser som skal rettes. Instituttet huser blant annet 45 faste vitenskapelig ansatte, 55 stipendiater og 9 administrative årsverk.

Hipp som happ

- Hvordan har det så vært å søke på en posisjon som de tidligere har blitt valgt til?

- Som valgt instituttleder har vi vært mer som en tillitsmann enn en ansatt. Men ellers tror jeg ikke det blir de helt store forskjellene, sier Smalø.

- Nei, det tror ikke jeg heller, smetter Aune inn, og utdyper:

- Det er optimistisk å tro at ledelsen ved instituttene blir så mye bedre ved å ansette lederne. Og hvor mye koster det å ansette alle sammen? Det lurer jeg på. Det skal annonseres og intervjues. Det var rart å komme til et jobbintervju etter åtte år i jobben, men på en andre siden - det bevisstgjør.

Valg av ledere handlet, slik hun ser det, om å lede på omgang. "Denne gangen er det din tur". Når de nå må søke på jobbene, krever det at de tenker godt igjennom hvorfor de vil ha jobben, særlig hvis de er umotiverte på forhånd.

- På 80-tallet var det tendenser til negativt valg. De som ble sittende igjen med svarteper ble instituttledere, forteller Smalø.

Valgte ledere fungerte

- At ordninga med valgte instituttledere ble fjernet, var ei omstridt endring i denne styreperioden. Hva mener dere om ansatte versus valgte ledere?

- Bortsett fra dette med motivasjonen, tror jeg ikke det vil ha noen betydning. Dessuten blir det en underlig form for rekruttering, for noe må vi jo tilby de eksterne når de ikke lenger skal være instituttledere. Det er ikke mulig. Derfor antar jeg det blir mange interne søkere som blir ansatt, sier Margrethe Aune.

Hun sokner til Det humanistiske fakultet, som på forhånd ga klar beskjed om at de ikke har økonomi til å utvide staben ved å ansette eksterne søkere.

- Vi har gått bort fra det demokratiske universitetet. Personlig foretrekker jeg at alle lederne blir valgt. Det har fungert bra i mange år. Er headhuntere og konsulenter de rette bransjene til å finne de beste folkene? spør Smalø.

- Jeg er helt enig i det du sier om demokrati. Når det gjelder interne søkere, tviler jeg forresten på om de vil få større lojalitet til ledelsen som ansatte i stedet for valgte, sier Aune.

Hun sier seg enig med instituttkollega Knut Holtan Sørensen i det han skrev i et leserbrev etter at NTNU-styret vedtok å tilsette lederne. Der påpekte han at dagens instituttledere i gjennomsnitt har direkte ansvar for så mange som 60 ansatte. NTNUs primærvirksomhet, ifølge Sørensen, drives med et svært lavt forbruk av formelle ledelsesressurser.

- I likhet med Knut skjønner jeg ikke argumentasjonen om at ansatte ledere fører til profesjonalisering og bedre ledelse. Man burde heller undre seg over at det har gått så bra med valgte ledere, sier hun.

Smalø er opptatt av universitetets samfunnsoppdrag.

- Vi er ikke hvilken som helst bedrift. Vi skal betjene samfunnet og sørge for god undervisning og forskning, mens bedriftene skal tjene penger, konstaterer han.

Blir ikke låst

Som instituttledere har de ikke følt seg helt bastet og bundet av ansvar og plikter. Smalø hadde et semester fri i høst etter en svært travel periode. Da oppholdt han seg i Tanzania og underviste, forsket og reflekterte over livets viderverdigheter.

- Jeg gjorde NTNUs slagord «Kunnskap for en bedre verden til mitt», smiler han.

Også Margrethe Aune tok seg fri fra instituttlederjobben et halvår. Da bodde hun i San Diego sammen med ektefellen, som også er forsker.

- Jeg ser ikke på jobben som ufri, vi blir ikke sugd inn i systemet. Mye handler om daglig drift og har man et godt team rundt seg, er man ikke uunnværlig, sier hun engasjert.

Sverre O. Smalø er enig.

- Det er få konflikter på vårt institutt. Maskineriet går godt, sier han.

- Ja, det er vel derfor vi søker igjen. Hvis det er mye konflikter ved et institutt, så er vel lysten for å søke mindre, sier Aune.

Lederne har autoritet

Som eneste søker til jobben, føler Margrethe Aune seg temmelig trygg på at hun blir instituttleder også de neste fire årene. Ved Institutt for matematiske fag er det to søkere som kniver om jobben.

Ansettelsene skjer i mai og juni, og planen er at de aller fleste skal starte i jobben 1. august.

- Selv om vi har hatt et demokratisk system, så har lederjobben gitt deg autoritet. Vi blir betraktet som ledere og det er forventninger til at vi skal ta beslutninger. Heller ikke her blir det nok de helt store forandringene, slår Margrethe Aune fast.

Og føyer til:

- Jeg gleder meg.

Margrethe Aune er instituttleder ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Sverre O. Smalø leder Institutt for matematiske fag. Begge ønsker en ny periode som instituttledere. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Margrethe Aune er instituttleder ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Sverre O. Smalø leder Institutt for matematiske fag. Begge ønsker en ny periode som instituttledere.  Foto: Tore Oksholen

Det er optimistisk å tro at ledelsen ved instituttene blir så mye bedre ved å ansette lederne. Og hvor mye koster det å ansette alle sammen?

Instituttleder Margrethe Aune
Relaterte artikler

Instituttlederne:

Liten rift om jobbene

Ikke noe rush av søkere til instituttlederstillingene. Flertallet av instituttene har bare en eller to søkere å velge mellom.

Vil ha instituttledere fra egne rekker

Neste år skal NTNU for første gang tilsette instituttledere ved alle fakultetene. Dekanus Kathrine Skretting kan ikke se at HF har økonomi til å rekruttere ledere eksternt.

"Styrets ledelsesromantikk"

"Styrevedtaket framstår i deres innlegg ikke som politisk men som ledelsesfaglig, med argumenter preget av en blanding av naivitet og dårlig begrunnede antakelser", skriver professor Knut H Sørensen i et innlegg. hvor han går kraftig i rette med Børresen, Holden, Dæhli og Steigdals forsvar for tilsetting av instituttledere.

Disse vil bli instituttledere

De blir regnet for å væres NTNUs viktigste ledere. For første gang skal samtlige instituttledere ved NTNU ansettes. Her er alle søkerne til de 42 stillingene.

Slutt på valgte instituttledere

NTNUs styre har talt: Det blir slutt på valg av instituttledere. Heretter er det tilsatte instituttstyrere som gjelder. Et forslag fra Bjarne Foss (t.h.) om valgfri ordning er blitt nedstemt.

Advarer mot sentralisering

- Rektors forslag til ny ledelse og styring ved NTNU er dramatisk, sier førsteamanuensis Tim Torvatn. På et debattmøte i går advarte han mot å fjerne de formelle medvirkningsorganene, og at det ikke lenger skal være mulig å velge instituttledere.

- Hvorfor instituttlederne bør ansettes

Flertallet av ansatte i styret mener det er best at instituttlederne ansettes, skriver styrerepresentantene Kristin Dæhli, Helge Holden (bildet), Anne Kristine Børresen og Magnus Steigedal i et leserinnlegg i UA.

- Energien må hjelpes ut

- Jeg stiller meg til disposisjon for inkvisisjon, sa rektor Torbjørn Digernes til et fullstappet auditorium på Dragvoll tirsdag. Inkvisitorene var i dette tilfellet to forskere med ekspertise på ledelse og organisasjoner.

Møte om medvirkning

NTNUs fagforeninger vil forsikre seg om at også de ansatte får et ord med i laget før framtidige medvirkningsordninger ved instituttene blir vedtatt. Tirsdag 5. februar arrangerer de derfor et åpent møte om temaet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gir ut bok i et forsøk på å rope varsko om endringene i sektoren

Aksel Tjora står som redaktør når akademikere over 22 kapittler skriver om sine bekymringer knyttet til universitetenes fremtid.

9 milliarder fra Horisont 2020 til norsk forskning:

Får 19 mill til å lage verdens minste elektroniske nettverk

Dennis Meier og forskergruppa han leder får en stor pott penger for å lage verdens minste elektroniske nettverk, mens Norge henter hjem stadig mer fra Brussel via Horisont 2020.

- Det er en kald fred i Etiopia

Tirsdag mottok Etiopias statsminister Nobels fredspris i Oslo. Prisen vil legge mer press på statsministeren, tror NTNU- professor Tatek Abebe.